Det er
veldig lite sannsynlig
at tempera-
turendringene i dag kan forklares med
naturlig svingning.
eksperter som leser og kommer med kritiske
tilbakemeldinger. Såkalt fagfellevurdering.
En klimaforsker er altså en person som er
faglig kvalifisert på området og som nylig har
publisert sine funn i et fagfellevurdert, inter-
nasjonalt, vitenskapelig tidsskrift. De innehar
med andre ord veldig mye kunnskap på sitt
forskningsfelt.
TEMPERATUR MED LANGTIDSMINNE
På kontoret i Realfagbygget kodes, leses og skri-
ves det. I løpet av 2017 skal både Hege-Beate
Fredriksen og Tine Nilsen levere sine doktor-
gradsavhandlinger.
Å skrive en slik avhandling handler ikke
bare om å finne ut noe selv, man må holde seg
oppdatert på hva andre på samme felt har fun-
net ut, og da må de lese en god del artikler. Foran
på pulten til Tine Nilsen ligger en liten bunke
papirer. Hun blar i den, og arkene viser sider
med tettpakket tekst, avanserte utregninger og
noen grafiske framstillinger. Alt på engelsk. Det
er ikke bare å skumme igjennom dette, hun må
sørge for at hun har forstått alt også.
– Kommer jeg meg igjennom én slik artikkel
om dagen, så er jeg fornøyd, konstaterer hun.
Både Tine Nilsen og Hege-Beate Fredriksen
forsker på de naturlige klimaendringene. Hvis
man vet hvordan de naturlige svingningene har
vært langt tilbake i tid, så kan man benytte disse
dataene til å sammenligne med de svingningene
man finner i dag.
– Vi vil kunne se om noe skiller seg ut, om
noe ikke lenger følger de naturlige svingning
ene. Og det er lettere å studere de naturlige
temperaturvariasjonene i datasett der vi ikke
trenger å ta hensyn til menneskelig påvirkning,
forklarer Hege-Beate Fredriksen.
Teorien de jobber ut ifra, er at Jordas over
flatetemperatur har langtidshukommelse. Det
vil si at dagens temperatur påvirkes av tempera-
turer for opptil hundrevis av år siden.
Det betyr
at selv om vi hadde hatt utslippstopp i dag, så
hadde temperaturen fortsatt å øke i lang, lang
tid som følge av de tidligere utslippene.
Ved å beskrive temperaturen som en prosess
med langtidshukommelse, så aksepterer man
større naturlige svingninger i temperaturen enn
mange andre har gjort tidligere. Men selv med
en slik beskrivelse kan vi ikke forklare hvorfor
oppvarminga har gått så fort de siste 100 årene.
– Det betyr at det er veldig lite sannsynlig
at temperaturendringene i dag kan forklares ved
hjelp av naturlig svingning, sier Tine Nilsen.
– Jeg prøver å finne årsakene til dette lang-
tidsminnet. Hvilke prosesser som ligger bak.
Problemet er at det ikke er noen enkel fysisk
forklaring. Så det er en utfordring å finne ut
hvordan jeg skal gå fram for å finne det ut, for-
teller Hege-Beate Fredriksen.
80 ÅR GAMLE DATA
Fortidens data kan altså være nøkkelen til å for-
stå endringer man ser i dag.
I bygningen ved siden av Realfagbygget job-
ber Chris Hall. Han er professor ved Tromsø
Geofysiske observatoriumog forsker på ionosfæ-
ren, den delen av jordas atmosfære som strekker
seg fra om lag 60 til om lag 500 kilometer over
jordoverflaten. Ionosfæren, sammen med resten
av atmosfæren, er viktig fordi den fanger inn og
stopper stråling fra verdensrommet.
Hall viser fram et bilde av en flere meter høy
mast som står i Ramfjord utenfor Tromsø.
– Det er en ionosonde og har vært i bruk
siden 1935. Den er ganske unik, det er bare to
andre ionosonder i verden som har vært i bruk
like lenge, en i England og en i Peru. Jo eldre et
instrument er, dess mer relevant er det å benytte
dataene fra det til å si noe om klimaendringer
over tid, forteller han.
En ionosonde er en kortbølgeradar. Den
måler ionosfærens refleksjonshøyde for radio-
bølger og elektrontetthet. Ionosonden består av
en sender og en mottaker. Når den sender ut
pulser med stadig høyere frekvenser, kan man
studere det mottatte signalet og lage en høyde-
profil for elektrontettheten i ionosfæren.
Tidligere ble alle data fra ionosonden skre-
vet ned for hånd, men etter hvert fikk man
datamaskiner til å gjøre jobben. At det eldste
materialet ikke var digitalt tilgjengelig, gjorde
det vanskelig å sammenligne med det nye data-
materialet. Så noen måtte ta jobben med å lese
av notatene og overføre dem til pc.
– Ja, det var et tidkrevende arbeid, men jeg
var villig til å gjøre det. Det var mye data, for
mottakeren ble avlest tre ganger i døgnet og den
har jo holdt det gående i nær 80 år. Så derfor
måtte jeg gjøre et utvalg hvor jeg så på måned-
lige gjennomsnittsverdier, forteller Chris Hall.
Etter at jobben var gjort og datamaterialet
var analysert, fant han en interessant endring.
– Fra 1935 til i dag kan man observere at
ionosfærelaget blir gradvis lavere, det kommer
nærmere Jorda. Denne endringa er observert
av flere. Det innebærer blant annet at nordlyset
kommer nærmere, men det kan også føre til
endringer i radiokommunikasjons-egenskaper,
forteller Chris Hall.
Observasjonen av lavere ionosfærelag kom-
mer i takt med økte utslipp av klimagasser. Man
kan hevde at sola har påvirket laget, problemet
er bare at dataene viser at dette skjedde også
solaktiviteten var på sitt laveste nivå. Hall er like-
vel tilbakeholden med å konkludere med at det
kun er menneskelig aktivitet som har skylden.
– Vi må ta i betraktning at det er mye vi
ennå ikke vet.
KAOTISK SYSTEM
Klimaforskere vet mye, men de vet på langt nær
alt. Klimasystemet er komplisert, og det vil ta tid
å forstå alle mekanismene i det. Klimaforskere
snakker derfor ofte om hvor stor sannsynlighet
det er for at noe skal inntreffe, heller enn å fast-
slå noe helt sikkert.
– Klimaforskerne har siden 1980-tallet stort
sett vært enige om at menneskelig aktivitet er
det viktigste bidraget til global oppvarming,
men det er fortsatt svært mye vi ikke forstår om
klimasystemet.
Både vær og klima har en kao-
tisk oppførsel. Det nok noe klimaforskerne
ikke har vært flinke nok til å formidle videre.
Det er denne kaotiske oppførselen som gjør at
det er umulig å varsle været pålitelig på lengre
sikt enn noen få uker. Forbedring av værmodel-
lene som meteorologene bruker vil ikke endre
vesentlig på dette, forteller Kristoffer Rypdal.
– Det klimamodellene kan forutsi med rela-
tivt god presisjon, er hvor mye varmeinnholdet
16
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
TEMA:
KLIMAENDRING
