Pålogget bruker:
Guest user (unauthenticated)
 

Åpne forskningsdata ved UiT

I dag tar vi et langt skritt i retning av mer åpen forskning ved UiT.

Bak den formelle tittelen ”Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata ved UiT Norges arktiske universitet”, som ble vedtatt av universitetsstyret i mars i år, ligger planene for et aktivt eierskap til ansattes forskningsdata. Det er dette eierskapet som starter i dag, når vi implementerer prinsippene og retningslinjene. Dette innebærer blant annet at data som er samlet inn av våre forskere, gjøres tilgjengelig for innsyn og for bruk av andre, at de kan deles og siteres, og gjenbrukes for videre forskning. Det er et viktig skritt i retning av åpen vitenskap (Open Science), hvor forskningsresultat, forskningsdata og forskningsaktivitetene i størst mulig grad gjøres åpent tilgjengelig.

Robert Barrett med fugledata
Robert Barrett med en av sine mange notisbøker.
Gjennom UiT Open Research Data blir data tilgjengelig
for andre forskere. 
Foto: Karine Nigar Aarskog

Dette er et fremtidsrettet initiativ, og det bygger på langvarig arbeid ved UiT som er forankret i verdien av økt gjennomsiktighet og kvalitet i forskningen. Tjenestene, så vel som prinsippene og retningslinjene, er utviklet i tett samarbeid mellom forskere, administrasjon og Universitetsbiblioteket, med strategisk forankring i universitetsledelsen.Formålet med UiTs prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata er å avklare ansvar og gi veiledning om hvordan institusjonen og ansatte skal forvalte, dele og bevare forskningsdata. UiT har som hovedregel eierskap til alle forskningsdata generert av ansatte i stilling ved institusjonen. Dette eierskapet må forvaltes i et samarbeid mellom den enkelte forsker og UiT som institusjon, og det er derfor en absolutt nødvendighet at UiT både har operative støttetjenester for forskerne og en tydelig og kommunisert organisering av forvaltningstjenesten.

Med utgangspunkt i behovet som forskerne har for arkivering, deling og sitering av forskningsdata, er det etablert en teknisk løsning, UiT Open Research Data, som gir maksimal synlighet for forskere og andre interesserte. Denne løsningen er et dataarkiv for åpen og fri tilgang til forskningsdata fra UiT Norges arktiske universitet. Alle forskere og studenter ved institusjonen kan arkivere sine forskningsdata der og publisere og dele data med andre. Det publiserte datasettet tildeles en unik identifikasjon (DOI-nummer) tilsvarende det en artikkel får, og informasjon om datasettet blir automatisk distribuert til søketjenester for datasett. Basert på den unike IDen kan datasettet siteres, og dermed bidra til økt oppmerksomhet på forskningen og forsker(ne). Tjenesten støtter Forskningsrådets prinsipp om «åpen som standard» for forskningsdata, og Horizon 2020 (EU) om forskningsdata «as open as possible, as closed as necessary».

Gjennom arbeidet med tjenestene The Tromsø Repository of Language and Linguistics (TROLLing) og UiT Open Research Data har UiT bygget kompetanse på flere områder knyttet til forvaltning av forskningsdata. Spesielt gjelder dette databehandlingsplaner for forskerne, kuratering av forskningsdata og brukerlisens på datasett. Dette kompetansefeltet ivaretas av Universitetsbiblioteket og da primært av deres fagreferenter som har den daglige kontakten med fagmiljøene.

Det er helt avgjørende for å få forskerne til å ta tjenesten i bruk og for at UiTs forvaltning av forskningsdata skal fungere, at forskerne blir gitt nødvendig opplæring og at de har tilgang på kvalifiserte støttetjenester. Jeg oppfordrer ansatte ved UiT til å benytte seg av det brede kurstilbudet som Universitetsbiblioteket har bygget opp over tid, samt orientere seg i Forskningsdataportalen UiT, hvor informasjon om forvaltning av forskningsdata ved institusjonen er samlet.

Eksplosjonen i datagenerering, big data, har endret selve vitenskapen fundamentalt. De store datamengdene kan ikke lenger omsettes til ny kunnskap bare gjennom tolking og formidling på papir. Datasett må koples sammen og gjøres tilgjengelig for prosessering av datamaskiner og i nye, relevante sammenhenger. Det er derfor de nye retningslinjene UiT innfører i dag, er så fremtidsrettet, og det er derfor jeg oppfordrer studenter og ansatte til å gjøre seg kjent med tjenestene og ta imot tilbudene om opplæring.


Forhåndsvis i kontekst: