Jobb nok for et helt liv. Tale på sommerfesten

Arbeidsminister Anniken Haugli sa på Dagsnytt 18 på mandag at «Tromsø er en by det er verdt å bo i en liten stund, men ikke resten av livet». Hun kan umulig ha vært her. Hun kan umulig ha møtt dere. Hun kan umulig vite det vi vet.

Av Husebekk, Anne
Postet 23.06.2016 15:53

Rektors sommerfest.jpg

I Nord-Norge opplever vi vekst. Næringslivet går bra. Pilene peker oppover. Samtidig som andre deler av landet opplever økt arbeidsledighet og krevende omstilling, har Nord-Norge et stort behov for mer arbeidskraft. Vi har så mye av det verden trenger - energi; ren, sunn mat; teknologi; velferds- og helseløsninger; frihet og demokrati. Potensialet for videre vekst er stort, og det er større i nord enn i sør. Når dere som representerer næringslivet, får spørsmål om hva som skal til for å realisere dette potensialet, er svaret entydig: Kompetanse.

UiT Norges arktiske universitet har som vår viktigste oppgave å utvikle og levere denne kompetansen. Det har vi gjort i snart femti år, og denne erfaringen viser oss at det viktigste grepet for å øke kompetanse i Nord-Norge ikke er å hente den hit i form av arbeidsledig arbeidskraft sørpå. Nei, vår oppskrift på å sikre at nordnorsk arbeids- og næringsliv har stabil tilgang på høy kompetanse, er å utdanne den her. Svaret på kompetansebehovet i landsdelen er å få flere unge mennesker med talent og ambisjon til å se mulighetene her nord. Det vet vi er en utfordring. Livet i nord er omgitt av myter og fordommer. Som universitet er vi opptatt av å fortelle historiene om mulighetenes landsdel, men det er en oppgave som ikke kan løses av oss alene. Mediene her i byen er for tiden opptatt av å diskutere brøytebiler, fuglefjell og rallkattlia-nostalgi. Jeg tror nok vi må ta regien på disse fortellingene selv. Jeg er derfor glad for initiativet ordføreren i Tromsø har tatt til å definere byens profil og posisjon tydeligere. Vi ser fram til å være med på arbeidet med å forme hovedstaden i Arktis. På samme måte er jeg stolt over at UiT er med på laget når Finnmarksløpet, med utgangspunkt i universitetsbyen Alta, løfter store idrettsprestasjoner ispedd teknologi, kultur og kompetanse for et nasjonalt og internasjonalt publikum; at vi er med på laget når Vinterfestuka  og Teknologifestivalen i universitetsbyen Narvik setter dagsorden; at vi er med på laget når Riddu Riddu-festivalen i Kåfjord bærer fram urfolkskultur- og politikk; at vi er med på laget når Festspillene i Nord-Norge, styrt fra universitetsbyen Harstad, i 2017 trommer sammen til pan-arktisk kulturtoppmøte.

På sommerfesten for ett år siden var vi midt i krevende fusjonsforhandlinger. Nå har UiT og høgskolene i Harstad og Narvik levd sammen som ett universitet siden 1. januar. Vi er nå til stede på 10 steder i hele landsdelen.  Vi har et bredere og bedre tilbud til studenter, mer robuste forskningsmiljø og en styrket kontaktflate med arbeids- og næringslivet rundt oss. Dette gjør oss i stand til å være enda mer relevant, ha høyere kvalitet i utdanning og forskning og stå sterkere i den internasjonale konkurransen om talenter og forskningsmidler. Det er flere forskere ved UiT som søker midler fra EU, og vår forskere tar på seg større og mer ledende roller i prosjektene de søker på. Vi er med i 14 prosjekt under det store forskningsprogrammet til EU, Horizon 2020, og har nest høyest suksessrate av de norske universitetene. Også på utdanningssidene gir fusjonene viktige bidrag: Universitetsstyret har nettopp vedtatt en ny ordning ved UiT som skal gi undervisningen høyere status. Meritteringsordningen er utviklet i nært samarbeid med NTNU. Jeg er stolt over at UiT går foran også på dette området. Fokuset på undervisningskvalitet er et eksempel på at vi tar med oss det beste fra høgskoletradisjonen i det fusjonerte unvieristetet. Det er ikke tilfeldig at vi har ett Senter for fremragende utdanning på lærerutdanning, og at vi nå er med i neste utlysing med et senter for helsefagene.

Løsningene på vår tids utfordringer kommer vi til å finne i skjæringspunktet mellom ulike fag, mellom ulike sektorer og mellom ulike aktører. UiT Norges arktiske universitet har derfor en strategi som krever at ulike fagmiljø samarbeider tettere enn i dag, og at vi som universitet samhandler enda tettere enn i dag med arbeids- og næringslivet rundt oss.

Et eksempel på dette er arbeidet med å etablere et kompetansesenter for byggnæringa. Her arbeider fagmiljøene innenfor teknologi og ingeniørvitenskap i Narvik og Alta med bygg- og anleggsbransjen om utvikling av landsdelens største næring. Arbeidet ledes fra UiT i Narvik.

Et annet eksempel er satsingen på å bygge opp et fagmiljø innenfor fornybar energi. Vi investerer nå i oppbyggingen av et senter for fornybar energi og håndtering av klimagasser. Dette er vårt svar på de store utfordringer og omveltninger som ligger i skiftet fra fossile energikilder til fornybar energi, og er UiTs innsats til den globale energidugnaden lansert i forbindelse med klimatoppmøtet i Paris i 2015. Det nye sentret er tverrfaglig, og kunnskap fra både samfunnsfag, naturvitenskap og teknologi skal bidra til en grønn omstilling i samfunnet. Vi kommer nærmere tilbake til det om noen minutter.

Samarbeid med arbeids- og næringslivet er nøkler til suksess i disse og andre satsinger. Vi forventer at dere som representerer virksomheter i Nord-Norge, er med og legger premissene for vårt faglige arbeid.

I disse dager uteksaminerer vi flere tusen nye kandidater. Jeg vil trekke frem to av dem. Fredrik Vaeng Røtnes er et fantastisk matematikk-talent. Hilde Hexeberg Tørnblad er en engasjert og dyktig jus-student. Fredrik skal begynne master-studier ved Cambridge, og Hilde skal ta master ved Asias beste univeristet, Singapore. Dette er mulig fordi de har gjort seg fortjent til stipend fra Aker Scholarship, som dekker alle deres utgifter i forbindelse med studiene. Fredrik og Hilde får leve ut store drømmer og høye ambisjoner med UiT som utgangspunkt.

Jeg er stolt av de mange ansatte og studentene som har bidratt sterkt og godt i de fusjonene vi har gjennomført. Det har vært krevende og givende prosesser. Vi har gått foran og vært en foregangsinstitusjon i vår sektor. Tusen takk til dere alle. Vi kommer til å trenge innsikten og innsatsen deres også fremover, i nye prosesser. I september skal styret ta stilling til hvilken ledelsesmodell universitetet skal ha, og i oktober starter arbeidet med å vurdere den faglige organiseringen. Samtidig skal vi innfri klare forventninger om effektivisering og digitalisering og nå mål om kvalitet på internasjonalt nivå.

Semesteret starter 16. august med åpninger i Tromsø og de andre universitetsbyene i Nord-Norge hele den uken. Vi gleder oss til å ta imot flere tusen nye studenter som om noen år skal fylle viktige kompetansearbeidsplasser. Jeg ber dere ta godt imot dem, om å være godt vertskap, og å arbeide sammen for å gjøre Tromsø Alta, Harstad, Narvik til gode studentbyer. Vi vil at de skal trives her, og vi vil at de skal bli her. For det er, i motsetning til det arbeidsministeren tror, utfordringer og muligheter nok for et helt liv i nord.