Tar fysikkeksamen hjemme
Universitetslektor Kjell Øystein Netland skriver opp formler som forklarer drivhuseffekten på et elektronisk tegnebrett. Deretter gjør han tegningene om til små videosnutter, der han samtidig forklarer hvorfor vi har drivhuseffekten. Han og kollegaene har laget mange små filmer, som alle skal inn i tolv forskjellige moduler som utgjør et fysikkemne på bachelornivå. Helt uten samlinger på campus.
- Vi skal prøve oss på et nettkurs i grunnleggende fysikk. Det blir spennende å se om fleksibilitet i studiene interessererer flere. I praksis kan alle ta kurset der de er, har de generell studiekompetanse og litt fysikk i ryggsekken, sier Netland, som jobber ved Fakultet for Naturvitenskap og teknologi (NT-fak).
|
||
Studiet, som gir 10 studiepoeng, er lagt opp med filmer, oppgaver de må løse i tilknytning til filmene, nettmøter med lærer og medstudenter, samt selvtester til slutt.
- Det er bygd opp som et vanlig studium, og blir tilbudt samtidig på campus, sier Netland.
Målgruppen er lærere som vil videreutdanne seg, og andre som rett og slett vil studere fysikk hjemmefra.
Skoleeksamen hjemme
Nettstudentene vil bli en prøvestein i satsingen på digital eksamen ved UiT Norges arktiske universitet, der målet er 5000 digitale eksamener i år.
For første gang tilbys disse studentene å ta en ordinær skoleeksamen hjemmefra. De kan selv få velge om de vil møte opp på campus, eller ta den fra sofaen. Nettstudentene får valgmuligheten fordi noen har ustabil nettilgang hjemme, og det er sikrere å ta den på campus. Der kan de også få veiledning underveis.
Eksamen er en såkalt «Multiple Choice», der du skal finne det rette svaret fra tre til fem svaralternativer. Deretter må studentene forklare hva de mener i et tekstfelt. Alt i løpet av tre timer, og til forskjell fra på campus: internett er tilgjengelig. Dette er helt nytt , i følge prosjektleder for digital eksamen ved UiT, Karin Brennholm.
- Hvordan er det med juks?
- Kun tre timers eksamen gjør det vanskelig å få tid til å prøve å jukse. Spørsmålene blir også utformet sånn at du må skjønne og vite sammenhengen, ikke bare google deg fram til et konkret svar, sier Brennholm, som påpeker:
- Det stiller selvsagt større krav til de som lager spørsmålene.
 |
| Drivhuseffekten gjør at jorda har en overflatetemperatur på 15 grader, istedet for minus 18. |
Hindrer juks
Eksamen legges også opp slik at ulike kandidater får spørsmål og svar stilt i forskjellig rekkefølge. På den måten hindrer man at nettstudentene kan samarbeide om svarene, siden de aldri får det samme spørsmålet samtidig.
- Men de vil jo ha tilgang på internett?
- Ja, og man kan jo spørre seg hvorfor ingen får ha det på skoleeksamen i dag. Er det egentlig relevant? Alle har tilgang på internett i en arbeidssituasjon. Når studiene skal nærme seg arbeidslivet bør kanskje internett også inn på universitetet, mener Brennholm.
Og hva er så denne drivhuseffekten godt for, som Netland tegner formelen til på tegnebrettet sitt? Det er den som gjør at vi kan leve med en overflatemperatur på 15 grader istedet for minus 18. Hør mer her:
