Om Universitetet i Tromsø

Universitetet i Tromsø virker i skjæringspunktet mellom nordområdenes særegne utfordringer og den grenseløse vitenskapen.

Labyrinten

UiT virker i skjæringspunktet mellom nordområdenes særegne utfordringer og den grenseløse vitenskapen. I en region preget av rike naturressurser, arktisk nærhet, flerkulturelle samfunn, spredt bosetting og tunge eksportnæringer. I en verden der forskning og utdanning internasjonaliseres i stadig større utstrekning.

Universitetet i Tromsø fra 1.1.2009 er resultatet av en fusjon mellom Høgskolen i Tromsø (som går tilbake til 1826) og Universitetet i Tromsø (etablert 1968). Vår visjon er å skape et nasjonalt og internasjonalt kraftsenter for kompetanse, vekst og nyskaping i nordområdene.

Med en beliggenhet på 69 grader nord er UiT verdens nordligste universitet. Universitetet er den største forsknings- og utdanningsinstitusjonen på Nordkalotten. Beliggenheten gjør det naturlig å fokusere på utvikling av kunnskap om regionens natur, kultur og samfunn. UiT har campuser over hele Tromsøya. Den største delen av virksomheten ligger i Breivika, tre kilometer fra Tromsø sentrum.

UiT har ca. 10.000 studenter og om lag 2.500 ansatte.

UiTs hovedoppgaver er forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, utdanning og formidling. Universitetet er et breddeuniversitet som dekker alle typer fag, og det fins mer enn 100 studieprogram å velge mellom.

UiTs historie

Universitetet i Tromsø er en drivkraft i landsdelens utvikling. Da UiT ble etablert i 1968, ble det omtalt som et distriktispolitisk eksperiment. Eksperimentet var - og er - vellykket. UiT er blitt en av de sentrale utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge.

Det manglet ikke advarende røster mot å etablere et universitet i Nord-Norge. Det ble spådd så svak søking av forskere og studenter at det hverken ville holde et faglig forsvarlig nivå eller oppnå en forsvarlig størrelse. Når Stortinget trosset motstanden var det for å skape større geografisk likhet og rettferdighet mellom Nord-Norge og resten av landet. Målet var å gi nordnorsk ungdom bedre utdanningsmuligheter og sikre rekruttering av fagfolk til landsdelen.

Noen viktige milepæler i vår historie:

  • 1918:
    Hans A. Meyer, politiker og næringslivsmann fra Mo i Rana, lanserer tanken om et universitet i Tromsø.
  • 1962:
    Universitetet i Tromsø kommer på den politiske dagsorden.
  • 1967:
    Regjeringen foreslår å opprette et universitet i Tromsø.
  • 1968:
    Stortinget vedtar å opprette et universitet i Tromsø.
  • 1969:
    Universitetet i Tromsø får et interimstyre. Formann er Peter F. Hjort.
  • 1972:
    Kong Olav V åpner Universitetet i Tromsø i Tromsø Domkirke, og de første studenter og lærere inntar plassene i leide lokaler.
    Fiskerikandidatstudiet etablert
  • 1973:
    Profesjonsstudiet i medisin etablert
  • 1978:
    Det første permanente bygget på universitetsområdet i Breivika, er ferdig. Tomten er 1500 mål. I løpet av de neste 10 årene reises bygg etter bygg, og studentene får tilbud om nye studier, f.eks. jus i 1985.
  • 1987:
    Profesjonsstudiet i jus etablert
    Sivilingeniørstudiet etablert
  • 1988:
    Norges fiskerihøgskole (opprettet i 1972) blir en permanent vitenskapelig høgskole ved Universitetet i Tromsø.
  • 1989:
    «Hovedgården» som bl.a. huser Universitetets sentraladministrasjon, blir tatt i bruk.
  • 1991:
    Medisin- og Helsefagbygget er ferdig, Regionsykehuset i Tromsø (RiTø, nå Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN), Nord-Europas mest moderne universitetsklinikk, tas i bruk.
    Profesjonsstudiet i psykologi etablert
  • 1993:
    25-årsjubileum for stortingsvedtaket om etablering av landets fjerde universitet, lokalisert i Tromsø. Avdeling for arktisk biologi flytter inn i nye bygninger i Breivika.
  • 1994:
    I løpet av sommeren står et eget bygg for Norges fiskerihøgskole ferdig til innflytting.
    Masterstudiet i farmasi etablert
  • 1997:
    Universitetet innfører fakultetsstruktur.
  • 2004:
    Profesjonsstudiet i odontologi etablert
    Siviløkonomiutdanninga etablert
  • 2005:
    Kong Harald V åpnet teorifagbygget.
  • 2006:
    Universitetet gjenopptar drøftinger med Høgskolen i Tromsø om fusjon.
  • 2007:
    Universitetsstyret og høgskolestyret vedtar enstemmig å søke Kunnskapsdepartementet om å bli fusjonert fra 1.1.2009. Regjeringa godkjenner fusjonen 26. september 2008.
  • 2008:
    Universitetet i Tromsø markerer 40 år siden stortingsvedtaket.
  • 2009:
    Universitetet i Tromsø blir fusjonert med Høgskolen i Tromsø under navnet Universitetet i Tromsø.

UiTs verdier og etiske retningslinjer:

Virksomheten ved Universitetet i Tromsø skal kjennetegnes ved:

Åpenhet og nærhet. Ansatte og studenter skal arbeide i et akademisk, faglig og sosialt fellesskap, som er åpent for impulser, tanker og idéer. Den nærhet som kjennetegner forholdet mellom ansatte og studenter skal ivaretas.

Åpen meningsutveksling og dialog mellom mennesker med ulik bakgrunn, kompetanse og livserfaring skal legge grunnlaget for kunnskapsutvikling, et godt og inspirerende arbeidsmiljø og fruktbare relasjoner til samfunns- og næringslivet utenfor universitetet. Arbeidet med å videreutvikle universitetet som antirasistisk sone skal fortsette.

Akademisk frihet. Universitetet skal verne om og fremme faglig autonomi og individuell akademisk frihet slik at universitetet kan løse sine oppgaver på en uavhengig og kritisk måte.

Ansatte skal ha rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforhold eller særskilt avtale.

Engasjement. Universitetet skal være opptatt av å stille spørsmål og finne svar, men også av å forvalte, formidle og anvende sin kunnskap i nært samspill med omgivelsene. Ansatte og studenter skal oppmuntres til kritisk deltakelse i samfunnsdebatten, basert på respekt for menneskerettigheter, likeverd og ytringsfrihet.

Kreativitet. Universitetet skal være kreativt og nyskapende både intellektuelt og i måten vi driver vår virksomhet på.

Tradisjoner og kontinuitet skal kombineres med en vilje til å se og gjøre ting annerledes og bedre enn før. Universitetet skal utmerke seg som en initiativrik og endringsdyktig organisasjon.

Troverdighet. Universitetet skal drive sin virksomhet etter høye faglige og etiske standarder. Likestilling, likeverd og tillit skal prege virksomheten. Utdanning, forskning og utviklingsarbeid skal være gjenstand for kontinuerlig kvalitetssikring og kritikk i relevante fora. Evnen til å se sitt fagfelts muligheter og begrensninger er en forutsetning for faglig utvikling. Ansatte og studenter skal være opptatt av og informert om den risiko som er forbundet med virksomheten de deltar i.

Etiske retningslinjer:

Etiske retningslinjer for statstjenesten

Etiske retningslinjer for veiledning

Forskningsetiske retningslinjer

Rutine for behandling av studentopplysninger

Personopplysningsloven

Rutine for behandling av personopplysninger i forsknings- og studentprosjekter

Rutine for behandling av personopplysninger for ansatte

 

 

Ansvarlig for siden: Asbjørn Ivar Bartnes
Sist endret: 04.06.2012

Tall og fakta om UiT

Ansatte 2612.8
Doktorgrader 123
Publikasjoner 1081.9
Studenter 10144
Omsetning 2687.3