Biologi, klima og miljø

Spesialiserer seg på arktiske dyr

 

Elisabeth Hansen har alltid vært glad i dyr, og visste tidlig at det var noe hun ville jobbe med når hun ble eldre. Hun valgte ikke veterinær, som de fleste andre, men tok en litt annen retning for å få jobbe med arktiske dyr.   

Elisabeth har vokst opp med dyr rundt seg på Vengsøya, litt utenfor Tromsø, og har alltid visst at hun ville jobbe med dyr. Hun var glad i realfag på skolen, og var tidlig innom tanken på å bli veterinær. Veterinærstudiet krever veldig høye karakterer, så hun begynte etter hvert å se etter andre retninger hvor hun kunne jobbe med dyr generelt og samtidig bruke realfagene.

Siden hun hadde biologi på videregående fant hun ut at hun ville studere noe innenfor biologi, og etter å ha sett litt på ulike biologistudier valgte Elisabeth til slutt biologi, klima og miljø ved UiT Norges arktiske universitet.

- Det som er spesielt med utdanningen her, er at det er fokus på nordområdene og arktisk biologi. Vi får lære om og jobbe med store, arktiske dyr og marine dyr.

Alle burde dra på utveksling

Studiet er bygd opp med fastsatte fag de to første årene i bacheloren. Tredje året kan du velge å fordype deg i de valgemnene du selv vil, eller dra på utveksling.

Selv dro Elisabeth på utveksling til Tasmania i et halvt år. Å dra på utveksling er noe hun anbefaler alle som begynner å studere.

- Jeg dro til Bali for å studere før jeg begynte på UiT, og bestemte meg allerede da for at jeg skulle på utveksling i løpet av studiet mitt. Man får for eksempel gode engelskkunnskaper som man har god nytte av videre i studiet, også ser det jo veldig bra ut på CV-en at man har reist.

På tokt til Grønland

Studiehverdagen er varierende, og selv om det er mye lesing og teori vil ikke Elisabeth kalle det for et særlig teoretisk studie.

- Vi har mange kollokviegrupper og seminarer til alle fagene. Det er som regel valgfritt, men jeg liker å få med meg de fleste. Det gjør ofte stoffet litt enklere å forstå.

Kollokviegrupper er studiegrupper hvor man går sammen med de andre i klassen for å løse oppgaver og gå gjennom stoffet før eller etter forelesningene. Seminarer er undervisning hvor man går gjennom pensum eller oppgaver som man har hatt på forelesning, ofte undervist av en foreleser eller siste års student.

De har også mye laboratorie-arbeid, og hvert semester er det lagt opp til at studentene får dra på tokt.

- I år fikk vi være med til Vestisen på Grønland. Vi studerte selene, og var sammen med et forskerteam som satellittmerket 26 sel. Vi fikk hjelpe til med merkingen, og hadde i tillegg vår egen undervisning på båten.

Kan banke på døra til foreleseren

På campus i Tromsø har de forskningsdyr som moskus, sel, reinsdyr og rype på avdeling for arktisk biologi. Der får de omvisning når de har relevante fag og får komme tett på dyrene de leser om i pensum.

Biologikullene er ikke så store, de blir derfor sammensveisede klasser og får tett dialog og oppfølging fra professorer og veiledere.

- Det er bare å ringe eller gå og banke på døra. Det er veldig uformelt, og nesten som å gå på videregående, smiler Elisabeth.  

Nærhet til de fremtidige jobbene

Nærheten til det arktiske fokuset, og mange av organisasjonene som jobber med det er noe av det Elisabeth synes er en fordel med å studere ved UiT.

- Bare et steinkast unna UiT finnes noen av de store organisasjonene innenfor arktisk og marin biologi. Forskningen deres er blant det fremste i verden, og de er lett tilgjengelig bare man viser initiativ.

Hun går siste året på bacheloren, men har allerede kontakt med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) som har skaffet henne et masterprosjekt. Hun har bestemt seg for å ta master i arktisk dyrefysiologi, og skal skrive om havørn og miljøgifter.

- Jeg har veldig lyst til å jobbe som forsker når jeg er ferdig utdannet, forteller Elisabeth engasjert.

Akkurat hvor og hva hun ender opp med er hun ikke sikker på, men hun er trygg på at mulighetene er store med så mange potensielle arbeidsgivere nesten vegg i vegg med UiT.

Ansvarlig for siden: Sandra Anita Tønne
Sist endret: 22.02.2018 13.21