Fordi mus og lemen er nøkkelarter i økosystemet er det viktig å overvåke hvor mange de er. Til dette bruker vi fotofeller som vi har plassert i de naturtypene disse dyrene liker best både på Jakobselvvidda og i Komagdalen.

Disse fellene tar bilde hver gang en av dem løper fordi slik at vi kan telle hvor mange det er og hvordan disse artene påvirker hverandre. Fellene står ute hele året og fungerer også under snøen på vinteren!

I COAT bruker vi også fotofeller til overvåking av rein og elg, snødekke og plantefenologi.

Med et varmere klima tar busker og trær gradvis over tundraen. Bakkevegetasjon forandres, og dvergbusker som krekling, blåbær, og dvergbjørk vokser inn i områder der de ikke har vært før. Hvor mye kan smågnagere påvirke denne forandringen?

For bedre å kunne forstå smågnagernes rolle i tundraens utvikling under klimaendringene, har vi satt opp bur i studieområdene i Komagdalen og Vestre Jakobselv. I Komagdalen er burene i snøleier, og i Vestre Jakobselv i snøleier, enger og heier.

 Vi overvåker vegetasjonen og sammenligner endringene som skjer innen- og utenfor burene.

I bjørkeskogen overvåkes på tilsvarende måte smågnagernes betydning for gjenvekst av bakkevegetasjon og bærproduksjon etter at lauvmakken har vært på ferde.

Med et varmere klima forventes det at tundraen vil bli utsatt for gjengroing - en prosess som allerede pågår over store deler av Arktis.

Hvordan vil dette påvirke det biologiske mangfoldet og kan beitedyr hindre gjengroing?

I lavarktisk tundra er elvedaler med vierkratt og engvegetasjon viktige for mange beitedyr som elg, rein og rype.

I disse engene og de nærliggende heiene i studieområdet Bergebydalen bruker vi uthegninger for å overvåke hvordan gjengroing utvikler seg i områder med og uten beitedyr.

Uthegninger brukes også til å undersøke hvilken betydning store beitedyr som rein og elg har for skogens evne til å komme tilbake etter lauvmakk-angrep.

Vi bruker store båsfeller for å fange rødrev. Fellene må stå ute lenge, for at reven venner seg til at de er der, og blir mindre redd.

Målet med å fange levende rev er å utstyre de med et GPS-halsbånd som sender oss posisjonene til reven hver 3 time. Dette gir ny og viktig informasjon om bevegelsene og habitatbruken til rødreven i lavarktis. Er det for eksempel de samme revene som ferdes langs kysten og lengre inn på halvøya? Hvor viktig er vierkratt, eller veier og bygninger, for veivalgene til revene inne i fjellet?

Vi har 9 feller, 5 langs hovedveien mellom Vadsø og Smellror, en på Gammerabben og 3 i nærheten Gednjekrysset.

Rypesteggene lager mye lyd på våren, når de passer på territoriet og partneren sin.

Vi har satt ut bokser med små mikrofoner på Jakobselvvidda og i Komagdalen som tar opp denne lyden.

Vi vil utvikle metodikk (algoritmer) som kan skille individer slik at vi kan estimere hvor mange fjellryper og liryper det er i studieområdene våre.

Lytteboksene brukes også til å overvåke mange andre fuglearter slik at endringer i store deler av fuglesamfunnet kan dokumenteres.

Det er stor lokal variasjon i vekstforholdene som plantene opplever. For eksempel er bakketemperatur, jordfuktighet, og lengden av snødekt sesong er veldig forskjellige mellom et snøleie der snølaget er tjukt og ligger lenge og en rabbe nesten uten snødekke. COATs værstasjoner kan ikke beskrive denne store lokale variasjonen, derfor bruker vi små loggere. Disse gir lokal informasjon om bakketemperatur gjennom hele året, samt om når snøen kommer og går. Loggerne skal også brukes for å kalibrere landskaps-/snømodeller som vil drives av observasjoner fra værstasjonene.

Små temperaturloggere benyttes av COAT i de fleste habitater, fra bjørkeskog til høytliggende snøleier i indre deler av Varangerhalvøya.