|
 |
| Tid for kake. Fra venstre dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Petter Nafstad, instituttleder Hallvard Tjelmeland og rektor Jarle Aarbakke. Foto: Maja Sojtaric. |
Norges forskningsråd evaluerer årlig kvaliteten på forskning innen ett fagfelt i Norge, og i år var det historiefaglig forskning som var gjenstand for den nasjonale evalueringen. Evalueringen gir et bilde av kvaliteten på historiefaglig forskning i Norge, og Institutt for historie ved Universitetet i Tromsø (UiT) kommer svært godt ut av evalueringa på alle felt.
– Det er ikke ofte vi markerer evalueringer, men eksamensfester er jo alltid festlige når man kan skilte med en god karakter, sa en fornøyd, men ikke overrasket rektor Jarle Aarbakke.
– Det er nok ingen tilfeldighet at Institutt for historie utmerker seg. Det er et institutt som har gjort sitt arbeid veldig synlig gjennom mye god og profilert litteratur som blant annet Narve Fullsås sine bøker om Ibsen. Uten gode Ibsen-forskere er vi ikke et universitet, men en landsens filial, sa rektoren.
Ellers trakk Aarbakke frem historikernes arbeid med polarhistorie, søramerikansk-historie og afrikansk historie frem som gode eksempler på internasjonal fokus og tverrfaglighet ved instituttet.
Historiermiljøene i Norge kritiseres for sterk nasjonalstatlig orientering og for liten grad av internasjonal orientering, i evalueringa til Forskningsrådet. Institutt for historie ved UiT blir ikke ramma av denne kritikken.
– Vi har alltid hatt tydelige strategiske mål ved instituttet og har tre viktige satsningsområder. Det første er Creating the New North, om middelalderen i Nord. Det andre målet handler om urfolkenes og minoritetenes historie. Og det siste er et tydelig uttalt Nordområdesatsing. Alle disse målene er forankret i det regionale og lokale, men har også en sterk mellomnasjonal kobling. Eksemplevis kan man trekke frem arbeidet til professor Henry Minde som har jobbet med urfolkshistorie i Sør-Amerika, forteller historieprofessor og instituttleder Hallvard Tjelmeland.
|
