høst 2014
HIS-1000 Introduksjon til historiefaget. Historiens hva, hvordan og hvorfor - 10 stp

Søknadsfrist

1. juni

Emnetype

Emnet er obligatorisk for nye studenter på bachelorprogrammet i historie. Emnet kan tas som enkeltemne.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Søknadskode: enkeltemne lavere grad 9199


Innhold

Emnet har fokus på hva historie er, hvordan historiefaget drives og hvorfor vi arbeider med historie. Historiefaget ¿ også omtalt som "vitenskapen om forandring" ¿ ­ er studiet av hvordan folk samhandler og hvordan samfunn endrer seg. Grunnleggende for faget er at studiet av fortida gir oss det langtidsperspektivet som vi trenger både for å forstå de raske endringene i vår egen samtid og de langsomme og langsiktige bevegelsene som har formet det mangfold av samfunnsformer vi er omgitt av. For å belyse dette struktureres emnet i bolker der fagets hva, hvordan og hvorfor er det styrende element.  I tillegg er det i undervisningen lagt vekt på analyse og skriving av faglige tekster.

Hva lærer du

Etter gjennomført emne skal studentene ha oppnådd følgende læringsresultater:

Kunnskaper og forståelse:
-    ha kunnskaper om historiefaget som egen disiplin og om fagets utvikling over tid
-    ha kunnskaper om det viktigste og mest brukte historiske kildematerialet samt dets muligheter og begrensninger
-    ha fått en innføring i historisk teori og metode
-    ha grunnleggende forståelse av krav til historiefaglige tekster
-    ha grunnleggende forståelse av hvordan kilder, data og informasjon utnyttes i faghistoriske tekster

Ferdigheter:
-    kunne reflektere over fagets særegenhet
-    kunne besvare oppgaver knyttet til historiske kilder og metode
-    kunne analysere fagstoff og trekke egne slutninger
-    kunne benytte relevante resultater fra forskning innenfor faget
-    kunne skrive en argumenterende tekst basert på kjennskap til fagets innhold og egenart
-    kunne gi og motta respons på tekst

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Ca. 30 timer fordelt på forelesninger og seminar om tekstanalyse og akademisk skriving. Det forutsettes aktiv deltakelse på forelesinger og seminar.

Emnet evalueres hvert tredje år.


Eksamen

Arbeidskrav: For å gå opp til eksamen må studenten ha gjennomført et arbeidskrav knyttet til tekstanalyse- og skrivekurs på 4-5 sider (ca.1400 - 1750 ord). Studenter som har gjennomført et slikt kurs i andre studieprogrammer, kan be om fritak.

Alle studenter må levere en skriftlig oppgave på 2-3 sider (ca.700 - 1050) knyttet til emnets innhold og læringsmål.

Eksamen: Hjemmeeksamen ved slutten av semesteret på ca. 5 sider (ca. 1750 ord),varighet 1 uke. Vurderes etter karakterene A-F.

Ved karakteren F gis det anledning til kontinuasjonseksamen.


Pensum

Høst 2014

Bøker/artikler utenfor kompendium:

Kjeldstadli, Knut 1999: Fortida er ikke hva den en gang var, Oslo Universitetsforlaget, kap. 1-7 samt kap. 12

Skålevåg, Svein Atle 2009: Kjønnsforbrytelser, sedelighet, seksualitet og strafferett 1880¿1930, Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 1-2, s. 7-27. http://kilden.forskningsradet.no/c35640/artikkel/vis.html?tid=63509&strukt_tid=35640

Willumsen, Liv H. 2013: Dømt til ild og bål: Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark, Stamsund: Orkana akademisk, s. 13-49, 241-407.

Lærebok tilknyttet seminaret om tekstanalyse og akademisk skriving:

Brodersen, R. B., F. J. Bråten, A. Reiersgaard, K. Slethei og K. Ågotnes. 2007. Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia, s. 19-61. Oslo: Universitetsforlaget. (43 s.)

Artikler og bokkapitler i kompendiet:

Balsvik, Randi Rønning 2004: Afrika i eit historiografisk perspektiv, Oslo Samlaget, s. 27-43.

Eriksen, Anne 1999; Historie, minne og myte, Historie - et kulturprodukt. Programerklæring, Oslo Pax forlag, s. 9-23.

Eriksen, Anne 2004: Polarheltene - minner og monumenter. Einar-Arne Drivenes m.fl. (red.): Norsk polarhistorie, bd. 1, s. 345-388.

Fuglestad, Finn 2004: Fra Svartedauen til Wienerkongressen, Prolog, Cappelen Akademiske, Oslo, s. 15-29.

Hagemann, Gro 1999: Kjønn i historien. Ann Therese Lotherington og Turid Markussen (red.), Kritisk kunnskapspraksis Oslo Spartacus, 1999, s. 37-56.

Kaldal, Ingar 2002: Frå sosialhistorie til nyare kulturhistorie, Kva var nytt med nyare kulturhistorie? Oslo, Samlaget, s. 24-47.

Kaldal, Ingar 2003: Historisk forsking, forståing og forteljing, Å framstille, forklare og fortelje historisk, Oslo, Samlaget, s. 107-144.

Kjeldstadli, Knut 1991: Kan det sies noe nytt om de muntlige kildene? Dugnad nr 4, s. 41-46.

Kjeldstadli, Knut 2004: Bruk og misbruk av historie. Bård A. Berg og Einar Niemi (red.): Fortidsforestillinger, Speculum Boreale nr. 4, s. 11-22.

Minde, Henry 2007: En erklæring i emning: Urfolk og De forente nasjoner fra 1960-tallet til 1985, Gáldu Cála nr 4, s. 9-36.

Niemi, Einar 2003: Kvenene i nord - ressurs eller trussel? Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie, bd. 2, Pax forlag, Oslo, s. 128-146.

Niemi, Einar 2003: Taterne ¿ i forskningens og ¿sivilisasjonens¿ lys. Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie, bd. 2, Pax forlag, Oslo, s. 147-174.

Opsahl, Erik 2003: Innvandring og norsk ekspansjon på Nordkalotten før 1537. Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie, bd. 1, Pax forlag, Oslo, s. 209-223

Sawyer, Birgit & Peter 1992: Adam and the Eve of Scandinavian History. Paul Magdalino (ed.): The Perception of the Past in Twelfth-Century Europe, London, s. 3-51

Sogner, Sølvi 1988: Historical Features of Women's Place in Society. Nora Federici, Karen O. Mason og Sølvi Sogner (red.), Conference on Women¿s Position and Demographic Change in the Course of Development, Oslo, s. 1-17. IUSSP, Liége, Belgia

Sogner, Sølvi 2003: Over Kjølen. Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie, Pax forlag, Oslo, bd. 1, s. 333-371.

Tamnes, Rolf 2009: Et større Norge. Even Lange m.fl. (red.): Vendepunkter i norsk utenrikspolitikk. Nye internasjonale vilkår etter den kalde krigen, Unipub Oslo, s. 259-325.

Willumsen, Liv Helene 2011: Barn anklaget for trolldom i Finnmark - en narratologisk tilnærming, Heimen nr. 3, s. 257-278.

Aagedal, Olav og Ånund Brotveit 2006: Kunsten å jubilere. Dyrekjøpte erfaringer frå unionsjubileet. Nytt Norsk Tidsskrift, nr 2, s. 118-134.

Error rendering component

  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 10
  • Emnekode: HIS-1000
  • Tidligere år og semester for dette emnet