Slik er grønlandsselen som mor
 |
| Grønlandselen med sin kvitunge. Snute mot snute. Dette er en måte å kjenne hverandre igjen på. Foto: Havforskningsinstituttet |
Grønlandsselen er den mest tallrike selarten i Nord-Atlanteren, og om sommeren kan man observere den svømmende i flokk i Barentshavet.
Men på senvinteren holder den seg nær isen. Da samles grønlandsselene i store grupper på faste steder, blant annet nordvest for Jan Mayen (Vestisen). For den trenger is når den skal ha unger – eller kaste som det heter når selen føder.
Snute mot snute
Mars og april er kastemåneder for grønlandsselen. Hunnene er drektige i 11-12 måneder og føde én unge. De fleste fødslene skjer i slutten av mars.
Mellom 16. mars og 3. april i år er forskningsskipet Helmer Hansen oppe nordvest for Jan Mayen på et forsknings- og undervisningstokt. Her skal man blant annet observere selene og deres unger.
– Man kaller det for å kaste, kanskje fordi selen føder så raskt og den føder rett på isen. Umiddelbart etterpå snur moren seg rundt og setter snuten sin mot snuten til den nyfødte. De må ha kontakt med én gang, slik at de ikke risikerer å miste hverandre i den store gruppen av seler. Det er mange seler som føder samtidig, og derfor må mor og unge kjenne hverandre igjen ved hjelp av lukt og lyd, forteller Mario Acquarone, postdoktor ved Institutt for Arktisk og Marin biologi ved UiT.
Nyfødte unger har gulhvit pels og veier om lag ti kilo. Pelsen blir ganske fort helt hvit, og de kalles derfor «kvitunger». Etter at de slutter å die, faster de i opp til seks uker og til slutt har de en sølvfarget pels med svarte prikker, og kalles «svartunger».
 |
| Kvitunger dier i fjorten dager før moren forlater dem. Foto: Jo Jorem Aarseth |
Overlates til seg selv
 |
| Mario Aquarone. Foto: Torbein Kvil Gamst |
Grønlandsselmoren dier ungen sin i knapt fjorten dager, så er det slutt. Da får selungen klare seg selv.
– To uker høres sikkert brutalt ut, men på dette området er grønlandsselen forholdsvis en dedikert mor sammenlignet med andre selarter. Klappmyssen dier for eksempel ungen sin i bare tre dager, sier Mario Acquarone.
– Hvordan klarer ungene seg alene etter så kort tid?
– Det er noe vi gjerne vil finne ut mer om gjennom vår forskning, men de første ukene klarer den seg ved å tære på spekklaget sitt og de ligger på isen.
Melken den har fått av moren er såpass fet ( cirka 45% fettinnhold) og næringsrik at halvdelen av ungens vekt er spekk, derfor har den en del å gå på etter dieperioden.
Og hva gjør foreldrene? Jo, etter at de allerede mot slutten av dieperioden har satt i gang med paring, så svømmer de nordover. I mai går den over i felleperioden – det vil si at den feller hår.
– Hårfellingsprosessen krever mye energi, derfor spiser selen lite og er inaktiv, sier Acquarone.
Dårligere isforhold
Siden grønlandsselen er avhengig av å kaste på isen, vekker det bekymring blant forskere at isforholdene i nord gradvis blir dårligere.
Selungene blir langt mer sårbare om isen blir så tynn at den knekker og de faller i vannet. De blir også mer tilgjengelige for rovdyr som isbjørn, dersom de fødes nærmere land.
|
Ønsker du å studere arktisk og marin biologi? Les mer om dine muligheter her. Husk søknadsfristen 15. april! |
