SPL-6300 Forskningsbasert stedsutvikling, teori og metode - 20 stp

Emnet er teoretisk med innføring i teori og vitenskapelige perspektiver.

Emnet kan tas som enkeltemne.

Opptakskrav: Opptak på masternivå.

Anbefalte forkunnskaper : Gode ferdigheter i bruk av PC og gode leseferdigheter i engelsk i tillegg til norsk.

Fokus legges på nyere utvikling av teori omkring hva et sted er og på de komplekse prosessene i steders utvikling. Hvilke forhold bidrar i konstituering av steder? Hvordan tilnærmer forskere og planleggere seg sted og stedsutvikling? Begrepet blir behandlet i følgende perspektiver:

Det første vil berøre mer tradisjonelle tilnærminger som vi kjenner dem bl.a. innen fysisk planlegging ("location"). Det andre dreier seg om hvordan et sted er sosialt konstituert og organisert ("local"). Her vil vi også fokusere på de historiske og nåtidige sammenhengene mellom sosiale og økonomiske forhold og bio-fysiske strukturer. Det tredje dreier seg om sted i fenomenologisk forstand, dvs. en subjektiv, fortolkende, meningsbærende og eksistensiell forståelse, også knyttet til tilhørighet og identitet ("sense of place")

Denne tredelingen gir en teoretisk struktur for studiet, men også en metodologisk ramme som studentene skal få inn i starten. Forhold mellom aktør og struktur står sentralt. Aktørene er involvert i felt og studentene skal forstå feltanalyse som basis for empirisk utforskning av hvordan steder konstitueres og endres.

Når det gjelder næringsutvikling vil vi gi en innføring i hvordan omstilling skaper endringer i hele lokalsamfunn og hvilke handlingsmuligheter lokalsamfunn har til å påvirke slike omstillingsprosesser. Studentene skal også få kjennskap til forhold som har med økonomisk og kulturell globalisering i forhold til det lokale. Likeledes skal de kjenne teori om endrede produksjonsmåter, industrielle distrikt osv.

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:

• om vitenskapsteori og sentrale samfunnsvitenskapelige begreper som er aktuelle i forhold til det å forstå sted som fenomen og flerdimensjonalt begrep, og i forhold til stedsanalyser, stedsutvikling- og forskning.
• om de komplekse prosesser som bidrar til konstituering av steder og hvordan aktører og strukturer inngår i dette

Ferdigheter:

• evne til å reflektere over stedsutvikling ut fra både teoretisk og erfaringsbasert kunnskap, og anvende ny innsikt i praksis
• evne til å utforme problemstillinger og prosjekter som både er basert på analyser av steders utviklingshistorie, dagens situasjon og som samtidig er plan- og utviklingsrettet.

Kompetanse:

• kunne utforme, analysere og utrede problemstillinger i forbindelse med stedsutvikling
• kunne bruke stedsutviklingsteori i forbindelse med stedplanlegging og utvikling
• kunne bidra til bedre kommunikasjon i stedsutviklingsprosjekter ut fra en flersidig teoretisk forankret forståelse av hva stedsutvikling kan være

Læringsformer og aktiviteter

• Fysisk samling på Universitetet i Tromsø med gruppearbeid, forelesninger og øving på PC-lab: 2 samlinger à 2 dager.
• Nettsamlinger (bruk av Fronter og Illuminator): Min. 3 samlinger à 1-4 timer
• Forelesninger på nett (web-tv-opptak) og i samlinger: Min. 18 forelesninger à ¿-1timer (nettmøte etter og i forbindelse med forelesninger er ikke medregnet)
• Film og forelesninger fra eksterne bidragsytere. 2 à 1 time.
• Oppgaver og aktiviteter bygger på undervisning som publiseres sekvensielt.
  

Kvalitetssikring av emnet: Det vil bli kvalitetssikring av emnet gjennom dialog med studentene ved oppstart av emnet og underveis, samt student- og faglærerevaluering ved avslutning av emnet.
Tidspunkt: Studiet tilbys over ett semester 1 gang i løpet av studieprogramperioden.

Arbeidskrav:
Undervisningen er mappebasert med obligatoriske arbeidskrav i arbeidsmappen, hvorav et utvalg skal inngå i eksamensmappen (jfr. punktet ¿Eksamen og vurdering¿):

Studentene må følge en oppsatt plan for innleveringer basert på arbeidskrav gjennom hele studieperioden. Disse oppgavene skal skrives enten individuelt eller sammen med andre studenter.

Gjennom studieperioden skal studentene levere fem arbeidskrav (tekster).

Den første teksten skal beskrive temaet og stedet studenten ønsker å arbeide med under studiet og i masteroppgaven. De andre fire tekstene blir knyttet til undervisningens innhold som er delt i fire enheter:

• Introduksjon
• Vitenskapsteori
• Sted som fysiske strukturer
• Sted som sosial konstruksjon
• Sted og identitet

Alle oppgaver i arbeidsmappen må godkjennes av faglærer.

Eksamen:
Fra arbeidsmappen (jfr. punktet ¿Arbeidskrav¿) skal tre arbeider inngå i eksamensmappen som danner grunnlag for endelig vurdering. De tre arbeidene som skal velges ut i samråd med faglærer, vurderes samlet og teller likt.

Det arrangeres ordinær mappebasert eksamen kun i det semesteret det er undervisning. Karakterskala fra A-E for bestått, og F for ikke bestått.
Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F.

De 3 utvalgte eksamensarbeidene leveres senest innen 2 uker før studieperiodens avlutning.

Introduksjon

• Miljøverndepartementet (1993): Stedsanalyser - Innhold og gjennomføring: Veileder. T-986. Se fotnote med diverse andre anbefalte veiledere. (50 s.)
• Miljøverndepartementet (2009): Planlegging etter Plan- og bygningsloven. (20 s.)
• Røe, Per Gunner 2010: Kap. 18. Hvordan forstå et sted? Om en sosiokulturell stedsanalyse. I: Dag Albun et al (red.) 2010: Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Universitetsforlaget. ( 18 s)
• Hansen, Jens Chr. & Selstad, Tor 1999: Kap. 2 - Globale drivkrefter i omstillingsprosessen (s.26 ¿ 46). I: Regional omstilling ¿ strukturbestemt eller styrbar? Universitetsforlaget, Pensumtjeneste. ( 20s)
• Nyseth, Torill & Granås, Brynhild 2007: Flerfaglig stedsforståelse i analyse av lokale transformasjonsprosesser. I: Nyseth et.al. (red.) Kap. 11 - I disiplinenes grenseland. Fagbokforlaget ( 12s)
• Gunnerud Berg, Nina, Britt Dale, Hans K. Lysgård og Anders Løfgren (red). 2004 Mennesker, steder og regionale endringer. Trondheim: Tapir forlag. Norges Forskningsråd. Kap. 1-4 (9-13), 6 (17-26), 8-9 (119-152) (49 s)
• Annika Agger 2007: Kap. 2. Kommunikativ planlægningsteori - nye idealer for borgernes rolle i planleægningen. I: Jensen, Anne m.fl. (red.) 2007: Planlægning i teori og praksis - et tværfaglilgt perspektiv. Roskilde Universitetsforlag. (31-45) (15 s.)
• Lillevoll, Tor Arne: GIS som redskap for tverrfaglighet i samfunnsplanlegging. Kap. 13 i: I disiplinenes grenseland. Tverrfaglighet i teori og praksis. Red. T. Nyseth, S. Jentoft, A. Førde, J.O. Bærenholdt. Fagbokforlaget. 2007. (Finnes elektronisk i arkivet i Fronter?) (16 s.)
• Jentoft, Svein 2004: Institutions in fisheries: what they are, what they do, and how they change. Marine Policy. Volume 28, Issue 2. (Finnes på nett) (137¿149) (12 s.)

• Jentoft, Svein m.fl. (red.) 2011. Hvor går Nord-Norge. Tidsbilder fra en landsdel i endring. Orkana Akademisk.

- Aarsæther, N. og T. Nyseth: Kap. 4. Liv laga? Stedsutvikling og stedsstrategier i nord. (12 s.)

- Meløe, Jakob (1995): Kap. 5. Steder.. (13 s.) (25 s.)

Til sammen 237 sider

Vitenskapsteori:

• Hansen, Frank & Simonsen, Kirsten 2004: Geografiens videnskapsteori ¿ en introducerende diskussion. (196 s)

• Fuglsang, Lars & Olsen, Poul B. (red.): Videnskapsteori på tværs af fagkulturer og paradigmer i samfunsvidenskaberne. 2005:

- L. Fuglesang og P. Bitsch Olsen: Introduktion (7-32, 42-49, 34 s.)

- Jacob Dahl Rendtorff: Kap. 8. Fænomenologiens og dens betydning (278-307, 29 s.).

- Højberg, Henriette: Kap. 9, Hermeneutikk (side 309-348, 39 s.).

- L. Fuglsang: Kap. 12. Aktør-netværksteori eller tingenes sociologi (417-442, 25 s.)

- K. Aagaard Nielsen: Kap. 15. Aktionsforskningens videnskabsteori (517-544, 27 s.). ( 86 s)

• Aase, Tor Halvdan & Erik Fossåskaret (red) 2007: Skapte virkeligheter - Om produksjon og tolkning av kvalitative data. Universitetsforlaget:

- Kap. 2 Vitenskapteoretisk basis for kvalitative metoder ( 44-60, 17 s.).

- Kap. 5 Tolkning av kategorier. (142-171, 30 s.)

- Kap. 6 Semiotikk for samfunnsvitere (111-171, 60 s.)

(Gammel 1997-utgave BYTTES UT MED 2007-utgave og tilføres fleire kapitler) (107 s.)

Til sammen 389 sider

Sted som Location/fysiske strukturer

• Aspen, Jonny (red.) 2005: By og byliv i endring. Studier av byrom og handlingsrom i Oslo:

- Aspen, Jonny 2005: Gentrifisering som kulturell diskurs. (121 ¿ 152= 31 s)

- Ellefsen, Karl Otto, 2005: Studier av byens fysiske transformasjon ¿ Oslos arkitektur i endring. (53 ¿ 86=33 s)

- Robbins, Edward, 2005: Byens transformasjon. (27 ¿ 52= 25 s)

- Bergsli, H. 2005 Entreprenørskapspolitikk og byutvikling, (87-121 = 34 s)

- Sæter, Oddrun 2005 Det nye sosiale og symbolske bylandskapet. (153-177= 24 s)

- Ruud, Marit E. Grønland 2005 byfornyelse og lokale diskurser. (251-273=22 s)

(169 s.)

• Aarsæther m.fl. (red) 2012: Utfordringer for norsk planlegging. Høyskoleforlaget:

- Aarsæther, Nils: Kap. 2 - Planlegging som handlingstype (26-48).

- Fallet, E & L. Saglie: Kap. 5 - Kommunal arealplanlegginga (85-100).

- Pløger, Jan: Kap. 14 - Planlegging, kunnskap og makt (256-271). (55 s.)

• Arne Isaksen m.fl. (red) 2008: Innovasjoner i norske næringer - et geografisk perspektiv. Fagbokforflaget.

- Sæther, B., A. Isaksen & A. Karlsen: Regional innovasjon - En introduksjon

- Isaksen, A. & B. Asheim: Kap. 1. Den regionale dimensjonen ved innovasjoner. (23 s.)

• Uglevik Larsen, Stein 2006 (red.): Teori og metode i geografi. Fagbokforlaget:

- Lundqvist, J.: Kap. 4. Sentralstedsteorien. Strategisk plassering av byer i landskapet. (8 s.)

- Holt-Jensen, A.: Kap. 8. Vidal de la Blache¿s regionalgeografiske modell. Om hvorfor regioner aldri blir like. (23 s.)

- Dale, B.: Kap. 9. Restruktureringstesen (Doreen Massey). Krefter som påvirker romlig arbeidsdeling og regional ulikhet. (15 s.)

- Fløysand, A.: Kap. 14. Hägerstrands tidsgeografi. Arealet og tidens begrensning på menneskets handlingsvalg. (12 s.)

(77 s.)

Til sammen 324 sider

Sted som sosial konstruksjon

• Granås, Brynhild 2012: Det gjenstridige mangfoldet. Bak slagord og overskrifter i nordlig byutvikling.Avhandling for phd. UiT ( 60 s)
• Massey, Doreen 1997: En global stedsforståelse. I: Aspen, Jonny & John Pløger (red.) På Sporet av byen. Lesninger av senmoderne byliv. Oslo: Spartacus forlag (s.306-318) ISBN 82-430-0087-9 (12 s.)
• Lyngstad, R. 2000: Regimeteori på norsk. Ei drøfting av regimeteori og forståinga av makt og innverknad i norske kommunar. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, (467-493) ( 26 s)
• Nyseth, Torill & Aarsæther, Nils 2002: Nærdemokrati ¿ Teori og praksis. Oslo: Det norske samlaget. Side 27 - 62 ( 35 s)
• Skogheim, Ragnhild & Røe, Per Gunnar 2003: Makt og meningsdannelse i byutviklingen. I: Nordisk arkitekturforskning 2003, no.3 side 35 ¿ 42 ( 7 s)

Til sammen 140 sider

Sted og Identitet

• Thuen, Trond (red.) 2003: Sted og Tilhørighet. Kulturstudier Nr. 27. Bergen: Høyskoleforlaget AS

- Trond Thuen: Steder, grenser, tilhørigheter. (27 s)

- Trond Thuen: Stedets identitet. (18 s.)

- Agnete Wiborg: Den flertydige lokale tilhørighet. (26 s.)

- Gry Paulgaard: Ungdom, sted og tilhørighet. (25 s) (96 s.)

Til sammen 96 sider

PENSUM TOTALT Totalt 1186 sider