Søknadsfrist

Emnetype

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse + Matematikk R1 eller (S1+S2) og enten Matematikk (R1+R2) eller Fysikk (1+2) eller Kjemi (1+2) eller Biologi (1+2) eller Informasjonsteknologi( 1+2) eller Geologi (1+2) eller Teknologi og forskningslære (1+2).

Søknadskode 9336 enkeltemner i realfag.

Innhold

Hva lærer du

Emnet skal gi generell kunnskap om ulike temaer under fellesbetegnelsen Generell og marin bioteknologi og muligheter for kommersielle anvendelser knyttet til fagområdet.

Studenter som fullfører og består kurset skal:

• ha oversikt over marin bioprospektering og muligheter for verdiskapning, herunder beskrive bioaktive peptider fra marine organismer videre
• ha en mer grunnleggende kunnskap om marine antibiotiske forbindelser, deres virkningsmekanismer og muligheter for anvendelse
• ha kunnskap om marin mikrobiell diversitet, bakterielle genomer og metagenomer
• ha oversikt over for forsknings- og industriaktiviteter der bioteknologi benyttes på områder med miljørelevans (miljøbioteknologi)
• kjenne til restråstoffer i fiskeindustrien og mulig kommersielle anvendelser
• ha kunnskap om marine lipider – struktur, grupperinger, opphav, funksjon og stabilitet
• ha kunnskap om marine polysakkarider struktur, opphav, funksjonelle egenskaper og anvendelsesområder
• kjenne til eksempler på marine enzymer, deres egenskaper og hvordan vi kan utnytte egenskaper kommersielt
• vite hva funksjonell mat er og kunne gi eksempler på slik mat, aktive kjemiske forbindelser og hvilke positive helseeffekter som spesifikt kan knyttes til disse
• ha kunnskap om mulig anvendelse av pro- og prebiotika i akvakultur, hvilke forbindelser det snakkes om og hvilke biologiske effekter de tillegges
• kunne diskutere etiske betraktninger knyttet til bruk av bioteknologi i akvakultur
• kjenne til viktige fiskepatogene virus og bakterier samt immunologiske prinsipper (mekanismer) i fisk, og videre hvordan slik kunnskap kan benyttes til utvikling av ulike former for vaksiner

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Eksamen

Fire timers skriftlig skoleeksamen (teller 2/3) og muntlig presentasjon (30 min) av ett tildelt emne innenfor marin bioteknologisk forskning og utvikling (teller 1/3). For å få lov til å fremstille seg til skriftlig eksamen, må den muntlige delen være bestått.

Vurderes med bokstavkarakterer A-E, med F for ikke bestått.

Det arrangeres kun kont ved stryk på skriftlig eksamen. Muntlig må være bestått ved ordinær eksamen og inngår også i karakterberegningen etter skriftlig kontinuasjonseksamen.

Ved en ny ordinær eksamen må alle deler tas på nytt.

Pensum

All den oppgitte pensumlitteraturen og forelesningspresentasjonene legges ut som pdf på Fronter. Forelesningspresentasjonene er også å betrakte som del av pensum.

Funksjonell mat

• Saulnier, D.M.A., Spinler, J.K., Gibson, G.R. and Versalovic, J. 2009. Mechanisms of probiosis and prebiosis: considerations for enhanced functional foods. Current Opinion in Biotechnology 20:135-141.
  

Pro- og prebiotika

• Ringø E., and Song, S. K. (2015). Application of dietary supplements (synbiotics and probiotics in combination of plant products and b-glucans) in aquaculture. Aquaculture Nutrition. 21 sider.
• Ringø, E., Dimitroglou, A., Hoseinifar, S.H. and Davies, S.J. 2014. Prebiotics in finfish: an update. In: Aquaculture Nutrition: Probiotics, Prebiotics and Gut Health (Merrifield, D. & Ringø, E. eds.), 360-400. Wiley-Blackwell Publishing, Oxford, UK.
• Mizock, B. A. (2015) Probiotics. Disease-a-Month 61:259¿290.
  

Tilleggslitteratur (NB!)

• Lauzon, H.L., Dimitroglou, A., Merrifield, D.L., Ringø, E. and Davies, S.J. 2014. Probiotics and prebiotics ¿ concepts, definitions and history. In: Aquaculture Nutrition: Probiotics, Prebiotics and Gut Health (Merrifield, D. and Ringø, E. eds.), 169-184. Wiley-Blackwell Publishing, Oxford, UK.
• Newaj-Fyzul A., Al-Harbi A.H. and Austin B. (2014). Developments in the use of probiotics for disease control in aquaculture Aquaculture 431: 1¿11.
  

Marin mikrobiell diversitet. Bakterielle genomer og metagenomer

• Handelsman, J. (2004) Metagenomics: Application of genomics to uncultured microorganisms. Microbiol Mol Biol Reviews 68:669-685.
• Schmeisser, C., Steele, H. & Streit, W.R. 2007. Metagenomics, biotechnology with non-culturable microbes. Applied Microbiology and Biotechnology 75: 955-962.
• De Pascal, D., De Santi, C., Landfald, B. 2012. The microbial diversity of Polar environments is a fertile ground for bioprospecting. Marine Genomics 8:15-22.
  

Miljøbioteknologi

• Wackett, L.P. 2000. Environmental biotechnology. Trends in Biotechnol. 18:19-21.
• Scragg, A. 2005. Kap. 5 Bioremediation in Environmental Biotechnology, Oxford University Press (29 s utdrag)
• Head, I.M., Jones, D.M. & Röling, W.F.M. (2006) Marine microorganisms make a meal of oil. Nature reviews/Microbiology 4: 173-182.
  

Marin bioprospektering

• Svenson, J. (2013) MabCent: Arctic marine bioprospecting in Norway. Phytochem Rev 12:567¿578.
  

Bioaktive peptider fra marine organismer

• Lazcano-Perez, F., Roman-Gonzalez, S. A., Sanchez-Puig, N., and Arreguin-Espinosa, R. (2012). Bioactive Peptides from Marine Organisms: A Short Overview. Protein and Peptide Letters 19: 700-707.
  

Tilleggslitteratur (NB!):

• Aneiros and Garateix (2004) Bioactive peptide from marine sources: pharmacological properties and isolation procedures. Journal of Chromatography. 803:41-53.
  

Marine antibiotiske forbindelser - virkningsmekanisme og muligheter

• Zeng, M., Liu, Z., Zhao, Y., and Dong, S. (2013) Antimicrobial Activities of Marine Protein and Peptides. in Marine Proteins and Peptides, John Wiley & Sons, Ltd. pp 369-383.
  

Tilleggslitterartur (NB!)

• Sigmund V. Sperstad, Tor Haug, Hans-Matti Blencke, Olaf B. Styrvold, Chun Li, Klara Stensvåg (2011) Antimicrobial peptides from marine invertebrates: Challenges and perspectives in marine antimicrobial peptide discovery. Biotechnology Advances 29:519¿530
• Christopher D. Fjell, Jan A. Hiss, Robert E. W. Hancock and Gisbert Schneider (2012) Designing antimicrobial peptides: form follows function. 11:38-51.
  

Marine lipider og antioksydanter

• Kompendiet ¿Lipidkjemi med vekt på fisk¿, Ragnar L. Olsen (kjøpes på Akademisk kvarter)
  

Marine enzymer og anvendelse

• Margesin, R. & Feller, G. 2010. Biotechnological applications of psychrophiles. Environmental Technology 31; 835-844.
• Egorova K., & Antranikian, G. 2005. Industrial relevance of thermophilic Archaea. Current Opinion in Microbiology. 8: 649-655.

Marine polysakkarider

• Venugopal, V. 2011. Marine Polysaccarides. Food Applications.
• Fra kapittel 4: "Polysaccarides from seaweed." 4.1 til og med 4.6 (s. 89-123) må dere legge vekt på alginat og karragener.
• Fra kapittel 7: "Marine polysaccarides: Food Application" har jeg kun kopiert sidene med alginat og karragener, dvs. 7.4 og 7.5 (s. 202-223).
• Haugsnes, M. D. (2012). Dette er fire sider innledning om alginat fra en masteroppgave (avsnitt 1.1 side 1- øverst på side 5). Ikke tenk på at den omhandler alginatproduksjon hos bakterier. Det er alginat-infoen som er viktig.
  

Vaksinologi/viruskontroll i akvakultur

• Sommerseth, I., B. Krossøy, E. Biering and P. Frost. (2005). Vaccines for fish in aquaculture. Expert Rev. Vaccines. 4:89-101. Det som står om bakterie- og parasittvaksiner går ut.
  

Tilleggslitteratur (NB!)

• Lorenzen, N., E. Lorenzen, K. Einer-Jensen and S. E. Lapatra (2002). DNA vaccines as a tool for analysing the protective immune response against rhabdoviruses in rainbow trout. 12:439¿453.