Kunsthistorie - bachelor

Kunsthistorie forandrer seg med tiden og er et fag som omfatter mye. Det er lenge siden kunsthistorie bare handlet om ‘det skjønne’, om stilepoker og finkultur. I dag omfatter faget alt fra brukskunst og populærkultur til kunstpolitikk. Selv om kunsten fremdeles finner form i marmor og på lerret, blir den i samtida til gjennom helt andre materialer og teknologier, som performance, multimediale uttrykk og sosiale relasjoner.

De anbefalte emnepakkene for bachelor i kunsthistorie gir deg muligheten til å utforske ulike perspektiver som styrker både faglig kompetanse og yrkesrelevans. Du kan fordype deg i samisk og kvensk kultur, religion eller arkeologi for å forstå kulturarv, natur og urfolk, og hvordan dette påvirker kunst og samfunn. Emnepakker som bærekraft, samfunnsplanlegging og etnografi gir innsikt i moderne utfordringer som bærekraft, kulturforskjeller og demokratisk planlegging, og er relevante for arbeid innen offentlig forvaltning, museer og kultursektoren. Filosofi og litteratur åpner for refleksjon rundt etikk, estetikk og fortellinger, mens bibliotek- og mediefag gir praktiske ferdigheter innen digitalisering og dokumentasjon. Historie og kulturarv gir en dypere forståelse av kunstens historiske kontekst og dens rolle i samtiden. Disse pakkene er nøye utvalgt for å gi deg en bred og anvendelig kompetanse, enten du ønsker å jobbe som kurator, kulturformidler, lærer eller i offentlig forvaltning.

Gjennom bachelorstudiet i kunsthistorie opparbeider du deg en solid forståelse av billedkunst, kunsthåndverk og arkitektur, med særlig vekt på kunst- og arkitekturhistorie fra antikken til i dag. Kunsthistoriefaget ser også ut over kunsten i det sentrale Europa, og ved UiT tilbys emner med ærlig vekt på kunst og arkitektur i nordområdene. Undervisningen preges av faggruppens forskningsinteresser innen arkitektur, fotograti, postkolonial teori, miljøhumaniora, urfolkskunst og -metodologi.

Du vil få innsikt i fagets sentrale begreper, metoder og teorier, og lære hvordan disse kan anvendes i både forskning og formidling. Det legges stor vekt på øvelser i beskrivelse og selvstendig analyse av kunstverk.

Du får også innblikk i institusjonaliseringen av kunstlivet, så som museet, akademiet, juryen, utstillingen og kunstkritikken, og utviklingen av kunsthistorie som et akademisk fag i moderne tid.

Undervisningen består hovedsakelig av forelesning, seminar, og lokalt feltarbeid. To av de obligatoriske emnene er nettbaserte, der all undervisning (inkludert forelesninger, gruppearbeid og seminarer) foregår på nett og all undervisningsmateriell ligger tilgjengelig på læringsplattformen (Canvas). I alle emner strømmes klasseromsundervisning (i Teams).

De fleste emner har obligatoriske arbeidskrav som må bestås før du kan avlegge eksamen. Dette kan for eksempel være skriftlige innleveringer, muntlige presentasjoner og mindre prosjekter, enten individuell eller i gruppe. Eksamensformen kan variere fra emne til emne, men hjemmeeksamen er den mest brukte varianten. Eksamensform og arbeidskrav er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelser.

For vurdering av eksamen benyttes en karakterskala med fem trinn fra A-E for bestått eksamen, og F for ikke bestått. Mulighetene for kontinuasjonseksamen blir beskrevet i de enkelte emnebeskrivelser.

Undervisningsspråket er norsk. Deler av pensumlitteraturen er på engelsk.

Eksamensbesvarelser leveres på norsk, et annet skandinavisk språk eller på engelsk.

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer. Det vil også utvide din personlige og faglige horisont.

Utvekslingsoppholdet kan være på ett eller et halvt år. Det tilrettelegges for utvekslingsopphold 3. semester (høst) med eventuell forlengelse i 4. semester (vår).

Vi tar forbehold om hvilke emner det utenlandske universitetet kan tilby. Før utreise må du ha en forhåndsgodkjenning, det vil si at faglærer hjelper deg å velge emner som skal godkjennes som del av studiet. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.

Blant UiTs mange utvekslingsavtaler har Kunsthistorie egne avtaler med:

• Københavns Universitet, Danmark
• Universitetet i Freiburg, Tyskland
• Gettysburg College, Pennsylvania, USA
• Det norske institutt i Roma, Italia
• Det norske institutt i Athen, Hellas

Det kan være mulig å benytte seg av andre utvekslingsavtaler ved UiT. UiT og HSL-fakultetet har flere åpne avtaler med universiteter verden rundt.

Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret: 1. september/høstsemesteret 1. februar

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på universitetets sider om utveksling. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, kontakt
fakultetskontakt/utvekslingsveileder for ditt studieprogram/fagområde

Med en bachelorgrad i kunsthistorie kan du søke opptak til toårig

mastergradsstudium i kunsthistorie.

Vær oppmerksom på at det er krav om et karaktergjennomsnitt på C, eller bedre, og minimum 80 studiepoeng fordypning i kunsthistorie for opptak til masterprogrammet.

Graden er også opptaksgrunnlag til fakultetets tverrfaglige masterprogrammer i

Peace and Conflict Transformation og Indigenous Studies.