Internasjonale eksperter gir høy score til geofag ved UiT

Universitetet i Tromsø høster positiv kritikk i en internasjonal evaluering av norske forskningsmiljøer innen geofag.

Av Stefan Amlie

Evalueringen av norske geofag er basert på en gjennomgang av alle forskningsresultater fra 2005 til 2009, i tillegg til egenrapportering fra forskningsmiljøene.

Undersøkelsen er bestilt av Norges Forskningsråd og den ferske rapporten kan lastes ned her.

Universitetet i Tromsø og Institutt for geologi (IG) er en av 20 institusjoner i landet som blir evaluert, og mottar i rapporten generelt skryt for sitt fagmiljø.

- Vi høster mange fine ord og er totalt sett veldig fornøyd med evalueringen. Vi kommer godt ut av det, selv om vi har noen utfordringer på enkelte områder, sier Morten Hald, dekan på Fakultet for naturvitenskap og teknologi.

Fire av fem poeng

Utvalget har sett på tre forskningsgrupper på Universitetet i Tromsø; arktisk marin geologi og geofysikk (AMGG),  bergrunnsgeologi og Coastal and Terrestrial Geosciences. Sistnevnte ble ikke vurdert av utvalget, fordi gruppen er inne i en omstruktureringsfase.

Rapporten bruker en graderingsskala fra en til fem i sine evalueringer av institusjoner, der toppkarakteren er fem.

AMGG er gruppen som får mest positiv omtale, og oppnår hele fire av fem poeng. I rapporten står det blant annet at gruppen tar for seg store forskningsspørsmål av internasjonal interesse og burde ansees som et flaggskip for universitetet.

- Det har vært systematisk arbeid for å bygge opp denne forskningsgruppen siden oppstarten og vi er svært glade for å se at det gir resultater, sier Hald.

Støtte fra universitetsledelsen

Dekanen ønsker å gi mye av æren for det systematiske arbeidet med å utvikle gruppen til Tore Ola Vorren, professor i geologi. Videre understreker han at instituttet ledes godt i dag.

- Vorren sørget for at gruppen koblet seg både på grunnforskning som klimaendringer og forskning på petroleumsaktivitet. I oppstarten var ikke alle enige om at UiT burde satse på oljeforskning, men i ettertid ser vi at det var riktig,  forklarer Hald.

I rapporten er det fremhevet at det er en svært aktiv og velorganisert gruppe som ledes særdeles godt, og det er bevis for godt samarbeid mellom gruppens medlemmer. Utvalget skryter også av at de har perfekte fasiliteter av internasjonal standard.

- Universitetsledelsen har vært flinke til å hjelpe frem, fronte og støtte gode forskningsmiljøer. Forskningsfartøyene Johan Ruud og Helmer Hanssen er eksempler på infrastruktur som har vært særdeles viktig for å være ledende på arktisk forskning i havet, understreker dekanen.

Større betydning fremover

Berggrunnsgeologien på UiT får rundt et poeng mindre enn AMGG og ligger mellom god og godkjent. Forskningsgruppen oppnår ikke bedre karakter, fordi den ikke har nok postdoktorgradsforskere og doktorgradsstudenter til å holde et høyere aktivitetsnivå.

- Jeg er veldig optimistisk i forhold til denne forskningsgruppen. For tiden er det et sterkt politisk og industrielt press for å utvikle gruvedrift i nord på grunn av mangel på mineraler og malmer i verden. Dette vil gi oss gode muligheter til å utdanne flere og bedre kandidater og i den anledning få flere forskere, forklarer Hald.

- Blant annet kom det frem i den nye nordområdemeldingen at det blir det opprettet en professorstilling i malmgeologi på universitetet, legger han til.

Les også: Fornøyd med nordområdemeldingen

Dekanen er generelt positiv for fremtiden til alle de tre forskningsgruppene på IG.

- Hele instituttet er flinke til å drive med forskning som både er relevant og i godt samarbeid med samfunnet forøvrig, både i det offentlige og i næringslivet. I tillegg er nå delelinjen på plass og det er gjort nye funn av mineraler, olje og gass på kontinentalsokkelen i nord. Dette gir gode fremtidsutsikter, avslutter Hald.

Generelt høyt nivå

I følge evalueringen er kvaliteten på den norske geofaglige forskningen i sin helhet generelt god, og innenfor flere felt er norske miljøer internasjonalt ledende. Fagområdet ligger på fjerde plass blant alle fagområder i Norge i totalt antall siteringer i internasjonale vitenskapelige tidsskrift.

Komiteen peker likevel på at det er store variasjoner mellom forskningsmiljøene, der universitetene står for en betydelig større del av den internasjonale publiseringen enn forskningsinstituttene.

Les et generelt sammendrag på norsk av evalueringa av geofag her.