Voksesmerter i by fikk godt forskningsry
 |
| Verftstomta i Tromsø sentrum omtales ofte som indrefileten i Tromsø. Den har versert i plandokumenter i kommunen i mange år, og ble en del av «Byutviklingens år» i 2005-2006, og er et eksempel på flytende planlegging fordi forutsetningene for bruk av tomta har endret seg underveis, mener forsker ved UiT Norges arktiske universitet, Torill Nyseth. (Foto: Stig Brøndbo) |
– Utfordringene i Tromsø er ikke spesielt annerledes enn i andre deler av verden hvor byer vokser fort. Det kan for eksempel være problemer med å få lagt til rette for nok boliger, eller å se hva byen er best tjent med – kjøpesenter utenfor sentrum eller et aktivt sentrum. Men i Tromsø har utfordringene vært veldig synlige og blitt jobbet mye med, sier artikkelforfatter, Torill Nyseth, professor ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved UiT Norges arktiske universitet.
Flytende planlegging
I en artikkel som er gjort tilgjengelig for forskere verden over, lanserer professoren begrepet «Flytende planlegging» - om hva som skjer når mulighetene for styring av planprosessene er svake.
– Byplanlegging er komplekst, sier Nyseth og viser til at det er mange hensyn å ta: Det kan f.eks være at sterke næringsinteresser utfordrer behovet for grøntarealer, effektiv transport, ønsket om å ivareta en byfasade og verneverdige bygg – eller det å ha et overordnet miljøperspektiv og å se byutvikling som tilrettelegging for god folkehelse.
– «Flytende planlegging» er en beskrivelse på plansituasjoner der ting flyter, beslutninger ikke blir tatt, eller beslutninger som er fattet gjøres om flere ganger, sier Nyseth.
Havarert plan
Utgangspunktet for forskningen sin, fant hun i Tromsø.
– I ni år hadde kommunen jobbet med en sentrumsplan, og da politikerne avviste den ble det rom for nytenking, kreativitet og inkluderende prosess, sier Nyseth. Kommunen la til rette for et mer demokratisk planarbeid, hvor Tromsøs befolkning og interessegrupper ble invitert inn i arbeidet gjennom seminarer, folkemøter og byvandringer. Også næringsaktører meldte seg på, og det hele ble til «Byutviklingens år» i 2005–2006.
– Flytende situasjoner kan føre til tilfeldige løsninger, men representer også åpninger for at noe annet kan gjøres. I «Byutviklingens år» i Tromsø brukte man denne åpningen til å tenke helt nytt om byutvikling. Det krever imidlertid en tydelig ledelse som både tør å åpne opp for noe man ikke helt vet hva blir til, og samtidig har klare politiske ambisjoner om hva en vil med byen, sier Nyseth – og føyer til:
– Å ivareta hensynet til fleksibilitet, håndtere mange aktører med ulike interesser og samtidig ha hendene på rattet i planprosessen er en vanskelig balansekunst.
Langsiktig
En stor utfordring i arbeidet, er at politikerne ofte kun har et fireårsperspektiv i det de gjør. Og offentlig planlegging blir enda mer komplisert når stadig flere planprosesser utføres av offentlige aksjeselskaper eller private virksomheter. Da får ikke offentligheten innsikt i prosessene før prosjektene er i ferd med å bli satt ut i livet, og politikerne er kun med på å godkjenne sluttresultatet.
– Den flytende planleggingen blir lukket og markedsstyrt, og hvem sitter da med ansvaret for å kvalitetssikre prosessene eller for sluttresultatet om prosjektet havarerer? spør Nyseth.
2000 nedlastninger
Til nå har artikkelen blitt lastet ned over 2000 ganger, oftest i USA, India, England, Kina og Australia.
– Jeg vet ikke hvem som har lest den, men jeg ser jo at den blir lastet ned i områder rundt om i verden hvor det er sterk vekst og press i byområdene. Uansett er det kjekt at den jobben vi gjør med samfunnsplanlegging ved UiT blir lagt merke til verden over, sier professor Nyseth.
Les artikkelen her
