Hva er tundra?
Den arktiske tundraen er et av de store landbaserte natursystemene (biomene) på jordkloden. Tundraen finnes der hvor sommerklimaet er for kaldt til at det kan vokse skog – dvs. kaldere enn 10-12 grader i juli.
Slike kalde områder finnes enten over en viss høyde i terrenget sørpå (alpin tundra/høyfjell) eller helt ned til kysten i nordområdene (arktisk tundra).
Mye av den arktiske tundraen har permafrost – dvs. konstant tele i bakken. Men permafrost er ikke et definerende kriterium for arktisk tundra.
Noen steder - som i Finnmark og sør på Grønland - mangler tundraen for det meste permafrost. Derimot er det permafrost i store deler av den nordligste skogen i Sibir og i Nord-Amerika.
Frostprosesser kan skape mye spennende landskap i tundraen.
Foto: Rolf A. Ims
Tundraen utgjør store flate viddepartier nord for
den arktiske skoggrensa.
Foto: Geir Vie
Tegn på permafrost ses ofte i form av slike steinformasjoner på tundraen. Dette forekommer sporadisk i høyereliggende områder på Varangerhalvøya.
Foto: Rolf A. Ims
Avgrensning og soner
Globalt danner den Arktiske tundraen et ganske smalt belte mellom den subarktiske skogen i sør og kysten mot de polare havområdene i nord.
Tundrabeltet er delt i to hovedsoner – høyarktisk og lavarktisk tundra. Grensen mellom de to tundra-sonene går der sommerklimaet er for kaldt for sammenhengende vegetasjon av dvergbusker. Heier dominert av krekling, blåbær og dvergbjørk finnes derfor ikke i høy-Arktis.
Overgangssonen mellom subarktisk skog og lavarktisk tundra er oftest gradvis og kalles skogtundra. Skogtundraen har glisne bestander med lavvokste trær – i Finnmark typisk fjellbjørk.
Den nordligste fjellbjørkeskogen i grensesonen til arktiske tundra kalles skogtundra.
Foto: Geir Vie
Kartet til venstre viser utbredelsen av høyarktisk (rosa), lavarktisk (lys grønn) og subarktisk (grønn) sone. Den arktiske tregrensa (mørkegrønn) skiller lavarktis fra subarktis og krysser Varangerhalvøya.
Kilde: Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP)
Lavarktisk tundra i Finnmark
På det norske fastlandet finnes arktisk tundra bare på halvøyene i Øst-Finnmark. Det største arealet er på Varangerhalvøya, hvor det er lavarktisk tundra.
Vegetasjonen varierer med substrat (jordtype, fuktighet, berggrunn) og høyde over havet. Lavtliggende tundra på næringsrik, fuktig mark langs kysten og i dalene kan ha frodige enger og høye vierkratt.
Høyereliggende og næringsfattige områder har mye hei med en dominans dvergbusker (lyng og lavvokst dvergbjørk).
I høyden er det kaldere, og vegetasjonen er mer
utsatt for vær og vind. Her er det stort sett lyng og dvergbjørk.
Foto: Leif Einar Støvern
Høye vierkratt finnes gjerne i bunnen av de
frodige elvedalene på Varangerhalvøya.
Foto: Geir Vie
De blå områdene på kartet over viser utbredelsen av lavarktisk tundra i Øst-Finnmark. De grønne områdene er skog i overgangssonen (økotonen) mellom arktisk og subarktisk klimasone – den såkalte skogtundraen. Det resterende grå arealet er områder innenfor skogtundra-økotonen som ikke er skog.
Økosystemets næringskjeder og funksjoner
Tundraøkosystemene har flere samflettede næringskjeder - et såkalt næringsnett.
Disse har tre nivåer – planter, planteetere (herbivorer) og kjøttetere/rovdyr (karnivorer/predatorer). Planteveksten, som utgjør primærproduksjonen i næringsnettet, er lav på grunn av den kalde vekstsesongen. Jordsmonnet har mye lagret karbon fordi nedbrytingen av dødt plantemateriale begrenses av lave temperaturer. Tundraen har dermed en viktig rolle i forholdet mellom bundet karbon i jorda og karbonholdige klimagasser i atmosfæren.
Nettverket av næringskjeder (næringsnett) på lavarktisk tundra danner tre nivåer med planter, planteetere og rovdyr. Noen av de landbaserte næringskjedene er også knyttet til marine og limniske (ferskvann) næringskjeder.
Arktiske arter og biologisk mangfold
Tundraen har et lavt antall arter i forhold til de fleste andre økosystemer på kloden. Men det biologiske mangfoldet på tundraen er særegent, fordi mange av artene kun finnes i arktiske eller alpine økosystemer.
På Varangerhalvøya gjelder dette blant annet lemen, fjellrype, fjellrev, fjelljo og snøugle. Noen plantearter som ellers hører til i Arktis, som polarvalmue og kalkarve, finnes her på Varangerhalvøya som den eneste plassen på det norske fastlandet.
Vil du lære mer om forskningen vi gjør på blant annet rype, fjellrev og smågnagere – les videre om våre fokusområder.
Foto: Fjelljo: Rolf A. Ims, fjellryper: Geir Vie, snøugle: Geir Vie, lemen: Rolf A. Ims, polarvalmue: Leif Einar Støvern og fjellrev: Laurent Demongin.
