Hva har lyset å si for treninga?

Har de lyse sommernettene i nord, mørketiden - og til og med det flammende nordlyset - noe å si for våre fysiske prestasjoner? Det forsøker professor Andi Weydahl å finne ut av.
Solhaug, Randi Merete
Publisert: 15.04.15 00:00 Oppdatert: 14.04.15 15:46

Andi Weydahl er professor ved Idrettshøgskolen, UiT. Hun er opptatt av hvordan personer reagerer på mørketid, midnattssol og nordlys, og om dette kan ha betydning for effekten av trening, aktiviteter og prestasjoner. Hun forsker også på om det spiller noen rolle om personen er et såkalt A- eller B-menneske når det gjelder effekt av trening og aktivitet, og om det har betydning for helse og prestasjoner. Foto: Tommy Hansen

Artikkelen er hentet fra Labyrint nr. 1 2015

Vekslingen mellom nattemørke og dagslys er med på å regulere kroppens døgnrytmer. Under vanlige forhold sover vi på natta, og er våkne på dagen.

Det sørger hormonet melatonin for; det stimuleres av mørke og hemmes av dagslys. Slik har kroppen tilpasset seg omgivelsene på Jorda.

Men hva når lysforholdene ikke følger denne døgnrytmen? For det gjør de ikke overalt.

– Her i Nord-Norge har vi spesielle lysforhold, ettersom vi har midnattssol om sommeren og mørketid om vinteren. Skillet mellom dag og natt er ikke like tydelig. Og spørsmålet jeg er opptatt av da, er om disse spesielle lysforholdene også påvirker hvordan vi presterer fysisk når vi gjør aktiviteter, forteller professor Andi Weydahl.

Hjertefrekvensen endres

I et forsøk hun sto bak, ble hjertefrekvens (HF) og hjertefrekvens variabilitet (HRV) målt hos friske menn som gjennomførte den samme aktiviteten til ulike tider av døgnet, samt i ulike sesonger.

HF og HRV er noe man bruker til testing av fysisk kapasitet og for å vurdere hvor intenst man jobber. Det kan også brukes til å forhindre overtrening og for å vurdere risiko for hjertekarsykdommer.

Weydahl fant at man kunne se en liten forskjell i HF og HVF, alt etter hvilken tid på døgnet mennene gjorde aktiviteten. Det beste testresultatet fikk man når aktiviteten ble gjennomført tidlig på ettermiddagen og i desember. Det dårligste resultat fikk man i februar og mars.

– Noen utøvere føler kanskje at de ikke får prestert så mye i mørketiden, men kanskje det egentlig betyr at de ikke trener på det mest optimale tidspunktet på døgnet? Det er en god del ting vi ikke vet om lysforhold og aktivitetsnivå.

Følte seg mer slitne

Andi Weydahl har også sett nærmere på om det spiller noen rolle hvilket tidspunkt på døgnet man trener dersom man er a-menneske og føler seg på topp om morgenen, eller b-menneske og føler seg på topp senere på dagen.

– I mitt prosjekt deltok studenter fra nært og fjernt, noen a-mennesker og noen b-mennesker. De ble testet mens de gikk en lang oppoverbakke – til ulike tidspunkt på døgnet.

Blant annet ble hjertefrekvensen målt, men den viste ingen forskjell om studentene gikk om morgenen eller kvelden.

– Men det vi faktisk fant, var at studentene som var b-mennesker følte at det var tyngre å gå oppoverbakken om morgenen, enn senere på dagen. Fysiologisk var det ingen forskjell, men de følte seg likevel mer slitne, sier Weydahl.

A- og b-mennesker har ulik opplevelse av trening tidlig på døgnet. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Naturlig lyslaboratorium

Andi Weydahl er ikke selv fra Nord-Norge, men har bodd her veldig lenge:

– Jeg kom til Alta i 1977 etter at jeg var ferdig på Norges idrettshøgskole (NIH) i Oslo.

Hun var i det første kullet som ble uteksaminert med embetseksamen fra NIH, og derfor var det ikke så mange valgmuligheter når det gjaldt arbeidsplasser som hadde behov for hennes utdanning innen idrett. I Alta var det året før opprettet grunnfagsstudium i idrett på det som den gang het Finnmarks distriktshøgskole, og som nå er blitt UiT Norges arktiske universitet.

– Og da jeg kom hit var det naturlig for meg å drive idrettsforskning på det som var spesielt for regionen – nemlig lysforholdene. Det er jo som et naturlig laboratorium å studere lysforhold i. Så da ble det til at jeg forsket på det!

Holder seg aktiv

Som mange andre forskere gjør, reiste hun til utlandet da hun fikk forskningstermin i 1984 – det vil si anledning til kun å forske og få fri fra alle undervisningsplikter. Hun skulle egentlig til California i USA, men endte opp i Minneapolis.

– Det oppholdet var veldig viktig for min videre forskning.  Jeg var der i ett år men dro tilbake ti år senere. Da inkluderte jeg også nordlys i min forskning. Jeg kommer nok til å fortsette å forske på dette området – det er et veldig interessant felt, sier Weydahl.

– Du som forsker på aktivitet holder deg kanskje veldig aktiv selv også?

– Hehe, vel jeg forsøker å holde meg i aktivitet. Da jeg var yngre spilte jeg håndball, men nå prøver jeg å holde meg i form ved å gå, sykle eller gå på ski til jobb. Så det blir jo noe.

FAKTA om biologiske rytmer

Den innebygde variasjonen i hormonaktivitet og andre kroppsfunksjoner, som søvn og kroppstemperatur.

En rytme som er om lag 24 timer kalles circadisk rytme. Cirka betyr «rundt» på latin, mens dies betyr «en dag».

Selv om du bodde i mørket og ikke visste hva klokka var, ville de biologiske rytmene i deg fremdeles eksistert. Årsaken tror man er en innebygd biologisk klokke, hvis natur foreløpig er ukjent.

Den biologiske døgnrytmen er en av grunnene til at en blir døgnvill ved lange reiser.

Studiet av biologisk rytme kalles kronobiologi.

Kilde: Store medisinske leksikon, Encyclopedia Britannica

Solhaug, Randi Merete
Publisert: 15.04.15 00:00 Oppdatert: 14.04.15 15:46
Vi anbefaler