– Sametinget kan havne i trøbbel
 |
| Sametingets rolle er styrket innenfor en rekke saksområder, men om Sametinget skal utvikle seg til å få større legitimitet som institusjon må de få flere oppgaver som faktisk betyr mye i livene til vanlige folk, mener redaktørene av boken «Samepolitikkens utvikling», Per Selle (tv) og sosialantropolog Bjørn Bjerkli. (Foto: Stig Brøndbo) |
– Samepolitikken de siste 30 årene har fått en stadig viktigere plass i samfunnet, både som politikk drevet av samer og som norsk politikk. Samisk og norsk politikk har blitt gjensidig avhengig av hverandre. Sametingets rolle er styrket innenfor en rekke saksområder, men om Sametinget skal utvikle seg til å få større legitimitet som institusjon må de få flere oppgaver som faktisk betyr mye i livene til vanlige folk, sier Bjørn Bjerkli, sosialantropolog ved Institutt for arkeologi og sosialantropologi ved UiT Norges arktiske universitet og statsviter Per Selle ved Universitetet i Bergen.
Tverrfaglig
Selle og Bjerkli har vært redaktører for boken «Samepolitikkens utvikling», som ble lansert i Tromsø 28. mai. De var også redaktører for boken «Samer, makt og demokrati» (2003), en analyse av den samepolitiske utviklingen i Norge fra 80-tallet, via etableringen av Sametinget i 1989 og fram til 2003.
– Det har skjedd veldig mye siden forrige bok, og vi ønsket å belyse dette gjennom å få forskere til å skrive om den politiske utviklingen med bakgrunn i nyere forskning, sier Per Selle. Boken er satt sammen av 15 artikler skrevet av 21 forskere som belyser forskjellige sider av samepolitikkens utvikling på 2000-tallet. Forfatterne har ulik faglig bakgrunn og kommer fra statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, medievitenskap, historie og språkvitenskap.
Relasjoner
 |
| Boken er satt sammen av 15 artikler skrevet av 21 forskere som belyser forskjellige sider av samepolitikkens utvikling på 2000-tallet. Forfatterne har ulik faglig bakgrunn og kommer fra statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, medievitenskap, historie og språkvitenskap. |
– Boken er en oppføling av boken fra 2003, og mange av de samme forfatterne bidrar også denne gang, sier Selle. Målet har vært å gi ut en bok som blant annet ser på relasjonene mellom Sametinget og resten av det norske samfunnet; til staten, kommunene og sivilsamfunnet.
– Vi har også ønsket å se om den samepolitiske utviklingen har hatt noe å si i relasjoner mellom samer og ikke-samer, og hva som er de viktigste forskjellene mellom samenes situasjon i Norge og i de andre landene med samer; Sverige, Finland og Russland, skriver redaktørene i forordet i boken.
Misfornøyd
– Det er ingen tvil om at folkerettsutviklingen har gitt samer større innflytelse over nasjonale politikk, mener statsviter Selle. Men i kapitlet «Den samepolitiske utviklingen etter århundreskiftet», skriver han sammen med Bjørn Bjerkli at ny forskning viser at Sametinget har liten legitimitet hos samene som bor i det opprinnelige forvaltningsområdet for samisk språk.
– Og selv om mange av de som står i samemanntallet ser på Sametinget som en viktig institusjon for samene, er mange ganske misfornøyd med den jobben Sametinget gjør, skriver redaktørene videre. En av grunnene til at Sametinget ikke har en veldig sterk posisjon i dag, mener Selle kan skyldes at Sametinget ikke har avgjørende betydning i folks flest sine liv.
– Vi ser blant annet at på viktige samfunnsområder som reindrift og fiskeri, er det nasjonale myndigheter som bestemmer. Skal Sametinget få en større legitimitet og betydning i folks liv, må det utvikle seg for å bli viktig for folk, sier Bjørn Bjerkli.
Språkstrid
Ett av temaene som er berørt i boken, er språkstriden i Tromsø. Forfatter av artikkelen «Slutt på gnålet! Om symboler og følelser i debatten om samiske spørsmål, Trond Thuen, var professor i sosialantropologi ved UiT da han skrev artikkelen, men døde i desember 2013. I sine 40 år ved UiT jobbet han med forskning på samiske spørsmål som relasjoner mellom stat og minoritet, rettighetsforhold og identitetsproblematikk. Hans bidrag til denne boken er det siste skriftlige arbeidet han gjorde før han gikk bort.
– Boken er dedisert til Trond som en takk for de viktige bidragene han har gitt til samisk forskning, sier Bjørn Bjerkli og Per Selle.
