Søknadsfrist

Emnetype

Opptakskrav

Avlagt bachelorgrad hvor det inngår en fordypning på minimum 80 studiepoeng sosiologi eller tilsvarende (jfr. opptakskrav for masterprogrammet i sosiologi).

Søknadskode 9371 - enkeltemner på masternivå.

Obligatorisk forkunnskapskrav

Innhold

Emnet i sosiologisk teori har to hovedkomponenter. Den første omfatter sosiologiske teorier om det moderne samfunnets makrostrukturer som felt, diskurs og systemer, om forholdet mellom modernitet og tradisjon, sosialisering og identitetsdannelse, fellesskap og konflikt. Den sentrale problemstilling gjelder hvordan ulike sosiologiske teorier tematiserer forholdet mellom differensiering og integrasjon i moderne samfunn. Det spørsmålet vi forsøker å besvare: Hva er det moderne samfunnet?

Den andre komponenten gir en fordypning i teoretiske perspektiver og begreper som ligger til grunn for de ulike samfunnsanalysene. Perspektiver som handlingsteori, systemteori og strukturasjonsteori presenteres. Vi drøfter sentrale begreper om samfunn, individ, rasjonalitet, handling, kommunikasjon, system osv med hensyn til deres funksjon i den empiriske analysen: Er begrepene fruktbare eller ufruktbare for samfunnsanalysen?

Undervisningen legger vekt på å vise hvordan ulike teoretiske perspektiver åpner og lukker for ulike typer samfunnsanalyse og hvordan ulike teoritradisjoner utvikler teorier og begreper.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse

• kunnskaper om de viktigste sosiologiske teoriene om det moderne samfunnet og deres ontologiske og epistemologiske forutsetninger, og om sentrale teoretiske perspektiver som ligger til grunn for disse samfunnsanalysene
• kunne reflektere over hvilken rolle teori- og begrepsdannelsen spiller i forskningsprosessen.
  
  Ferdigheter
• analysere teorier om samfunnet og sosiale fenomener med hensyn til deres begrepsmessige og erkjennelsesteoretiske forutsetninger
• ha økt kreativitet med hensyn til begrepsutvikling
• ha utvidet sin evne til refleksjon over hvilken rolle teori- og begrepsdannelsen spiller i forskningsprosessen.
  
  Kompetanse
• skal kunne legge frem faglig innhold skriftlig og muntlig til diskusjon hvor de mottar tilbakemelding fra faglærer og medstudenter.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk.

Undervisning

Læringsformer og aktiviteter:

Undervisning består av forelesninger og seminar med studentfremlegg, og et arbeidskrav. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper. Det totale undervisningsomfanget er på omtrent 26 timer.

Gjennom seminarundervisning og arbeidskravet får studentene trening i muntlig presentasjon av faglig innhold.

Kvalitetssikring av emnet:

Emnet evalueres en gang per programperiode, med underveisevaluering og sluttevaluering. Underveisevaluering foretas muntlig, sluttevaluering foretas vanligvis skriftlig. Evalueringen gjennomgås av faglærer og drøftes av programstyret.

Eksamen

Arbeidskrav:

Omtrent midtveis i kurset skal studentene holde et muntlig framlegg (miniforelesning) på omtrent 20 minutter over et tema knyttet til pensum. Studentene velger selv tema som godkjennes av faglærer. Framlegget vurderes som godkjent/ikke godkjent av faglærer og en annen vitenskapelig ansatt.

Arbeidskrav må være godkjent for at studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen/vurdering:
Eksamen består av 3 ukers (21 dager) hjemmeeksamen på 8000 ord (ca. 20 sider). Oppgavetekst til hjemmeeksamen utformes i samråd med faglærer.

Eksamen vurderes med en karakterskala fra A-F, hvor A er beste karakter, E er dårligst og F er stryk/ikke bestått.

Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F.
 

Pensum

Artikler merket @ kan lastes med fra Internett. Du må være koblet til nettverket ved UiT.

Abbot: "The Sociology of Work and Occupations", ARS, 19, 1993, 23 sider. (Fronter)

Abend, G. (2008). "The Meaning of 'Theory." Sociological Theory 26(2): 173-199. 26 sider. @

Argote og Miron-Spektor: "Organizational Learning: From Experience to Knowledge", Organization Science, 22 (5), 2011, 15 sider (Fronter)

Blaikie, Norman 2007: Approaches to Social Enquiry. Cambridge: Polity Press. Hele boka, 243 sider.

Bourdieu, Pierre 2007: Viten om viten og refleksivitet. Oslo: Pax forlag: Oslo. S. 32-182, 150 sider.

Cohen, March and Olsen: A Garbage Can Model of Organizational Choice, ASQ, 17 (1), 1972, 25 sider. (Fronter)

Guillen: "Is Globalization Civilizing, Destructive or Feeble? A Critique of Five Key Debates in the Social Science Literature", ARS, 27, 2001, 26 sider. (Fronter).

Guneriussen, Willy (1999), Aktør, handling og struktur. 2. utg. Oslo: Tano Aschehoug. Del II 116 - 209, 93 sider.

Guneriussen, W. (2010). "Samtale, språkhandling og sosialt liv: intervjuer - en (begrenset) kilde til kunnskap?" I Usedvanlig kvalitativ forskning : metodologiske utfordringer når informanter har utviklingshemming. R. G. Gjærum. Oslo, Universitetsforl.: s. 34-54. 20 sider. (Fronter)

Elster, J. (2007). Explaining social behavior : more nuts and bolts for the social sciences. Cambridge, Cambridge University Press. Kap. 5 s. 299-485. 185 sider.

Habermas, Jürgen: The Theory of Communicative Action, (1981). Boston: Beacon Press 1984/1987. Volume 1. side 8-22, 84-102, 286-295. Volume 2, side 120-126, 135-152, 164-185, 343-356. 112 sider.

Hagen, R. and A. C. Gudmundsen (2011). "Selvreferanse og refleksjon: Forholdet mellom teori og empiri i forskningsprosessen." Tidsskrift for samfunnsforskning 52(4): 459-489. 20 sider. @

Hagen, Roar 2006: Nyliberalismen og samfunnsvitenskapene. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.3, 4 og 7. 84 sider.

Joas, Hans og Knöbl, Wolfgang 2009: Social theory : twenty introductory lectures. Cambridge : Cambridge University Press. Hele boka, 600 sider.

Luhmann, Niklas 2013: "Funksjon og kausalitet", "Hva er kommunikasjon", ¿Intersubjektivitet eller kommunikasjon: ulike utgangspunkt for teoridannelse¿. I Sosiologisk teori, Akademisk forlag. 62 sider.

Minkov og Hofstede: Clustering of 316 European Regions on Measures of Values: Do Europe's Countries Have National Cultures?, Cross-Cultural Research, 48 (2), 2014, 33 sider. (Fronter)

Rydgren: "The Sociology of the Radical Right", ARS, 33, 2007, 22 sider. (Fronter)

Swedberg: "Major Traditions of Economic Sociology", ARS, 17, 1991, 26 sider. (Fronter.)

Trist og Bamforth: "Some Social and Psychological Consequences of the Longwall Method of Coal-Getting", Human Relations, 4 (3), 1951, 36 sider. (Fronter.)

Whyte, H. "The Social Structure of the Restaurant", AJS, 54 (4), 1949, 9 sider. (Fronter).

Til sammen ca. 1800 sider.