Danskene lo av at språket i Grunnloven ble kalt norsk

For å hindre en svensk språkinvasjon fikk Grunnloven i 1814 noen paragrafer om språk som danskene stussa over og lo av. På Lørdagsuniversitetet 15. november skal professor Tove Bull fortelle mer om hvorfor danskene lo av oss.
Brøndbo, Stig
Publisert: 12.11.14 00:00 Oppdatert: 12.11.14 21:44

- Språklig sett norsk bokmål, nynorsk, svensk og dansk ett og samme språk. Det var det for 200 år siden, og det er det i dag. Men av politisk-historiske grunner omtaler vi fellesnordisk som fire forskjellige språk og skriver disse variantene på ulike måter, sier professor i nordisk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, Tove Bull.

- Det var viktig å markere avstand til Sverige gjennom å presisere at norsk språk skulle brukes i lovtekster, i behandling av norske saker og til undervisningen av tronarvingen, sier Tove Bull.

 

Språk er politikk

Siden Grunnloven markerte Norge sin nye status som egen stat, unionen med Sverige og bruddet med Danmark, var det viktig å få inn nasjonale, språklige markører i grunnlovsteksten.

- Dette dreide seg om politikk – på samme måte som at Stortingets vedtak fra i vår om å ha en bokmål- og en nynorskversjon av Grunnloven, dreide seg om politikk, mener Bull.

 

Felles konge

Grunnloven har blitt endret flere ganger siden 1814, første gang allerede i november 1814. Den gang var norske politikere redd svensk språkmakt siden vi akkurat hadde fått felles konge med Sverige.

- Derfor var det viktig å markere avstand til Sverige gjennom å presisere at norsk språk skulle brukes i lovtekster, i behandling av norske saker og til undervisningen av tronarvingen, sier Tove Bull.

 

200 år

Rett etter unionsoppløsningen i 1905 forsvant de tre paragrafene som omtalte det påbudte bruksområdet for det norske språket. Grunnloven fikk en språkvask i 1903 – og en helt ny språkdrakt i år, med en bokmålsversjon og en nynorsk grunnlovsdrakt.

- I debatten knyttet til de nye versjonene kunne det virke som om det var snakk om å endre på en 200 år gammel språkdrakt. Slik var det ikke, sier Bull.

 

Samisk vern

I dag står det knapt noe om det norske språket i Grunnloven, men i 1988 kom det inn en ny bestemmelse som verner om det samiske språket.

- Om vi bare ser på Grunnloven, er et ingenting som tilsier at vi ikke skal ha engelsk som hovedspråk, sier Bull – og legger til:

- Men i dag er det norske språket nevnt i mange andre sammenhenger, og norsk står stødig i vår offentlighet.

 

Og hvorfor danskene lo av oss da vi var opptatt av det norske språket i 1814?

Møt opp på Lørdagsuniversitetet i Kulturhuset i Tromsø 15. november kl. 13.00 – så får du vite det.

Brøndbo, Stig
Publisert: 12.11.14 00:00 Oppdatert: 12.11.14 21:44
Vi anbefaler