UiT og Nord universitet har ambisjoner om å bidra enda sterkere til positiv utvikling i nord

Det finnes om lag 9.000 universitet i verden. To av dem er i vår nordlige landsdel. Det er det grunn til å være stolt av.

Av Husebekk, Anne
Postet 13.04.2016 10:46

Av

Anne Husebekk
rektor, UiT

og

Bjørn Olsen
rektor, Nord univeristet 

Universitetene og de tidligere høgskolene har forandret vår nordlige landsdel. Vi har bidratt til å øke kompetansen i arbeidsstyrken i nord og å styrke kunnskapen i landsdelen. Bare på 2000-tallet har andelen av arbeidsstyrken i nord som har fullført høyere utdanning, økt fra 17 til mer enn 25 prosent. Kunnskapen fra universitetene og høgskolene har bidratt til forståelse av hvilke ressurser landsdelen har, og hvordan landsdelen kan bidra til nasjonal vekst. Det har gitt identitet og stolthet, og på veien gitt nye muligheter for arbeids- og næringslivet. For første gang er det større økonomisk vekst i nord enn i sør.

Veksten i nord kommer til å fortsette. Studenter, kandidater og forskere ved våre institusjoner kommer fortsatt til å spille en avgjørende rolle i denne veksten.

Nasjonalt og internasjonalt finnes det ulike typer universitet og kunnskapsinstitusjoner. I Norge finnes det klassiske breddeuniversitet, nye universitet og ulike typer høgskoler. I de senere årene har noen høgskoler fått universitetsstatus gjennom faglig utvikling som svarer på nasjonale krav og standarder. De nordnorske universitetene UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet representerer ulike tradisjoner og er resultat av ulike prosesser. Samtidig er vi forent i et felles engasjement for de regionene – og den landsdelen – vi er en del av. Det er et gode for de nordlige fylkene og næringslivet i regionen, at vi er to universitet med ulik profil som kan utfylle hverandre og samarbeide.

For to år siden fikk vi et oppdrag fra kunnskapsministeren: Hvordan kan vi gjennom fusjoner heve kvaliteten i norske fagmiljø, og hvordan kan vi styrke Norge og norske miljø i konkurransen mot resten av verden om forskningsmidler, talent og prosjekt? Oppdraget ga oss anledning til å heve blikket og utforske hvilke grep vi i vår nordlige landsdel burde ta for å svare på utfordringene universitetssektoren står overfor.

Denne prosessen har vist at universitetene og høgskolene i vår nordlige landsdel har evnet å finne gode løsninger som gjør at vi i nord kan nå opp i konkurransen med andre nasjonale og internasjonale utdannings- og forskningsinstitusjoner om ressurser, forskningsmidler, studenter og ansatte. Og samtidig være en likeverdig partner i samarbeid om de store globale utfordringene. Vi står nå midt oppe i krevende sammenslåingsprosesser. UiT Norges arktiske universitet har fusjonert med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik. Nord universitet har fusjonert med Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Begge fusjonene krysser fylkesgrenser. Begge universitetene har virksomhet flere steder med store geografiske avstander. Vi mener at arbeidet med strukturendringene i høyere utdanning og forskning viser at vi tar samfunnsoppdraget på alvor, og at vi strekker oss langt for å få til gode samarbeidsarenaer til beste for hele landsdelen.  Hvis vi skal utvikle det nordlige Norge som en av de virkelig interessante regionene for investeringer, arbeid og kompetanseutvikling, må vi arbeide sammen og ha respekt for hverandres egenart.

Vi må få til det gode faglige samarbeidet mellom våre to universitet som styrker fagmiljøene .

Vi kan konstatere at en landsdel med store naturressurser, global interesse og betydelig relevans for sentrale problemstillinger som klima, helse, mat og energi, er et godt omland for de to universitetene. Tilgang på kompetent arbeidskraft og lokale kompetansemiljø er avgjørende for å ta ut potensialet i regionen. De to universitetene har også en faglig profil som kan sikre en god rekruttering av studenter og talent fra resten av Norge. Vi har også et godt utgangspunkt for å videreutvikle studier, studiemiljø og fagmiljø som er vinnere på den internasjonale arenaen.

Landsdelens høyere utdanningsinstitusjoner har vært en suksess. Mye av grunnlaget for at nordområdene i dag er en region i vekst, er at vi har utdannet høykompetent arbeidskraft til det kunnskapsbaserte arbeidslivet som nå drar utviklingen. De framtidsbildene som tegnes av regionens betydning for verdiskaping og velferdsutvikling i nasjonen, gir mange muligheter. Samtidig står vi overfor endringsutfordringer som kun kan løses med økt kompetanse og kunnskapsutvikling. Dette vil kreve at de to universitetene blir gitt rammebetingelser som sikrer at det er samsvar mellom forventningene og mulighetene til å levere den forskningen og de utdanningene nasjonen trenger.

UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet har ambisjoner om å bidra enda sterkere til denne positive utviklingen. En videre utvikling av de to universitetene vil måtte bygge på gode faglige premisser: Vi må få til det gode faglige samarbeidet mellom våre to universitet som styrker fagmiljøene over tid, og som sikrer større strategisk handlingsrom og økt konkurransekraft. Dette må skje med respekt for hverandres egenart og autonomi.  Og så må vi i felleskap legge til rette for et nært og godt samarbeid mellom universitetene og det arbeids- og næringslivet vi har rundt oss.


Publisert som kronikk i blant annet Nordlys 12. april 2016. Lenke til origianlartikkelen.