Søknadsfrist

Emnetype

Opptakskrav

Anbefalte forkunnskapskrav:

Ph.d.-kurset i Vitenskapsteori og forskningsetikk.

Innhold

Kurset består av en teoretisk og en anvendt del. I kursets teorietiske del vektlegges en generell innføring i ulike typer kvalitative metoder, med spesiell vekt på fenomenologi og grounded theory. Den anvendte delen innbefatter øvelser med og uten veiledning.

Hva lærer du

Kunnskap

• Ha kunnskap om filosofisk/ideologisk grunnlag for kvalitativ forskning, og om dens anvendelsesområde, fortrinn og begrensninger
• Ha kunnskap om ulike metodiske tilnærminger og design i kvalitativ forskning
• Ha en særlig kunnskap om og forståelse for intervjuer som metodisk redskap i forskning innenfor en fenomenologisk og grounded theory forskningstradisjon.
• Ha kunnskap om analysestrategier knyttet til disse forskningstradisjonene
• Ha kunnskap om og forståelse for fordommers betydning i forskningsprosessen, og for sin egen person som forskningsinstrument i møte med informanter..
• Ha innsikt i etiske forhold knyttet til intervju som metode

Ferdigheter

I lys av den ervervede kunnskapen å:

• kunne anvende et filosofiske/ideologisk grunnlag for kvalitative metoder.
• kunne presentere kvalitative problemstillinger, planlegge og gjennomføre intervjuer, kritisk reflektere over egen rolle som intervjuer, transkribere og analysere et empirisk materiale, og skrive en forskningsrapport som vektlegger de metodiske mer enn de tematiske aspektene ved den gjennomførte studien.

Kompetanse

Kan anvende kunnskapen om det teoretiske grunnlaget for kvalitativ forskning samt metodiske kunnskaper og ferdigheter i gjennomføringen av et kvalitativt forskningsprosjekt basert på intervjuer.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Emnet innledes med et 4 dagers kurs (30 timers undervisning) som gir en innføring i kvalitative metoder generelt og fenomenologi/grounded theory spesielt.

Som en del av kursets skal det gjennomføres en kvalitativ studie basert på intervjuer. I løpet av innføringskurset utarbeider hver student sin egen problemstilling. Problemstillingen skal handle om et allment, ikke-sensitivt tema. I løpet av kursets første del gjennomfører hver student ett intervju og transkriberer dette. Informanter rekrutteres fra populasjonen av kolleger/medstudenter. Etter innføringskurset rekrutterer hver student 2 informanter til intervju om den samme problemstillingen, og arbeider selvstendig i 3 uker med datainnsamling og transkribering. Etter disse 3 ukene kommer studentene tilbake til et nytt 2 dagers kurs (15 timers undervisning), som vektlegger analyse av data og skriving av kvalitative artikler/rapporter. Den kvalitative studien presenteres i en forskningsrapport.

All undervisning foregår dels som plenumsforelesninger og dels som gruppearbeid. Datainnsamling og dataanalyse anslås til 75 timers arbeid, og lesing av pensum anslås til 30 timer.

Eksamen

Arbeidskrav
Undervisningen er obligatorisk

Eksamen
Kursets hjemmeeksamen består i å ferdigstille en rapport basert på det egne kvalitative forskningsprosjektet. Forskningsrapporten skal vurderes som bestått/ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen
Emnet arrangeres årlig - kontinuajsonseksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester.

Pensum

Agledahl, M.K & Førde, R.(2010). Clinical essentialising: a qualitative study of doctors` medical and moral practice. Medicine Health Care and Philosophy,13:107-113

Barbour, R: Focus Groups. Kap 17. In: I. Bouergeault, R. Dingwall, R. de Vries (eds), The Sage Handbook of Qualitative Methods in Health Research. Sage.

Charmaz, K. (2006).Kap.3 In: Constructing Grounded Theory: A practical Guide through Qualitative Analysis. London: Sage.

Creswell, J. W. (2007). Qualitative Inquiry and Research Design: Choosing Among Five Approaches, 2nd ed. Thousand Oaks, CA: Sage.

Chapter 1. Introduction (pp. 1-14)

Chapter 2. Philosophical, paradigm, and interpretive frameworks (pp. 15-30)

Chapter 3. Designing a qualitative study (pp. 35-50)

Chapter 4. Five qualitative approaches to inquiry (pp. 53-67, 76-81)

Chapter 5. Five different qualitative studies (pp. 85-90, 93-96)

Chapter 6. Introducing and focusing the study (pp. 101-113)

Chapter 7. Data collection (pp. 117-144)

Chapter 8. Data analysis and representation (pp. 147-160, 164-174)

Chapter 9. Writing a qualitative study (pp. 177-191, 197-198)

Chapter 10. Standards of validation and evaluation (pp. 201-216, 219)

Chapter 11. Turning the story” and conclusion (pp. 223-227, 230-231)

*Total number of pages: 182

Embree,L. (2006) Reflective Analysis. A first introduction to phenomenological investigation, Oversatt til norsk , Kåre Fuglseth: Refleksiv analyse., 2012

Innleiing til den norske utgåva (s. vii-viii )

Innleiing (s. 1-16)

Kap.1. Å observer (s.17-45)

Kap. 2. Å greie ut om (s.45-69)

*Totalt antall sider: 69

Geanellos, R. (1999). Hermeneutic interviewing: An example of its development and use as research method. Contemporary Nurse, 8, 39-45.

Graneheim, U. H., & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24, 105-112.

Halkier, B. (2010) Fokus grupper. I: S. Brinkmann & L.Tanggaard (eds.): Kvalitative Metoder – en grundbog. Hans Reitzels Forlag

Hewitt, J. (2009). Ethical components of research-researched relationship in qualitative interviewing. Qualitative Health Research, 10, 1149-1159.

Lindseth, A., & Norberg, A. (2004). A phenomenological hermeneutical method for researching lived experiences. Scandinavia Journal of Caring Science, 18, 145-153.

Norlyk, A., & Harder, I. (2010). What makes a phenomenological study phenomenological? An analysis of peer-reviewed empirical nursing studies. Qualitative Health Research, 20, 420-431.

Pawluch, D. & Neiterman, E. (2010). What is Grounded Theory and where does it come from?. I: I. Bourgeault, R. Dingwall, & R. de Vries, Raymond (eds): The SAGE Handbook of Qualitative Methods in Health Research, kap 9, pp. 174-192, Sage

Rapport, F. (2005). Hermeneutic phenomenology: the science of interpretation of texts. In I. Holloway (Ed), Qualitative research in health care. Maidenhead: Open University Press, 125-145.

Ricoeur, P. (1976). Interpretation theory. Discourse and the surplus of meaning. Forth Worth (TX): Christian University Press,

Meaning as “Sense” and “Reference” (s.19-22)

Message and Speaker (s.29-30)

Message and Hearer (s.31-32)

Explanation and Understanding (s. 71-88)

*Totalt antall sider:25

Storli, S. L., Lindseth, A., & Asplund, K. (2007). ”Being somewhere else” – delusion or relevant experience? A phenomenological investigation into the meaning of lived experience from being in intensive care. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 2(3), 144-159

Talseth, A. G., Gilje, F., & Norberg, A. (2003). Struggeling to become ready for consolation: experiences of suicidal patients. Nursing Ethics, 10(6), 614-623

van Manen, M. (1997). From meaning to method. Qualitative Health Research, 7, 345-369.

Wimpenny, P., & Gass J. (2000). Interviewing in phenomenology and grounded theory: is there a difference?. Journal of Advanced Nursing, 31(6), 1485-1492.