Kjønn og skjønn i kunstfagene
 |
| Hilde Blix leder et prosjekt som skal finne ut hvorfor det er så få kvinner i toppstillinger i kunstfagene. |
– Det er en veldig skjev fordeling, som ikke gjenspeiler hvor mange kvinner som utdannes innenfor kunstfagene. Faktisk er det flere kvinner enn menn som utdannes, men det gjenspeiles ikke i toppledelsen. Kjønnsfordelingen blir mer og mer skjev jo lenger opp i systemet man kommer, sier dosent ved Musikkonservatoriet i Tromsø, Hilde Blix.
Hun er leder for prosjektet Kjønn og skjønn i kunstfagene – «nye» karrierebarrierer for kvinner. Prosjektet fikk denne uka tildelt 3 millioner kroner over tre år av Norges forskningsråd, og er et såkalt BALANSE-prosjekt.
– Vi ønsker å finne ute mer om bakgrunnen for at det er så få kvinner i toppstillingene. Vi vet at en god del kvinner som er kvalifiserte enten venter med eller lar være å søke lederstillinger, men vi vet ikke nok om hvorfor, sier Blix.
Nasjonal trend
Av til sammen 71 ansatte ved Musikkonservatoriet i Tromsø er bare 24 kvinner. Tendensen er lik over hele Norge. Ved Norges musikkhøgskole var bare sju av 60 professorer kvinner i 2011. Tidligere forskning på dette feltet viser at menn ofte velger menn som sine kolleger og at toppkvalifiserte menn er mer troende til å velge yngre menn som sine lærlinger. Samtidig undervurderer kvinner oftere sine egne talenter og evner enn det menn gjør.
– Vi håper prosjektet vårt vil bidra til at kvinner tør å søke opprykk og at det blir naturlig å ansette kvinner i slike stillinger. Det som trengs, er en stor holdningsendring og en bevisstgjøringsprosess, sier Blix.
 |
|
Det er mange kvinner som tar utdanning innenfor musikk, men veldig få som går helt til topps. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen |
Hva er kvalitet?
Sentralt i prosjektet står forholdet mellom kjønn og skjønn. Når noen skal ansettes i et kunstfag, benyttes andre kriterier enn de vitenskapelige, som publiseringspoeng og PhD-veiledning. Kvalitetskriteriene er i en viss forstand vagere og mindre forutsigbare enn i andre akademiske fag. Gjennom prosjektet vil man derfor undersøke om kvinner og menn vurderer kvalitet forskjellig, og om dette også kan være en grunn til at man finner så få kvinner i ledelsen.
«Kriteriene for vurdering av kvalitet, spesielt av kunstnerisk utviklingsarbeid, er fremdeles relativt uklare, og vurderingene tilsvarende forskjelligartede. Dette gjør at det kan oppleves som et uforutsigbart og utrygt foretakende å søke opprykk eller stilling som professor i musikk. Det nyskapende i det foreliggende prosjektet ligger blant annet i at vi ønsker å gå i dybden på hvordan man vurderer kvalitet i fagfeltet. Bevissthet om og tiltak for rettferdige kvalitetsvurderinger av kunstneriske arbeider står i fokus», står det i prosjektbeskrivelsen.
Vil kurse kvinnene
Prosjektet legger opp til kurs, seminarer, workshops og forelesninger, sammen med et systematisk arbeid med kompetanseheving for kvinnelige forskningsledere og nettverksarbeid. Blix forteller at tildelingen fra forskningsrådet kom som en stor og positiv overraskelse.
– Når man skriver slike søknader, er det vanskelig å vite hva man kan forvente. Dette er bra for oss og for universitetet, og en anerkjennelse av både den jobben vi skal begynne med, og arbeidet vi allerede har gjort, sier hun.
 |
| Grafen viser fordelingen av kvinner i musikkutdanninger over hele landet. |
