UiT eies av Kunnskapsdepartementet som gir et tydelig oppdrag og som regelmessig undersøker om vi leverer etter bestillingen. UiT gjør det godt på mange områder, og vi høster ros fra våre eiere. Det er imidlertid områder der vi ikke leverer som forventet, og der vi får tydelig beskjed om å bli bedre. Det gjelder gjennomstrømming av studenter ved mange av våre studier, det gjelder hvor mange publikasjoner som kommer ut fra UiT hvert år og det gjelder fremfor alt UiTs evne til å skaffe ekstern finansiering fra Forskningsrådet og EU. Den sittende regjering ber om avbyråkratisering og har innført årvisse budsjettkutt i den forbindelse.
Slike signaler tar styret i UiT på alvor og ber UiT snu alle steiner for å møte krav og forventninger. Vi har derfor satt i gang flere strategiske endringsprosesser som skal styrke universitetet på disse områdene. Ett av virkemidlene som vurderes, er organiseringen av den faglige aktiviteten (fakultetsstrukturen). Prosessen tar tid. Den ble startet i 2015, og styret skal gjøre endelig vedtak i slutten av juni.
Styret ønsker bedre kvalitet i forskning, undervisning, formidling og innovasjon, og styret ønsker bedre strategisk styringsevne. Det handler om å styrke alle deler av UiT, det handler om å gi forskning og undervisning bedre vilkår. Det handler om å optimalisere støtteapparatet, det handler om å gi ingeniørmiljøet i Narvik, jusmiljøet i Tromsø, idrett, sosial og reiselivsmiljø i Alta, kunstmiljøet og alle de andre miljøene ved UiT enda bedre vilkår.
Slike prosesser og endringer engasjerer. De skaper uro, og de skaper debatt. Jeg mener dette engasjementet utelukkende er en styrke. Vi gleder oss over at folk i nord bryr seg om universitetet og erkjenner hvor viktige fagmiljøene her er for hele landsdelen. Både jusstudiet i Tromsø og ingeniørstudiene i Narvik skal blomstre. Det må vi sørge for sammen, uansett hvilke beslutninger som blir tatt 29. juni.