Skriv ut Lukk vindu


 

Medisinstudiet i Tromsø under revisjon - Du kan påvirke utformingen av det nye studiet!

Et forslag til revisjon av medisistudiet vil bli sendt på bred høring i august. Denne siden gir litt informasjon om hovedtrekkene i det forslaget som blir sendt ut. For at den nye studieplanen skal bli best mulig er vi avhengige av konstruktive innspill før endelig forslag utarbeides for vedtak i Fakultetsstyret.

Les innstillingen når den kommer, og send oss dine/institusjonens kommentarer og forslag!

En innstilling om revisjon av medisinstudiet ved UiT vil bli oversendt til Det helsevitenskapelige fakultet høsten 2011 og behandles av Fakultetsstyret i oktober 2011. Den reviderte studieplanen skal etter planen tre i kraft fra høsten 2012.

Dette skrivet er ment som et forvarsel til aktuelle høringsinstanser om den kommende innstillingen. Innstillingen vil bli sendt på bred høring i august, og med en måneds høringsfrist.

Les innstillingen når den kommer, og send oss dine/institusjonens kommentarer og forslag!

Utdypende bakgrunnsstoff og informasjon om revisjonen finner du på hjemmesiden til Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø/Utdanning/Revisjon av medisinstudiet. 

I løpet av høsten vil det også bli avholdt seminarer for lærere/veiledere og administrativt ansatte om studieplanrevisjonen.  

Hvorfor revisjon?

Et samfunn i endring
Det er nesten førti år siden medisinstudiet ble etablert ved Universitetet i Tromsø. Store endringer i demografien, sykdomspanoramaet og organiseringen av helsevesenet har gitt nye rammevilkår for legens rolle og virke. Samhandlingsreformen tvinger fram nye oppgavefordelinger mellom yrkesgrupper og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Mange flere leger enn i dag må i framtida velge å arbeide i primærhelsetjenesten. Der vil de få ansvar for avanserte og kompliserte behandlingsoppgaver, for eksempel innen eldremedisin, psykiatri og rus, kreftbehandling, helseproblemer hos innvandrere med traumatisk livshistorie, m.m. Legeutdanningen skal forberede studentene til det yrkeslivet de skal ut i. Derfor er en helhetlig revisjon av medisinstudiet nødvendig.

Samhandling i praksis: Fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten
Ifølge Samhandlingsreformen vil utredning, behandling og rehabilitering av pasienter i stor grad finne sted i primærhelsetjenesten. Det krever godt samarbeid mellom de ulike deler av helsetjenesten. Alt i grunnutdanningen må studentene få trening i å tenke helhetlige pasientforløp ut fra et allmennmedisinsk ståsted.

Skal vi lykkes i å utdanne helsepersonell med den kompetansen som Samhandlingsreformen legger opp til, må alle helsefagstudenter få erfaring med tverrfaglig samhandling i konkrete pasientsituasjoner.  Skal vi lykkes i å få flere til å velge primærhelsetjenesten og distrikts-Norge som arbeidssted, må studentene få erfare at kommunene kan tilby faglig stimulerende læringsarenaer og framtidige arbeidsplasser. Gjennom et godt og forutsigbart samarbeid med kommuner og helseforetak i landsdelen ønsker Helsefak å bidra til å skape en vinn-vinn situasjon der studentundervisning bidrar til økt faglig kompetanse ved praksisinstitusjonene.

Pedagogiske endringer: Fra lærersentrert undervisning til studentsentrert læring
Den enorme og raske utviklingen i medisinsk fagkunnskap gjør at vi må gå kritisk gjennom faglig innhold og prioritere på nytt. Mye undervisning gis i dag som forelesninger, men vi vet at studenter lærer mest ved å arbeide med stoffet selv, under kyndig veiledning. Derfor vil vi legge om studiet til mer studentaktiviserende undervisning, i tråd med Kvalifikasjonsrammeverkets krav.

Den nye studieplanen i korte trekk

Faglig integrasjon
Dagens studieplan er en organkursmodell, der en stor del av studiet er oppbygd rundt organer og tema (akuttmedisin, gyn/obst m.m.) med integrasjon av biomedisinske basalfag, kliniske fag og samfunns- og allmennmedisinske fag i hvert kurs. I det reviderte studiet ønsker vi å utvide den integrerte undervisningen. Blant annet vil dagens fagspesifikke undervisning i biomedisinske basalfag i første og andre studieår erstattes av temabolker (s.k. ”delemner”) der fagene integreres i tema som  “Celleproliferasjon og kreft”,  “Inflammasjon, infeksjon og reparasjon” m.m.

Det reviderte studiet vil være bygd opp av hel- og halvårlige integrerte emner som omfatter flere delemner. Hvert emne avsluttes med en evaluering/eksamen som må godkjennes/bestås for å gå videre i studiet.

I dagens studium har lege- og tannlegestudenter felles undervisning i hele første og deler av andre studieår. Denne ordningen vil vi beholde.

Se oversikt over delemner og emner i det reviderte studiet.

Kliniske problemstillinger definerer pensum
Ved flere andre medisinske studiesteder har man definert et såkalt “kjernepensum” som omfatter +/-100 kliniske problemstillinger den nyutdannede legen skal kunne håndtere adekvat. Vi vil at dette undervisningsprinsippet skal benyttes ved medisinstudiet i Tromsø. Med utgangspunkt i kliniske problemstillinger fra blant andre Sheffield University (South Yorkshire, England) og Karolinska Institutet (Stockholm, Sverige) er det laget en tentativ liste over de problemstillingene som synes mest dekkende og relevante for oss. Listen må endelig fastsettes sammen med fagmiljøene.

De kliniske problemstillingene kan være symptomer/sykehistorier pasientene presenterer, unormale funn ved undersøkelse eller avvikende labsvar, og de blir presentert for studentene i form av case (pasienthistorier). Til problemstillingene knyttes differensialdiagnoser, og disse skal begrenses slik at studentene kan konsentrere seg om de vanligste og de farligste tilstandene. En slik “learning outcome approach” er i tråd med internasjonale trender innen medisinsk utdanning og innebærer at studieprogram og emner tar utgangspunkt i studentens oppnådde kompetanse ved studieavslutning, i motsetning til lærernes undervisning og undervisningens innhold (“content based approach”).

 
Casebasert læring i grupper
I den nye læreplanen vil casebasert læring være hovedarenaen for integrasjon av ulike fagområder. Til en case kan man tilknytte læringsmål mht biomedisinske basalfag, kliniske og samfunnsmedisinske fag. Både innlæring av kliniske fakta og faglige refleksjoner knyttet til legerollen vil skje gjennom arbeid i grupper som er stabile over tid og med fast veileder for å sikre god student-lærer kontakt og mulighet for individuell faglig tilbakemelding. Studiet vil ha færre forelesninger og mer vekt på studentaktiviserende metoder, som lab-øvelser, skriftlige oppgaver, systematisk ferdighetstrening på modeller, simulering av komplekse situasjoner, og muntlige framlegg.

En av hensiktene med casebasert pedagogikk er å stimulere studentene til å bli analyserende og tverrfaglig tenkende leger. Man vil helt fra starten gi mulighet for erfaring med  å tenke fra symptomer, funn og anamnese til diagnose. Tanken er også at casebasert læring vil gi studentene øvelse i translasjonell tenkning – fra basalfag til klinikk. Det er allerede elementer av en slik casebasert læring i studiet, men vi vil gjøre mer systematisk bruk av denne pedagogikken. Her kan du se et forslag på en type case, som det har blitt jobbet med i denne revisjonsprosessen

Nye læringsarenaer og desentralisert undervisning
Den nåværende studiemodellen omfatter 16 uker praksis i lokalsykehus og 8 uker ved fastlegekontor i Nord-Norge i 5. studieår. En del av medisinstudentene gjennomfører allerede i dag de to siste studieår med base ved Nordlandssykehuset i Bodø. I den reviderte studiemodellen ønsker vi å ta i bruk nye læringsarenaer, eksempelvis lokalmedisinske sentra, distriktspsykiatriske sentra, sykehjem, intermediæravdelinger og hjemmebaserte omsorgstjenester, som vil være spredt over en større del av studiet. Revisjonsprosjektet ønsker på litt sikt å utvide den desentraliserte studiemodellen slik at noen studenter har base ved lokalmedisinske sentra/lokale sykehus andre steder i landsdelen i hele eller deler av studiet.  Allmennmedisinske aspekter skal styrkes i undervisningen, bl.a gjennom variert praksis utenfor sykehus, og ved casebasert læring som følger prinsippet ”fra primærhelsetjeneste til spesialisthelsetjeneste til primærhelsetjeneste”. 
 

Endret fagsammensetning
Som en konsekvens av samfunnsendringene, må også fagsammensetningen i medisinstudiet revideres. I løpet av revisjonsprosessen er det framsatt forslag fra ulike hold om å legge mer vekt på fag og tema som pasientsikkerhet og forbedringskunnskap, eldremedisin, psykisk helse og rus, global helse, kultursensitivitet, alternativ og komplementær behandling, arbeids- og miljømedisin, samisk/etnisk medisin, og flere andre. Vektlegging av nye tema vil måtte medføre nedprioritering av eksisterende tema, og arbeidet med å utforme timeplan og faglig innhold vil nødvendigvis foregå kontinuerlig etter at prinsippene for en revidert studieplan er vedtatt.  

Forberedelse til yrkesrollen som lege
Helsefak har utviklet et nettbasert kurs som skal tilbys alle førsteårsstudenter ved fakultetet  Helsefaglige Fellesemner (HelFel) fra 2012 og som består av en studieforberedende og en yrkesforberedende del.  For medisinstudentene vil HelFel vil utgjøre starten på to delemner som strekker seg gjennom hele studiet, og som har som siktemål å gi

  • Kompetanse i rollen som lege. Studenten skal lære å fungere profesjonelt i møte med pasienter og pårørende, og i samarbeid og kontakt med kolleger og andre yrkesgrupper. Denne kompetanseutviklingen omfatter kunnskaper, holdninger og ferdigheter om blant annet: kommunikasjon, samarbeid og ledelse, etikk, håndtering av feil, kulturaspekter ved utøvelse av legerollen, organisering og samhandling mellom ulike deler av helsetjenesten, helseøkonomi og lovverk.  
     
  • Vitenskapelig kompetanse 
    Alle leger må kunne vurdere resultater av kliniske studier selv om de ikke forsker selv. Derfor er opplæring i vitenskapelig kompetanse sentral i medisinstudiet. I dette inngår teoretiske og praktiske kunnskaper om forskningsmetoder og studiedesign, lesing og skriving av vitenskapelige arbeider, kunnskapshåndtering/evidensbasert medisinsk kunnskap og forbedringskunnskap. Opplæringen vil foregå gjennom hele studiet og omfatter skriftlig arbeid på mastergradsnivå (20 studiepoeng). 

Implementering

Forslagene til revidert studieplan er omfattende, og rommer blant annet en ny pedagogisk tilnærming til lærestoffet, nye undervisningsmetoder og nye undervisningsarenaer, og vil berøre alle som underviser medisinstudenter. Studieåret 2011/2012 vil medgå til å utforme læringsmål for emner og delemner, konkretisere det faglige innhold i emner og delemner, og opplæring av lærere i case-pedagogikk som metode og utforming av case. Den nye studieplanen vil gjelde fra og med høsten 2012 for kull-12, og vil ikke være gjennomført i sin helhet før kullet tar eksamen i 2018.  En del av de foreslåtte forbedringstiltakene vil kunne gjennomføres i gjeldende studieplan, og vil bli implementert i den grad det er praktisk mulig og hensiktsmessig.

Det vil bli opprettet en egen studieplankomité under Programstyret for medisin, som skal lede implementeringen av den reviderte studieplanen, i nært samarbeid med de undervisnings- og fagansvarlige i alle deler av studiet. 

 

Dokumenter det vises til i dette notatet:
Samhandlingsreformen 
Kvalifikasjonsrammeverket 
Emner og delemner i forslag til ny studieplan  
Kliniske presentasjoner 
Forslag på en type case som det har blitt jobbet med i revisjonsprosessen