|
 |
| Kull 04 i psykologi ved Universitetet i Tromsø har akkurat startet sin profesjonsutdanning. Kun fire av studentene er menn. Resten (83%) er kvinner. Foto: Randi M. Solhaug |
Tromsøflaket har undersøkt kjønnfordelingen ved profesjonsutdanningene psykologi, medisin, farmasi, odontologi og jus ved Universitetet i Tromsø. I høst har kun et av disse studiene tilnærmet lik andel jenter og gutter. På de fire andre dominerer jentene.
Nasjonal trend
Denne høsten var det 223 søkere til de 24 studieplassene ved Institutt for psykologi (IPS). 20 av plassene gikk til kvinnelige søkere, noe som gir en jenteandel på 83 prosent. Det gjenspeiler nesten søkermassen, som bestod av 75,3 prosent kvinner. For å finne tall hvor det er flere mannlige søkere må man minst tre-fire år tilbake.
– Det er en nasjonal trend at jentene er i flertall på profesjonsstudiet i psykologi, forteller administrativ leder ved Institutt for psykologi, Svein Are Tjeldnes.
– Tror du det vil ha noe å si for pasientene at det blir flere kvinnelige og færre mannlige psykologer?
– Ja, det tror jeg. Nå har det tradisjonelt vært en overvekt av menn i psykologyrket, så det vil nok ta en tid før det eventuelt blir overvekt av kvinner. Men i fagmiljøet synes man det er uheldig dersom denne trenden holder seg i årevis. Man vil jo helst ha en lik kjønnfordeling. Valg av psykolog er ofte som med valg av lege; noen føler seg mest komfortable med å gå til en kvinne, andre til en mann, sier Tjeldnes.
Overvekt av jenter
Ved det splitter nye tannlegestudiet (odontologi) ved Universitetet i Tromsø er også jentene i flertall (75%). Av de 12 som ble tatt opp i det aller første kullet, er det bare tre gutter.
På profesjonsstudiet i medisin er 57 prosent av de 100 studentene jenter. Overvekten av jenter er likevel mindre nå enn to år tilbake. I 2002 var nemlig hele 72 prosent av de som begynte på medisinstudiet jenter. I 2003 gikk antallet ned til 58 prosent.
Studiekonsulent Gunnar Graff sier overvekten av jenter på medisinstudiet avspeiler utviklingen på videregående skole. Han påpeker at allerede for 20 år siden valgte stadig flere jenter studieretninger som ga kompetanse for å studere medisin. Medisin var derfor ett av de aller første fagene hvor kjønnfordelingen ble lik.
Varierer
Ved Institutt for farmasi har de alltid hatt en overvekt av kvinnelige søkere. I år er det tatt opp 37 farmasistudenter til det femårige masterstudiet, hvorav 12 er gutter (32 %). Det er likevel nesten en dobling fra i fjor da bare sju av 37 var gutter.
– Antallet gutter varierer en del fra år til år. Men allerede for ti år siden, da det første kullet ble tatt opp, var det flere jenter enn gutter, forteller studiekonsulent Kristin Lagesen.
Instituttet har foreløpig ikke gjort noe spesielt for å trekke til seg flere mannlige søkere.
– Vi er først og fremt opptatt av å få tak i flere kvalifiserte studenter, uansett kjønn - men gjerne fra Nord-Norge. For miljøet sin del hadde det selvfølgelig vært kjekt å få flere gutter hit, mener Lagesen.
Mild kjønnskvotering
En grunn til at jentene nå er i ferd med å kuppe utdanninger innen psykologi, farmasi, medisin og odontologi, er at de dreier seg om helse og omsorgsprofesjoner. Jenter velger tradisjonelt slike fag og nå går de også for de høyeste utdanningene som tilbys. Guttene taper terreng for de skoleflinke jentene.
– Gjør dere noe for å få flere mannlige søkere?
– Det eneste tiltaket vi har diskutert innad i universitetssektoren, er en form for mild kjønnskvotering. Det vil si at i situasjoner hvor man må trekke lodd om studieplasser, så skal mannlige søkere gå foran. Men det har ikke blitt noe av. Det var nok for radikalt. Kanskje må det andre tiltak til som går ut på å få flere gutter til å interessere seg for psykologi, sier Svein Are Tjeldnes.
50-50 på jus
På det femårige masterstudiet i rettsvitenskap er det derimot like mange jenter som gutter. Av de 118 studentene som ble tatt opp dette semesteret er cirka 51 prosent jenter. Dette antallet har stort sett vært stabilt de siste årene.
– Det ene året er det litt flere gutter, det neste litt flere jenter. Det er ganske jevnt. Så lenge jeg har jobbet her har det alltid vært slik, forteller fakultetsdirektør Olaug Husabø.
Hun legger til at situasjonen var helt annerledes da hun begynte å studere jus på begynnelsen av 1970-tallet. Da var det bare omtrent ti prosent kvinnelige studenter.
Ved alle universitetene i Norge er det for øvrig nå et flertall av kvinnelige studenter, unntatt ved NTNU. Ved UiTø var det per 1. oktober i fjor 58 prosent kvinnelige studenter, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
Les mer:
Vil øke kvinneandelen
Katastrofe for likestillinga ved UiTø?
|
