Behov for arktisk samarbeid
– De tre landene i det skandinaviske Arktis har mye til felles, men har utviklet næringslivet noe forskjellig. Vi har identifisert fire områder for felles næringsutvikling, og noen redskap for å lykkes, sier rektor ved UiT, Anne Husebekk.
De fire vekstdriverne er LNG (flytende naturgass) og fornybare energikilder, mer miljøvennlige løsninger for gruveindustrien, økt turisme og løsninger for is- og kuldeproblemer.
 |
| Anne Husebekk er en av forfatterne bak en fersk rapport om vekst i nord, som legges fram på Arctic Frontiers. Her fra åpningen mandag. Foto: Karine Nigar Aarskog |
«Vi mener ikke at disse fire driverne er de eneste som er verdt oppmerksomhet. Men det foregår mye interessant rundt akkurat disse driverne, og hvis det satses på de fire driverne på en ansvarlig måte, vil det også føre til utbytte for de andre driverne», står det i rapporten.
Vekst fra nord
Innenfor disse områdene ligger det også store muligheter for samarbeid mellom universitetene i nord, innen forskning og studentutveksling.
– Samarbeid vil være en styrke både når det gjelder å søke prosjektmidler for eksempel i EU og prosjektenes mulighet for å lykkes, ved å flytte kunnskapsgrensene, sier Husebekk.
Hun sitter i ekspertgruppa som har utarbeidet rapporten «Vekst fra nord», om hvordan Norge, Sverige og Finland kan oppnå bærekraftig vekst i skandinavisk Arktis. Statsministrene fra disse landene ble i april i fjor enige om å nedsette arbeidsgruppa. Målet var å finne konkrete metoder for å styrke bærekraftig vekst i nordområdene gjennom et trepartssamarbeid. Med bærekraftig vekst menes at all økonomisk aktivitet i Arktis skal ta hensyn til miljøfaktorer og respektere urfolks rettigheter. Industrielle aktører bør ha en åpen dialog med lokalsamfunnene og Sametingene i Norge, Sverige og Finland, ifølge rapporten.
– Arbeidet med rapporten har vært spennende. Vi har fått mye hjelp fra næringsliv, politikk og akademia i nord, sier UiT-rektoren.
Et blomstrende Arktis
Sammen med Magdalena Andersson, som er landshövding i Västerbotten i Sverige, og administrerende direktør i Finlands Sentralhandelskammer, Risto E. J. Penttilä, overleverer Husebekk i dag rapporten til den norske og den finske statsministeren og den svenske ministeren for strategiske framtidsspørsmål og nordiske saker, på konferansen Arctic Frontiers.
– Rapporten vil gi politikerne felles informasjon om hva som kan lykkes mellom de tre landenes nordområder, sier Husebekk.
Den ferske rapporten konkluderer med at den framtidige utviklingen i Arktis må baseres på prinsipper om åpenhet, samarbeid og bærekraft.
«Uten investeringer og ny, voksende næringsvirksomhet i ulike sektorer vil det ikke finnes arbeid, ingen hus vil bli bygget, og det vil ikke være grobunn for vekst i lokalsamfunnene. Og uten blomstrende lokalsamfunn vil vårt skandinaviske Arktis være uten verdi, en skattkiste av ressurser som tømmes av andre, eller et naturreservat med liten betydning for menneskene og utviklingen utenfor regionen», står det blant annet.
Ett reisemål
For å utnytte potensialet som ligger i de fire vekstdriverne, mener ekspertgruppa at både rammevilkårene i de tre landene, talent- og arbeidsmarkedet og transport- og infrastrukturplaner må være felles. Landene må også snakke med én stemme i arktiske spørsmål.
 |
| Anne Husebekk i samtale med fyrst Albert av Monaco og styreleder i Arctic Frontiers, Salve Dahle, under den offisielle åpningen av konferansen mandag. Foto: Karine Nigar Aarskog |
Et konkret eksempel på samarbeid er å drive felles markedsføring av skandinavisk Arktis som ett turistmål, i stedet for at hvert land skal reklamere hver for seg.
«Det er ganske usannsynlig at en familie fra for eksempel Beijing skiller særlig mellom finsk Lappland, svensk Lappland og Nord-Norge når de planlegger turen. De vil se nordområdene som et hele. Og det er slik vi bør markedsføre det overfor dem», står det i rapporten.
Ellers foreslår rapporten å avskaffe grensehindre mellom landene, samordne byggeforskrifter, tilby offentlige tjenester på tvers av landegrensene, harmonisere utdannings- og kvalifiseringskrav, og samarbeide tettere innen forskning og høyere utdanning.
Krever politisk vilje
– Noen av tiltakene er enkle å gjennomføre og kan gjennomføres raskt. Andre er mer kompliserte og krever politisk vilje, politiske beslutninger og finansiering, og er dermed mer komplisert å lykkes med, sier Husebekk.
Rapporten avslutter med en klar oppfordring til politikerne:
«Dersom målet er varig vekst fra og for nordområdene, er det et dypt, politisk engasjement som trengs. Derfor foreslår vi at regjeringene i Sverige, Norge og Finland vekter anbefalingene vi har kommet med, og innfører tilsvarende mål i programmene for sin nasjonale politikk. En felles Arktis-politikk for de tre landene bør ikke betraktes som et spesialfelt, men som en prioritet og en integrert del av nasjonal vekstpolitikk.»
