Syv grunner til optimisme for norsk lærerutdanning

I Aftenposten 16.8. tar rektor Jon E. Bakke til ordet for å stoppe den nye lærerutdanningen ”før den ødelegger skolen”. I dag har jeg svart i Aftenposten.

Av Jakobsen, Wenche
Postet 24.08.2017 08:00

I år innføres femårig lærerutdanning ved universitet og høgskoler i hele Norge. Ved UiT utviklet og innførte vi en slik utdanning allerede i 2009. Basert på erfaringer fra denne nye lærerutdanningen mener jeg vi kan snu Bakkes syv grunner til pessimisme til optimisme.
1. ”Allmennlæreren forsvinner”. Ja, og det er bra så lenge vi klarer å erstatte denne med en enda bedre lærer. Utgangspunktet for UiTs nye lærerutdanning er norsk lærerutdannings store uløste problem: den riktige kombinasjonen av praksis, fagstudium, fagdidaktikk og pedagogisk teori. I fremtiden vil vi ha større behov for fagkompetanse og spesialisering, og en lærer som kan mye om noen fag, kan være en god erstatning for allmennlæreren som kan litt om mange.
2. ”Faglæreren overtar”. Styrking av fagkompetansen i det enkelte faget, må kombineres med kunnskap om å lære fra seg. I den nye lærerutdanningen er disse elementene satt samme i en helhet og sammenheng som gir læreren den kompetansen Bakke etterlyser.
3. ”Alle framtidige lærere må ha mastergrad”. Det er mange dyktige lærere uten mastergrad. Jeg mener likevel at flere lærere med enda høyere kompetanse er et gode for elevene i skolen. Mastergraden gir økt endrings- og utviklingskompetanse. Lærere med mastergrad vil gi oss en lærerstab som i større grad enn i dag er med på å utvikle norsk skole i en trygg vitenskapelig tradisjon og gi norsk skole mer forskningsbasert undervisning. Og vi bør til og med tenke lengre frem, og ønske oss lærere med doktorgrad, som en egen stillingskategori, i skolen. Det vil løfte statusen til læreryrket ytterligere, gi mer forskningsbasert undervisning, og gjennom kombinerte stillinger i skolen og ved universitetene bringe lærerutdanningen tettere på hverdagen ute i skolene.
4. ”Færre lærere utdannes”. Lærerutdanning er alle utdanningers mor. Jeg har stor tro på fremtidens lærerstudenter og tror ikke at de teoretiske kravene som ligger i en masterutdanning ikke passer eller er unødvendig for å bli en dyktig lærer. En masterutdanning vil heve statusen til læreryrket, og det vil bidra til økt rekruttering på sikt, og til at flere lærere velger å bli i skolen.
5. ”Høyere utdannende lærere betyr dyrere lærere”. Ja, en masterutdannet lærer tjenere mer enn en adjunkt. Vi kan ikke ha en politikk som gir lavt utdannede lærere for å spare penger.
6. ”Større og mer sentraliserte skoler”. Det viktigste i skolepolitikken må være at elevene får lærere som kan sitt fag og hvordan det skal formidles på best mulig måte. Jeg er enig i at den nye lærerutdanningen vil gi utfordringer for kommunene når det gjelder blant annet organisering av undervisning. Lærere med mastergrad vil stille større krav til kommunene. Det blir krevende på kort sikt, men på lang sikt tror jeg det vil bidra til at kommunene blir bedre skoleeiere.
7. ”Spesialpedagogikk ut”. Tilpasset opplæring for hver enkelt elev er et mål. Lærere som kan faget sitt godt, har enda bedre forutsetninger for å tilpasse undervisningen til den enkelte elevens behov.  Gode faglige kunnskaper er en fordel når man skal gi tilpasset opplæring og tidlig innsats når eleven har spesielle behov, enten det er lese- og skriveopplæring eller forståelse for hvordan barn best lærer matematikk eller musikk.
En lengre utdanning vil gi enda bedre lærere og gi en bedre skole. Det må vi ikke frykte. Det fortjener barna våre.