Kjære alle sammen,
Hjertelig velkommen til det tredje Peter F. Hjort-seminar ved UiT Norges arktiske universitet. I PFHs ånd skal vi realisere målet om å tjene både vitenskapen og folket. Statsministeren ber om mer næringsrelevant forskning og utdanning, flere arbeidsplasser basert på universitetenes aktivitet. Seminaret er en møteplass for næringsliv, kommuner og fagmiljø ved UiT - en møteplass som skal styrke samarbeidet. I dag skal vi dele kunnskap, bygge nettverk og samarbeide for å legge grunnlaget for verdiskaping og innovasjon i og for landsdelen.
Jeg hadde en kronikk om Peter F. Hjort-seminaret i Nordlys på mandag. Der skrev jeg at når vi som representerer UiT, ser oss rundt i landsdelen, så ser vi en pekefinger. Det er en hyggelig pekefinger som understreker betydningen av UiT som en drivkraft i nord. I en verden der alternative fakta har stort spillerom, i en verden som står ansikt til ansikt med gjennomgripende og grunnleggende endringer i klima, teknologi og selvforståelse, som har behov for å vite, forstå og finne løsninger, i en fremtidsrettet region med økende verdiskaping og store muligheter – må universitetet ta ansvar for å finne ny kunnskap og nye løsninger, i erkjennelsen av at kompetanse er nøkkelen til en god fremtid.
Seminaret er også en påminnelse om at dette samfunnsoppdraget ligger i universitetets arvestoff. UiT har alltid lagt vekt på å være i tett dialog med omgivelsene, og når vi har gitt dette seminaret navn etter vår første rektor, er det fordi Peter F. Hjort var en tydelig talsperson for at det nyopprettede universitetet skulle tjene både vitenskapen og folket. Et slikt samfunnsoppdrag stiller krav til åpenhet og tilgjengelighet, og vilje til å møte andre aktører. Samtidig er også universitetet i seg selv en viktig møteplass. Hos oss skal andre kunne ta del i den kunnskapen som skapes på vitenskapelig ansattes egne premisser. Studenter, kandidater og forskere ved UiT kommer fortsatt til å spille en avgjørende rolle for vekst i nord. Men i den videre utviklingen av landsdelen, kommer våre samarbeidspartnere i arbeidslivet til å bli enda viktigere enn før; dere vil, mer enn tidligere, være med på å bestemme hva UiT kommer til å satse på og hvilke ringvirkninger utdanning, forskning, kommunikasjon og innovasjon kan skape. Det er dette samarbeidet og denne samhandling Peter F. Hjort-seminaret handler om.
For at møteplassen skal fungere, må samarbeidet føre til konkrete resultat. Vi har gode eksempler på at det gjør det. Ett av dem er arbeidet med fornybar energi – og etableringen av Arctic Center for Sustainable Energy (ARC)
På Peter F. Hjort-seminaret i fjor var et av temaene «Energi for fremtiden». Blant spørsmålene som ble diskutert var «Hvilke utfordringer og muligheter innebærer energieffektivisering og -gjenvinning for industrien?» «Hvilke strategier og tiltak er både miljøvennlige og lønnsomme?» «Og hvordan kan vi utvikle tettere samarbeid mellom fagmiljøer og industrien innen dette feltet?»
Noen hovedpoeng fra konklusjonen:
I 2016 seminaret ble initiativet til å etablere et senter for fornybar energi ved UiT presentert (av Morten Hald).
I mai 2016 – 2 mnd. etter fjorårets seminar – vedtok universitetsstyret etableringen av Arctic Center for Sustainable Energy (ARC). Det er satt av 110 millioner kroner - til 24 nye stillinger - 8 professorater, hver med en postdoktor og stipendiatstilling tilknyttet.
Målet med satsingen, som involverer både NT-fak, BFE-fak, HSL-fak og IVT-fak, er å levere verdensledende forskning på fagfeltet fornybar energi og håndtering av klimagasser i arktisk klima. Det inngår i strategien for senteretableringen at den faglige innretningen skal utvikles i samspill mellom UiTs fagmiljø, næringsliv og myndighetene – og at senteret skal være aktiv mot eksterne finansieringskilder.
I dag – et år senere – er fornybar energi nok en gang tema på Peter F. Hjort-seminaret – både gjennom plenumforedrag og i en egen arbeidsøkt.
Ved UIT har vi tradisjon for å tenke nytt. Vi er et universitet som har tatt i bruk banebrytende metoder og satt ville ideer ut i livet; fra den første læreplanen i medisin, via nye læringsformer og fleksibel utdanning til dagens verdensledende forskningsmiljø. Jeg tror vi utnytter muligheter og møter utfordringer på en god måte ved å holde levende den pionerånden og den uredde nytenkningen som dette universitetet er grunnlagt på.
Og vi finner den hos dere som er våre samarbeidspartnere. Vi spør oss hvordan vi kan bli en enda viktigere institusjon for å besvare denne regionens behov, for å reagere når noen peker på oss; for å kunne ta et enda større ansvar.
Vi må alltid spørre om vi er godt nok organisert for fremtiden, slik vi nå gjør internt gjennom prosesser som handler om den faglige organiseringen og om campus-organisering. Det kan være mange svar på disse spørsmålene, men det er alltid lov – ja, til og med en plikt – å spørre.
Og vi må alltid spørre hvordan vi kan samarbeide enda bedre, mellom fagområder, mellom sektorer, mellom regioner og institusjoner.
Og i dag spør vi også, på vegne av viktige framtidsutfordringer, hva som skal til for å bli riktig god på:
Svarene må vi finne sammen, det er derfor vi er her i dag. For å tjene både vitenskapen og folket.