høst
2014
HIS-1000 Introduksjon til historiefaget. Historiens hva, hvordan og hvorfor - 10 stp
Innhold
Emnet har fokus på hva historie er, hvordan historiefaget drives og hvorfor vi arbeider med historie. Historiefaget ¿ også omtalt som "vitenskapen om forandring" ¿ er studiet av hvordan folk samhandler og hvordan samfunn endrer seg. Grunnleggende for faget er at studiet av fortida gir oss det langtidsperspektivet som vi trenger både for å forstå de raske endringene i vår egen samtid og de langsomme og langsiktige bevegelsene som har formet det mangfold av samfunnsformer vi er omgitt av. For å belyse dette struktureres emnet i bolker der fagets hva, hvordan og hvorfor er det styrende element. I tillegg er det i undervisningen lagt vekt på analyse og skriving av faglige tekster.Hva lærer du
Etter gjennomført emne skal studentene ha oppnådd følgende læringsresultater:Kunnskaper og forståelse:
- ha kunnskaper om historiefaget som egen disiplin og om fagets utvikling over tid
- ha kunnskaper om det viktigste og mest brukte historiske kildematerialet samt dets muligheter og begrensninger
- ha fått en innføring i historisk teori og metode
- ha grunnleggende forståelse av krav til historiefaglige tekster
- ha grunnleggende forståelse av hvordan kilder, data og informasjon utnyttes i faghistoriske tekster
Ferdigheter:
- kunne reflektere over fagets særegenhet
- kunne besvare oppgaver knyttet til historiske kilder og metode
- kunne analysere fagstoff og trekke egne slutninger
- kunne benytte relevante resultater fra forskning innenfor faget
- kunne skrive en argumenterende tekst basert på kjennskap til fagets innhold og egenart
- kunne gi og motta respons på tekst
Eksamen
Arbeidskrav: For å gå opp til eksamen må studenten ha gjennomført et arbeidskrav knyttet til tekstanalyse- og skrivekurs på 4-5 sider (ca.1400 - 1750 ord). Studenter som har gjennomført et slikt kurs i andre studieprogrammer, kan be om fritak.
Alle studenter må levere en skriftlig oppgave på 2-3 sider (ca.700 - 1050) knyttet til emnets innhold og læringsmål.
Eksamen: Hjemmeeksamen ved slutten av semesteret på ca. 5 sider (ca. 1750 ord),varighet 1 uke. Vurderes etter karakterene A-F.
Ved karakteren F gis det anledning til kontinuasjonseksamen.
Pensum
Høst 2014
Bøker/artikler utenfor kompendium:
Kjeldstadli, Knut 1999: Fortida er ikke hva den en gang var, Oslo Universitetsforlaget, kap. 1-7 samt kap. 12
Skålevåg, Svein Atle 2009: Kjønnsforbrytelser, sedelighet, seksualitet og strafferett 1880¿1930, Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 1-2, s. 7-27. http://kilden.forskningsradet.no/c35640/artikkel/vis.html?tid=63509&strukt_tid=35640
Willumsen, Liv H. 2013: Dømt til ild og bål: Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark, Stamsund: Orkana akademisk, s. 13-49, 241-407.
Lærebok tilknyttet seminaret om tekstanalyse og akademisk skriving:
Brodersen, R. B., F. J. Bråten, A. Reiersgaard, K. Slethei og K. Ågotnes. 2007. Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia, s. 19-61. Oslo: Universitetsforlaget. (43 s.)
Artikler og bokkapitler i kompendiet:
Balsvik, Randi Rønning 2004: Afrika i eit historiografisk perspektiv, Oslo Samlaget, s. 27-43.
Eriksen, Anne 1999; Historie, minne og myte, Historie - et kulturprodukt. Programerklæring, Oslo Pax forlag, s. 9-23.
Eriksen, Anne 2004: Polarheltene - minner og monumenter. Einar-Arne Drivenes m.fl. (red.): Norsk polarhistorie, bd. 1, s. 345-388.
Fuglestad, Finn 2004: Fra Svartedauen til Wienerkongressen, Prolog, Cappelen Akademiske, Oslo, s. 15-29.
Hagemann, Gro 1999: Kjønn i historien. Ann Therese Lotherington og Turid Markussen (red.), Kritisk kunnskapspraksis Oslo Spartacus, 1999, s. 37-56.
Kaldal, Ingar 2002: Frå sosialhistorie til nyare kulturhistorie, Kva var nytt med nyare kulturhistorie? Oslo, Samlaget, s. 24-47.
Kaldal, Ingar 2003: Historisk forsking, forståing og forteljing, Å framstille, forklare og fortelje historisk, Oslo, Samlaget, s. 107-144.
Kjeldstadli, Knut 1991: Kan det sies noe nytt om de muntlige kildene? Dugnad nr 4, s. 41-46.
Kjeldstadli, Knut 2004: Bruk og misbruk av historie. Bård A. Berg og Einar Niemi (red.): Fortidsforestillinger, Speculum Boreale nr. 4, s. 11-22.
Minde, Henry 2007: En erklæring i emning: Urfolk og De forente nasjoner fra 1960-tallet til 1985, Gáldu Cála nr 4, s. 9-36.
Niemi, Einar 2003: Kvenene i nord - ressurs eller trussel? Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie, bd. 2, Pax forlag, Oslo, s. 128-146.
Niemi, Einar 2003: Taterne ¿ i forskningens og ¿sivilisasjonens¿ lys. Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie, bd. 2, Pax forlag, Oslo, s. 147-174.
Opsahl, Erik 2003: Innvandring og norsk ekspansjon på Nordkalotten før 1537. Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie, bd. 1, Pax forlag, Oslo, s. 209-223
Sawyer, Birgit & Peter 1992: Adam and the Eve of Scandinavian History. Paul Magdalino (ed.): The Perception of the Past in Twelfth-Century Europe, London, s. 3-51
Sogner, Sølvi 1988: Historical Features of Women's Place in Society. Nora Federici, Karen O. Mason og Sølvi Sogner (red.), Conference on Women¿s Position and Demographic Change in the Course of Development, Oslo, s. 1-17. IUSSP, Liége, Belgia
Sogner, Sølvi 2003: Over Kjølen. Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie, Pax forlag, Oslo, bd. 1, s. 333-371.
Tamnes, Rolf 2009: Et større Norge. Even Lange m.fl. (red.): Vendepunkter i norsk utenrikspolitikk. Nye internasjonale vilkår etter den kalde krigen, Unipub Oslo, s. 259-325.
Willumsen, Liv Helene 2011: Barn anklaget for trolldom i Finnmark - en narratologisk tilnærming, Heimen nr. 3, s. 257-278.
Aagedal, Olav og Ånund Brotveit 2006: Kunsten å jubilere. Dyrekjøpte erfaringer frå unionsjubileet. Nytt Norsk Tidsskrift, nr 2, s. 118-134.
Error rendering component
- Om emnet
- Studiested: Tromsø |
- Studiepoeng: 10
- Emnekode: HIS-1000
- Ansvarlig enhet
- Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi
- Kontaktpersoner
-
Siv Aina Hansen
Studiekonsulent for religionsvitenskap, teologi og årsstudiet i likestilling og kjønn
+4777644381
siv.aina.hansen@uit.no -
- Tidligere år og semester for dette emnet