Erik Røsæg peker i et innlegg i Aftenposten den 15.september på betydningen av at norsk polarforskning får en bred nasjonal plattform. Det er vi enig i. Vi er også enig i at det må være større grad av nasjonalt (og internasjonalt) samarbeid om polarforskningen. En av de svakheter som evalueringen av norsk polarforskning fremhever, er nettopp at det er for lite samarbeid, ikke minst knyttet til deling av data, og evalueringen antyder en manglende tillit mellom ulike institusjoner som driver med polarforskning.
Forskere og studenter kan bli omtalt som sneversynte, introverte og med et sterkt fokus på egne, isolerte problemstillinger. Det kan nok ofte være en riktig beskrivelse, og er egentlig ikke så rart; det krever full dedikasjon å flytte kunnskapsfronten og i noen tilfeller heller ikke et klart fokus på hvilken nytte forskningsfunnet kan ha. Men som universitet, som fellesskap, som summen av innsatsen til mer enn 20 000 mennesker på ti steder i hele landsdelen, har UiT også et bredere utsyn og fokus på samfunnsnytte.
I et oppslag i Aftenposten omtaler NHO det som en ”klar systemsvikt” i norsk høyere utdanning at for mange studerer samfunnsfag og humanistiske fag, som igjen kvalifiserer for jobb først og fremst i offentlig sektor. Det er et eksempel på at det ikke er relevans og kvalitet som styrer høyere utdanning, hevder Kristin Skogen Lund.
Jeg deltok for første gang på Arctic Circle, en årlig konferanse i Reykjavik som setter arktiske tema på dagsorden. Fra UiT deltok minst 3 fagpersoner, 5 master-studenter samt representanter fra uiversitetsledelsen.
On the 12th of May 1926 the Amundsen-Ellsworth-Nobile expedition reached the North Pole with the airship "Norge". This was the first verified trip of any kind to the top of the Globe - a geographical point that many had attempted to reach - often at a tragically high cost.
EN
