|
I forbindelse med 40-årsmarkeringa ved Universitetet i Tromsø (UiT), utnevnes fire nye æresdoktorer (doctor honoris causa): professor Steven Pinker, professor Barbara Neis, professor emeritus Narve Bjørgo og professor Ole Henrik Magga.
De fire får sitt doktordiplom fredag 28. mars, og to av dem vil også holde taler på 40-årsfesten samme kveld.
– Hadde mine beste arbeidsår ved UiT
 |
| Professor og tidligere rektor ved UiT, Narve Bjørgo. Foto: Eivind Davis |
– Jeg tilbrakte de beste årene av mitt arbeidsliv ved Universitetet i Tromsø, og når jeg får en slik heder så er jeg både glad og rørt, sier professor Narve Bjørgo.
Han utnevnes som æresdoktor på bakgrunn av sin store betydning for UiT. Ikke bare var han rektor fra 1985-89, men han var også svært viktig for oppbyggingen av historie som fag ved UiT. Blant annet var han en av de første som hadde forskningsprosjekter innenfor nordnorsk historie.
– Da jeg kom til Universitetet i Tromsø fra Bergen på syttitallet, var det en institusjon i hektisk oppbygging. Ved historiefaget var vi bare to faste lærere og både det faglige og organisatoriske arbeidet var veldig krevende. Særlig det første året. Samtidig var det også veldig spennende. Vi fikk utfordringer og muligheter vi bare kunne drømme om der vi kom i fra, forteller han.
Narve Bjørgo ble utnevnt til professor i historie ved Universitetet i Tromsø 24. november 1972. Han var således en av de første professorene som ble ansatt ved universitetet. I dag er han en anerkjent historiker med en betydelig vitenskapelig produksjon bak seg.
Trivdes i Tromsø
Narve Bjørgo var også en sterk forkjemper for det ”politiske prosjektet” Universitetet i Tromsø, og mente at universitetet måtte forankres i nordområdene. Han fremhevet sterkt universitetets relevans for landsdelen. Når han ser tilbake på tiden i Tromsø har han bare gode minner.
– Jeg trivdes veldig godt i Tromsø. Jeg og min familie flyttet hit på begynnelsen av 1970-tallet og hadde i utgangspunktet bare tenkt å bli her et år. Vi ble i over 20 år. Hadde vi ikke flyttet oppover, så tror jeg nok ikke at jeg ville fått et så rikt liv som jeg føler at jeg har fått.
Bjørgo var også den første styrelederen for NOKUT fra 2003. Han ble foreslått som æresdoktor av Universitetsbiblioteket og Institutt for historie ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Se kronikk om Narve Bjørgo.
– Føles veldig bra
 |
| Professor Ole Henrik Magga. Foto: Randi M. Solhaug |
– Det føles veldig bra å bli æresdoktor. Jeg har ikke blitt utnevnt til det før, sier professor Ole Henrik Magga før han legger til:
– Egentlig er jeg jo litt reservert i forhold til slike markeringer og føler kanskje at det ikke er så fortjent. Men andre folk har tydeligvis satt pris på det jeg har gjort og det skal man jo også glede seg over.
Magga var professor II i samisk språk ved UiT i mange år. Han utnevnes som æresdoktor på grunn av sin forskningsinnsats og fordi hans arbeid i ulike språkkomiteer har vært med på å utvikle og styrke det samiske språkets stilling både i det norske og samiske samfunnet.
– Samarbeidet med universitetet har vært veldig godt på mitt fagområde. Jeg ble tilknyttet Universitetet i Tromsø i 1977 og har både undervist, sensurert og vært faglig kontakt her.
– En stor inspirator
I 1989 ble Ole Henrik Magga valgt som den første Sametingspresidenten i Norge, og han var president i to perioder.
Dialog har vært sentralt i hans politiske engasjement, og dette har styrket Sametingets posisjon som en politisk institusjon. Han har arbeidet for urfolk også i andre deler av verden. Av denne grunn ble han valgt som medlem av United Nations Permanent Forum of Indegenious Issues, og i tillegg valgt som forumets første leder.
Ole Henrik Magga er foreslått av Senter for samiske studier, og administrativ leder Else Grete Broderstad er svært glad for at han nå blir æresdoktor:
– Som en høyt respektert akademiker og vår fremste urfolksleder, er Magga en stor inspirator for våre studenter og forskere. Hans brede urfolksfaglige virksomhet faller sammen med universitetets prioriterte områder, og er klart i samsvar med universitetets satsning på urfolksspørsmål.
Se kronikk om Ole Henrik Magga.
På Time Magazines prestisjetunge liste
 |
| Professor Steven Pinker er en utmerket formidler og skal holde hovedtalen ved UiTs 40-års markering på Kulturhuset fredag 28. mars. Foto: Rebecca Goldstein |
Professor Steven Pinker er ansatt ved Harvard University og en av de mest fremtredende forskerne innen feltet psykologi og lingvistikk. Hans forskning har vært fokusert rundt språk og hjernen; fra egenskaper ved grammatikk til visualisering av språkprosesser i hjernen.
Han blir utnevnt som æresdoktor ved UiT blant annet på bakgrunn av sin imponerende vitenskapelige produksjon. Han har et stort antall publikasjoner i de mest anerkjente vitenskapelige publikasjonskanalene, og i tillegg har han skrevet fem populærvitenskapelige bøker. Pinkers forskning har ført til store framskritt innen fagfeltet og han har mottatt mange priser for sin forskning.
Professor Pinker er foreslått som æresdoktor av CASTL ved Det humanistiske fakultet og Institutt for psykologi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Begge disse miljøene har samarbeidet med Pinker.
– Han er én av verdens mest prominent intellektuelle i dag, og kan sammenlignes med Richard Dawkins i biologi, Stephen Hawking i fysikk eller Carl Sagan i astronomi, skriver leder ved CASTL, Curt Rice, i sin omtale av Pinker.
Time Magazine har dessuten inkludert Steven Pinker i sin liste over de 100 mest innflytelsesrike mennesker i verden i dag, og Harvard University har inkludert ham i sin liste over deres 100 mest innflytelsesrike alumni.
Se kronikk om Steven Pinker.
Fremragende kvinne- og kjønnsforskning
 |
| Professor Barbara Neis. Foto: The Rural Centre |
Den eneste kvinnen som blir utnevnt som æresdoktor denne gang, er professor Barbara Neis. Hun jobber ved Memorial University, Newfoundland i Canada.
Også Neis har en omfattende vitenskapelig produksjon bak seg og hun har viet mye av sin karriere til fremragende kvinne- og kjønnsforskning og formidling. Hun har vist et omfattende forsknings- og samfunnsengasjement, og hennes forskningsfelt har særlig vært knyttet til kvinners og menns arbeids- og livsvilkår i kystsammenhenger. Det er kystsamfunn på Newfoundland som har vært fokus for hennes forskning, og Barbara Neis kan dermed sies å ha gitt et viktig bidrag til nordområdeforskningen på det amerikanske kontinentet.
Hennes forskning er i skjæringspunktet mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap, og de siste årene også i skjæringsfeltet mellom samfunnsvitenskap og medisin. Teoretisk har hun arbeidet med feministisk teori i forhold til globaliseringsteori, lokalsamfunnsteori og mer generelle teorier knyttet til sosiologi, som er hennes akademiske disiplin. De siste 20 årene har Barbara Neis samarbeidet med ansatte ved flere fakulteter ved UiT, og hun ble foreslått som æresdoktor av Kvinnforsk.
Se kronikk om professor Barbara Neis.
Se også:
UiT feirer 40 år
Oversikt over æresdoktorer ved Universitetet i Tromsø
|
