Mange rådmenn jobber politisk

Halvparten av rådmennene i Norge har partipolitisk bakgrunn, og mange av dem fortsetter med politisk arbeid i rollen som rådmann, viser en landsomfattende undersøkelse fra UiT Norges arktiske universitet.
Brøndbo, Stig
Publisert: 21.11.14 00:00 Oppdatert: 21.11.14 15:47

Forsker Tord Willumsen (t.v) skrevet store deler av rapporten «Rådmannundersøkelsen 2013» sammen med professor Nils Aarsæther ved UiT Norges arktiske universitet.

- Mens ordføreren gir fra seg politisk makt og i større grad inntar rollen som kommunens ansikt utad og bindeledd mellom kommunen og innbyggerne, kan det se ut til at rådmannen overtar viktige, politiske oppgaver, sier professor ved institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved UiT, Nils Aarsæther.

 

Oppsiktsvekkende

Aarsæther har sammen med Tord Willumsen, Hilde Bjørnå og Marcus Buck gjennomført «Rådmannsundersøkelsen 2013», der halvparten av Norges 428 rådmenn har svart på undersøkelsen. En av påstandene de tar stilling til i undersøkelsen er om «en rådmanns viktigste oppgave er arbeidet med å formulere visjon og overordnede mål». 80 prosent svarer at de er helt eller delvis enig i dette.

- Den klassiske, byråkratiske rådmannsrollen er å gjennomføre vedtak politikerne har bestemt. Formulering av visjoner og utforminger av strategier, er politiske oppgaver. At 31 prosent av rådmennene er helt enig i at visjon og strategi er deres viktigste oppgave, er oppsiktsvekkende, sier UiT-professoren.

 

Nøytral

Mens kun sju prosent av den norske befolkningen er medlem av et politisk parti, er ti prosent av dagens rådmenn fortsatt det. Men halvparten av rådmennene har vært partipolitisk tilknyttet før de ble rådmann.

- Fire av fem rådmenn avslutter sitt partipolitiske engasjement når de blir ansatt som rådmenn, noe som viser at de fleste rådmenn ønsker å bli oppfattet som partipolitisk nøytral. Samtidig viser vår undersøkelse at mange rådmenn utøver politisk ledelsesarbeid i sin nye rolle, mener UiT-forskerne.

 

Vil hjelpe

En av grunnene til at så mange rådmenn engasjerer seg i visjons- og strategi arbeid, kan ifølge Aarsæther være at ordføreren er fersk og at rådmannen derfor hjelper til som en slags ordførerreserve. Undersøkelsen viser at mens halvparten av ordførerne byttes ut hvert fjerde år, har over 70 prosent av ordførerne hatt jobben i mer enn fire år, gjennomsnittet er ni år.

- Men det kan også være at rådmannen utfører politisk arbeid fordi en del ordførere legger stor vekt på å være til stede og å gjøre seg tilgjengelig for folk flest – i stedet for å jobbe med visjoner og strategier. Det er i så fall et mye større demokratisk problem enn at rådmannen gir ordføreren starthjep, mener Aarsæther.

 

Mer makt

Tittelen på undersøkelsen er «Rådmannsundersøkelsen 2013: Klassisk byråkrat eller administrativ entreprenør?», og er et ledd i en omfattende kartlegging og analyse av ledelsesforholdene i norske kommuner. I 2010 kom «Ordførerundersøkelsen 2010», og Aarsæther sier at resultatene fra de to undersøkelsene viser at ordførerne mener rådmennene har større makt enn det rådmennene selv oppfatter at de har. Til neste år starter arbeidet med å kartlegge hvordan menige kommunestyrerepresentanter ser på maktforhold og ledelse i egen kommunen.

 

Viktigste jobb

«Rådmannsundersøkelsen 2013» spør også rådmennene om hva de mener ordførerens viktigste jobb er, og om samarbeidet med ordføreren er godt. 70 prosent av rådmennene mener samarbeidet med ordføreren i stor grad er produktivt.

- Og ikke overraskende er mener rådmennene at ordførerens viktigste arbeid er å representere kommunen utad, sier Aarsæther.

 

Fremme samarbeid

I tillegg til å være kommunens ansikt utad, mener rådmannen at ordføreren bør prioritere:

  • Å fremme samarbeid med nabokommunene.
  • Å forsvare og fremme kommunens innflytelse i det politiske systemet.


I forhold til egne arbeidsoppgaver, mener rådmennene at de tre viktigste oppgavene er: 

  • Å få i gang nye tiltak i kommunen.
  • Å sørge for kompetanseheving hos de ansatte i kommunen.
  • Å skape en visjon for kommunen.

 

Flere kvinner

For 30 år siden var kun fire prosent av rådmennene kvinner, i dag er hver fjerde rådmann en kvinne.

- Vi ser også at det er få som har rådmannsjobben som en livslang karriere, noe som nok henger sammen med at stadig flere rådmenn blir ansatt i åremålsstillinger. I tillegg har de et tøft arbeidspress, sier Aarsæther.

Brøndbo, Stig
Publisert: 21.11.14 00:00 Oppdatert: 21.11.14 15:47
Vi anbefaler