Virker utdanningsmetodene vi bruker?

Tusenvis av medisinstudenter drar på forelesning hver dag, men er undervisningen god? Dette er det ingen som har forsket på, helt til nå.
Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 07.10.14 00:00 Oppdatert: 02.10.14 10:28

En medisinstudent har variert undervisning. Men hvilken kunneksap sitter studentene igjen med etter en dag på universitetet? Hvilken utdanningsmetode fungerer best? Dette er ukjent kunnskap. Foto: www.colourbox.com

Universitetene har sine ulike metoder i å utdanne leger. Det er snakk om alt fra forelesninger, casebasert læring, gruppearbeid og undervisning på lab, men spørsmålet er om undervisningen er optimal.

– Forskning på hvordan man utdanner leger gir oss kunnskap som i dag er en mangelvare. Vi vet ikke om noen andre i Norge som gjør det samme som oss, sier Torsten Risør ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Han ble ansatt ved UiT for å danne ny studieplan for medisinutdanningen, og i den sammenheng lurte Risør på om man faktisk vet hvilke metoder som virker best. Dette var det vanskelig å finne ut av, så dermed satte han i gang et prosjekt som skulle se på undervisningsmetoder, og om studentene faktisk lærte det kursleder hadde som mål. Responsen for prosjektet har vært stor.

Etterspørsel etter resultatene

For det som egentlig skulle bli ett enkelt prosjekt, har blitt til flere. Og nå kommer resultatene, i mangfold. Det er til og med ansatt en PhD som skal se på om ferske medisinstudenter lærer mer hvis de møter reelle pasienter tidlig i studiet. Tør de å ta tak i situasjonen, spørre og grave etter informasjon hos pasienten, eller blir de skremt av sin mangelfulle kompetanse og minimale evne til å hjelpe?

– Da NTNU hørte hva vi holdt på med, tok de kontakt og bestilte prosjektene våre. Også Universitetet i Bergen ønsker å høre om våre resultater.

Les også: Medisinstudenter skal undervise medisinstudenter

Les også: Mentorsuksess hos medisinstudentene

Studentene vil skrive om legeutdanningen

Nå har Torsten Risør en lang liste med prosjekter som skal ta for seg metoder i medisinundervisningen, og han har blitt en populær mann. Medisinstudentene i Tromsø banker på døra hans, det er nemlig mange som ønsker å skrive andre- og femteårsoppgaven sin om utdanningsmetoder.

– Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å følge alle opp, sier han.

Risør synes ikke det er rart at studentene heller vil skrive om medisinutdanning enn medisinske spørsmål, slik man vanligvis gjør.

– Studentene ser en mulighet til å skrive en oppgave som faktisk blir lest og brukt. En femteårsoppgave med medisinsk tema kan ofte bli for snever, men fakta om utdanningsprogram er etterspurt. Studentenes funn blir veldig nyttig.

Les også: Medisinstudentene ligger nesten ett år foran

Utdanningsmetode er viktig

For Det helsevitenskapelige fakultet har utdanningsmetoder og pedagogisk læring fått stor prioritet de siste årene. Fakultetet startet opp noe som kalles for HelPed, helsefaglig pedagogisk utvikling, som skal fremme kvalitet, kompetanse og stimulere forskningsprosjekter som fokuserer på utdanning.

– Det spennende er at dette er forskning der man ikke trenger store laboratorier. Studentene går jo rundt oss, de er her hele tiden. Det er bare å snakke med dem, se på undervisningen og se om kunnskapen de får er i samsvar med kursleders intensjoner.

Risør har sett at prosjektene har oppdaget glipper.

– Vi har funnet ut at studentene kunne lært mer ved noen tilfeller, og at noen typer undervisning har utviklingspotensial. Vi må være gode til å lytte, avslutter Risør.

Les også: Mer visuelt medisinstudie

Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 07.10.14 00:00 Oppdatert: 02.10.14 10:28
Vi anbefaler