Velkommen til sommerfest- Vi er samlet for å minne oss selv på at det går ikke så verst for UiT, for å takke hverandre for innsatsen og for å se litt fremover; hva som venter oss etter en velfortjent sommerferie.
Sommerfesten arrangeres på ulike steder på campus Tromsø og kanskje er det slik at sommerfesten også skal holdes på andre campus i UiT i årene fremover. I år har vi valgt dette stedet; amfiet her ved Norges fiskerihøgskole. Vi kan tenke litt tilbake i tid til akademiets røtter og idealer. Vi kan minne hverandre om de klassiske dannelsesidealene og de grunnleggende prinsippene for den frie, uavhengige og nysgjerrighetsdrevne forskningen. Forskningen som skal være grunnlaget for undervisningen og studentenes kunnskapsreise. Forskningen som er grunnlaget for mer kunnskap, mer viten uavhengig av politiske strømninger, fylkesgrenser og regionale interesser.
Perspektivet til et breddeuniversitet som vårt, må være regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi må evne å ha sterke grunnforskningsmiljøer, forskningsprosjekter som har et tverrfaglig fokus, forskningsprosjekt med et anvendt perspektiv. I bygget ved siden av oss, Norges fiskerihøgskole, er forskerne nå involvert i 12 EU-prosjekt. FarFish er det siste tilskuddet, med blant andre Michaela Aschan i en sentral rolle. Dette prosjektet skal gi ny kunnskap som kan bidra til etablering av fremtidsrettede forvaltningskriterier for fiskerier. Kompetansen på fiskeriforvaltning har et lokalt utgangspunkt – det er naturlig at vi i det nordlige Norge er gode på dette – og så kan vi, gjennom FarFish, andre internasjonale samarbeidsprosjekt og vår u-lands-kompetanse, bidra til at denne lokalt forankrede kunnskapen kommer til anvendelse globalt. Det krever topp kvalitet å lykkes i et EU-prosjekt. Konkurransen om forskningsmidlene og talentene er knallhard, og den er internasjonal. Mange av endringene UIT har vært igjennom de siste årene, handler om at vi må ruste oss enda bedre for å vinne i denne internasjonale konkurransen.
Samtidig må vi selvsagt ivareta den viktige rollen vi har i egen region. Derfor kan vi glede oss over tall som viser at de vi utdanner her ved UiT, blir værende i landsdelen og bidrar med verdifull kompetanse i mange sektorer. Et nylig eksempel: Ett år etter endt utdannelse er 88 prosent av sykepleierne fra UiT, i jobb i landsdelen (undersøkelse fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT). 10 år etter endt utdannelse er 82 prosent i landsdelen. Utdanningssted gjør en forskjell. Det er viktig for oss å ha med når vi sammen med UNN jobber for å sikre flere studieplasser til et av velferdsstatens viktigste yrker.
Vi kan også glede oss over gode tall for forskningspublisering. Ferske tall viser at UiT oppnådde 2012,4 publikasjonspoeng i 2016. Det plasserer UiT på fjerdeplass blant universitetene i Norge. Antall publikasjonspoeng ved UiT har økt de siste årene. Det skyldes blant annet at dere har jobbet godt med faglig kvalitet over tid.
Jeg vil spesielt nevne at vi har hatt flere publikasjoner i de meste prestisjetunge tidsskriftene som Nature, Science og The Lancet. Senest for et par uker siden hadde CAGE, vårt senter for fremragende forskning på gasshydrater, klima og miljø, en artikkel i Science, med professor Karin Andreassen som hovedforfatter, om hvordan metan-eksplosjoner har bygd opp massive krater på havbunnen i Nordishavet og de konsekvensene det kan ha hvis metan, som er en potent klimagass, lekker ut.
Jeg vil også gjerne trekke frem modige bidrag i den offentlige debatten. Det kan koste å stikke hodet frem i debatter om vanskelige tema. Det har blant annet jus-professor Øyvind Ravna fått erfare. I et intervju med forskning.no for et par uker siden, forteller han om de reaksjonene han får når han deltar i avisdebatter om samiske rettighetsspørsmål. Noen vil kanskje mene at det er bedre å ikke gi oppmerksomhet til folk som heller bruker "alternative fakta" enn offisiell forskning. Etter Øyvinds syn er det viktige anledninger til å formidle kunnskap. Og han erfarer at det nytter, selv om det koster. Øyvind er et godt eksempel på motet til forskere ved UiT.
I tillegg kan glede oss over 6 nye professorer ved IRS fakultetet i Alta, medarbeidere som har jobbet hardt for kvalifisering og lykkes, vi kan glede oss over en ny SFF til kjemimiljøet, vi kan glede oss over at vi nærmer oss nytt museum, at Kunstfak er instrumentell i UArctic prosjektet World ensemble, at Havrettssatsingen på Jurfak vekker internasjonal oppmerksomhet, at lingvistikk miljøet på HSL er blant de 100 beste i verden, at vår lærerutdanning blir nasjonal standard, at vernepleiermiljøet i Harstad arrangerte vellykket nasjonal konferanse om migrasjon og integrasjon, at den 7. Tromsøundersøkelsen ble vellykket gjennomført og er på statsbudsjettet med en betydelig sum, at ARC er født, at Finnfjordalgene trives og at vi har de 3.og 4. mest publiserende forskere i Norge ved UiT. Vi er i front med open access også når det gjelder forskningsresultater, at IVT miljøet i Narvik leder Nord-Norge an i Norge versjon 4.0; automasjon og digitalisering. At vi utdanner 2700 nye kandidater hvert år og at vi stort sett gleder oss til å gå på jobb. UiT gjør en forskjell og UiT er oss.
Jeg vil bruke denne anledningen til å si spesielt velkommen til dere som er nye medarbeidere ved UIT det siste halve året. Vi har tatt imot 137 nye medarbeidere, og dere er blitt med på et stort lag. Jeg håper dere finner dere vel til rette og får gode forutsetninger for å løfte forskning, utdanning og forskningskommunikasjon mot nye høyder. Dere er med på å være en drivkraft i nord.
I august skal vi også ønske velkommen nye studenter. Søkertallene er meget gode og viser at UiT er et attraktivt lærested. Jeg vet at dere vil ta godt imot de nye studentene og følge dem godt opp.
I forrige uke hadde etatstyringsmøte med Kunnskapsdepartementet, der departementet gir oss tilbakemeldinger og signaler. De skryter av UiT for at vi er ærlige og nøkterne, og at vi er åpne om at vi har utfordringer. Vi har mye og glede oss over, jeg har nevnt bare noen få av de gode resultatene dere bidrar til. Og vi har utfordringer: Vi publiserer ikke like mye som de andre breddeuniversitetene, vi har noen studietilbud med få studenter, vi har utfordringer knyttet til gjennomstrømming i studieprogrammene, vi lykkes ikke så godt som vi burde på konkurransearenaer. Dette er utfordringer som vi må jobbe med sammen.
De endringsprosessene UiT er inne i nå, har som mål å styrke fagmiljøene og kjerneoppgavene ved UiT slik at vi hevder oss bedre i konkurransen. UiT er en fantastisk, spennende, nytenkende og mangfoldig institusjon. Vi er Norges 3. største universitet målt i antall registrerte studenter, vi har virksomhet på 10 steder i en landsdel med store muligheter, og forskere, studenter og administrasjon yter stor og verdifull innsats hver eneste dag. Fremtidens UiT skal ha solid lokal forankring for vårt nasjonale og internasjonale oppdrag. Målet er at Harstad, Narvik, Tromsø og Alta er vertsbyer for et enda sterkere, bedre og mer konkurransedyktig universitet enn i dag.