Blodpropp er morderen vi ikke kjenner
Hvert år dreper blodpropp over en halv million mennesker i Europa. Likevel vet de fleste lite om sykdommen.
 |
| Over en halv million mennesker dør årlig av blodpropp i Europa. Foto: www.colourbox.com |
Årlig dør omentrent 540 000 mennesker i Europa av venøs blodpropp. Til sammenligninger er antallet som dør av brystkreft årlig 68 000. Tallene TREC (Thrombosis Research and Expertise Center) kommer med er skremmende høye. Likevel er dette en sykdom folk flest ikke kjenner noe særlig til. Dagbladet viser til en ny undersøkelse der det kommer fram at kun halvparten av oss i det hele tatt har hørt om dyp venetrombose, og bare 10 % vet hvor farlig en slik diagnose kan være.
Les også: Blodproppforskning av internasjonal klasse fikk eget senter ved UiT
Forebygging og behandling
Mens hjerteinfark de siste årene har hatt en markant nedgang i antall dødsfall, er det derimot ingen data som tyder på reduksjon i forekomsten av venetrombose.
– Det betyr at vi har mye å hente på både forebygging og behandling, sier John-Bjarne Hansen, professor og leder av K.G. Jebsen – senter for tromboseforskning ved Universitetet i Tromsø, til Dagbladet.
– Vi har et stort potensial for å redusere forekomsten av venøs blodpropp ved å forbedre den forebyggende behandlingen i sykehus.
Forekomst
Dyp venetrombose forekommer hyppig. Ifølge NHI øker forekomsten markant etter at man har nådd 50-årsalderen, men det er heller ikke uvanlig å bli rammet helt ned i tenårene. Årlig behandles om lag 4500 pasienter for dyp venøs trombose eller lungeemboli på norske sykehus. Menn har større risiko for gjentatte blodpropper enn kvinner.
Dagbladet forteller at mellom 7000 og 10.000 personer i Norge rammes hvert år. 20 % av de som rammes av dyp venetrombose dør innen ett år.
– Dette er høyere tall enn ved hjerteinfarkt. Ved lungeemboli dør fem til ti prosent innen 30 dager, forteller Hansen.
Ifølge NHI er manglende bevegelse en av de største risikofaktorene for å utvikle blodpropp, for eksempel i forbindelse med langvarig sengeleie eller stillesitting. Risikoen øker også ved fedme, bruk av p-piller og under svangerskap. I tillegg kan arvelige avvik i blodlagringssystemet føre til økt anlegg for å få blodpropp.
Les mer: Søker mer kunnskap om blodpropp
Stor utfordring
– Samlet sett er blodpropp den største utfordringen vi har i helsevesenet, sier Per Morten Sandset, professor og forskningssjef ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, til Dagbladet.
Venetrombose er den tredje vanligste årsaken til kardiovaskulær død i verden. En stor analyse over sykdomsbyrden forårsaket av venetrombose ble nylig publisert i fem internasjonale tidsskrift, blant annet Journal of Thrombosis and Haemostasis. Forskerene konkluderte med at venetrombose er en stor utfordring globalt.
Les mer: Skal knekke blodproppgåten
|
Raske fakta om venetrombose |
|
Vener er blodårer som bringer blodet fra kroppens ulike vev og organer tilbake til hjertet. Dyp venetrombose er blodproppdannelse i de store, dyptgående venene i leggen, lårene, bekkenet samt arm og skulderområde. Hvis en vene er blokkert av en blodpropp (en trombe), hindres tilbakestrømmen av blod til hjertet. Området nedenfor blodproppen blir da fylt med blod og blodvann, og hovner opp. Løsner blodproppen og følger blodstrømmen, kan den havne i en av blodårene i lungene – da foreligger en lungeemboli. Selv om blodpropp er en veldig vanlig sykdom, kan den være vanskelig å diagnostisere. Symptomene er ofte diffuse og vanskelig å tolke. Som regel må man på sykehus før man er sikker på diagnosen. Kilde: nhi.no |
