Hva ville verden vært uten veps?

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Artikkelen er hentet fra Labyrint nr. 2 2014

Hvorfor trenger vi veps?

Stikkeveps er en av de viktigste pollinatorene vi har. Det vil si at de bidrar til bestøvningen av blomster, og her spiller de en stor rolle. Om de forsvinner vil vi miste blomster, frukt og bær, for de er medansvarlige for at vi får denne maten. Tenk deg hvis vi måtte gjort dette arbeidet manuelt, det hadde vært veldig krevende. Da ville vi nok fått lite multer.

Hvis vi ser det hele i et litt større bilde, så hadde bortfall av veps ført til en stor endring i plantesammensetningen i verden. I dag har antallet bier og humler gått drastisk ned på verdensbasis, og vi vet ikke hvorfor. Det kan skyldes sykdom, forurensning, sprøytemidler eller klimaendringer. Mest sannsynlig er det en sammensatt grunn for nedgangen. Om det også har vært en nedgang i antall veps, vet vi ikke. Det er ikke usannsynlig, men foreløpig finnes lite informasjon om akkurat det.

Hvorfor gjør det så vondt når vepsen stikker?

Det er jo som å få en nål igjennom huden. I tillegg så sprøyter den inn et giftstoff når den stikker, og det svir.

Hva bør man gjøre om man blir stukket?

Irritasjonen du får etterpå kan dempes ved hjelp av midler man får kjøpt på apoteket. Personlig syns jeg det er verre å bli stukket av mygg enn av veps. Myggstikk klør mye lenger enn vepsestikk.

Hvorfor virker de spesielt aggressive på høsten?

Det er nok fordi de er sultne og litt forvirret. På høsten begynner det å bli lavere temperaturer ute og de får problemer med å fly, samt svekkede sanser. Alt dette gjør dem nok litt nærgående og plagsomme, ja. Men det dummeste du gjør når en veps nærmer seg, er for så vidt å springe rundt og vifte med armene. Vepsen vil tro at den er i fare nå du vifter, og vil prøve å forsvare seg. Da kan det hende den stikker. Mitt råd er heller å sitte i ro, selv om det kan være lettere sagt enn gjort.

Det er forresten ikke alle veps som stikker. Den vepsegruppen jeg forsker på, planteveps, har ikke brodd. Den har i stedet en sag som egentlig er et eggleggingsorgan. Den bruker det til å skjære i plantevevet med, for så og legge egg i planten. Den dør heller ikke når den gjør dette. Plantevepsen lever kun på planter og spiser av dem. De er helt ufarlige for oss, og kanskje litt mer anonyme. Det er ikke sikkert du har lagt merke til dem, og noen av dem lager ikke engang hørbar lyd.

Men blant planteveps er det noen arter som kan opptre svært aggressive mot andre veps. Bladvepsen kan spise sin kompis hvis den blir for nærgående. Vi vet ikke hvorfor den gjør dette. Kanskje den er glupsk eller bare aggressiv.

Bare i Norge finnes det cirka 500 arter av planteveps, og de lever på alt fra gress til furu. Noen er bare tre-fire millimeter, mens andre er opp mot fem centimeter lange. De største kalles treveps og lever som larve i trevirke i flere år før den blir veps. Som larve ser den litt skummel ut – stor og hvit og med en nål på bakkroppen, og mange kan bli litt forskrekket over størrelsen. Men den er ufarlig for oss. Det er ikke slik at jo større de er, dess verre er de.

Hva lever de av?

Planteveps spiser av planter, og mange er veldig glad i blomster. Da spiser de gjerne både pollen, nektar, pollenbærerne og griffelen.

Stikkeveps spiser pollen og andre insekter som småknott. Den korte livssyklusen til enkelte plantevepsearter, gjør at noen bare tenker på formering – og tar ikke til seg næring i det hele tatt den korte sommeren den lever.

Lever alle vepsearter i bol og sverm?

Nei, ikke alle. Stikkevepsen gjør det. Den lever i organiserte samfunn, altså svermer. Et slikt hierarki har de bygd opp for å sikre artens overlevelse. For øvrig er det ikke tilfeldig hvor stikkevepsen lager bolet sitt. Det er gjerne et lunt sted, beskyttet mot vær og vind, slik at bolet har et stabilt klima. Veps foretrekker hulrom, for eksempel i hus eller trær til sine bol.

Plantevepsen lever derimot alene, og den er ikke særlig sosial foruten når den ser etter noen å formere seg med. Dette gjør faktisk plantevepsen til et litt mer primitivt insekt, og det plasserer den lenger ned på evolusjonsstigen enn stikkevepsen.

Plantevepsen har en relativt enkel livssyklus og er et av de første insektene som dukker opp om våren. Noen arter lager galler, det vil si utvekster på planter (blader og vier). Denne lages ved at hunnen skiller ut et sekret ved eggleggingen i det hun snitter i bladverket med sagen sin. Sekretet ser ut til å motvirke plantens forsvarsmekanismer, og dermed begynner plantevevet å vokse unormalt. Inni gallen finner man plantevepsens larver. Den lever godt beskyttet mor vær og vind, samt potensielle fiender. For å overleve spiser den av planten, noen som gjør at gallen fortsetter å vokse.

Trond Elling Barstad er forskningsstipendiat ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet, og forsker på planteveps. Foto: Randi M. Solhaug

Er alle gule og svarte?

Nei. Noen er helt svarte, andre rød og svart. Videre finnes det grå, grønn og brun og oransje veps. Det er ganske stor variasjon og det kan gjøre det vanskelig for folk skjønne at det er veps.

Vi har ikke full oversikt over antall arter av veps. Det er arter vi ikke har beskrevet fullt ut eller satt navn på. I et toårig prosjekt jeg deltok på nylig, fant man 50 nye arter bare i Norge.

Ofte kan artene være så like at vi må skille dem fra hverandre på kjønnsorganene. Også disse kan se helt like ut, men når man dissekerer dem, så ser man forskjell. Man kan også genteste dem, og da kan man med sikkerhet skille artene fra hverandre. Det har hendt at vi har fått noen “aha-opplevelser” etter gentesting av materialet.

Hvilke fiender har vepsen?

Fugler, selv om veps neppe er førstevalget på menyen siden de stikker. De gule og svarte stripene fungerer dessuten som et varselskilt: “Jeg er farlig, hold deg unna”. Mennesker er også en trussel. Forskning fra Tyskland viser for eksempel at på steder med svært mye trafikk, så er det mindre insekter, også veps. Vi er dessuten farlige for veps som art med tanke på forurensning og menneskeskapte klimaendringer.

Mange planteveps ender i nettet til edderkopper, og larvene er dessuten utsatt for parasitoider. I motsetning til parasitter, dreper parasitoider alltid sin vert. De legger egg inni verten, og spiser den opp innenifra.

Kan vepsen tilpasse seg klima her nord?

Det er dette jeg blant annet forsker på. Lengst nord har vi sein vår, noe som betyr at veps må tilpasse seg. Fra september til mai må den ligge i dvale, før den utvikler seg til voksent individ noen hektiske uker på våren/sommeren. Da har de også kort tid på seg – kanskje bare noen uker – til å fly ut, finne en partner og legge egg. Larven som utvikles av egget må også rekke å ete seg litt opp før den går i dvale i løpet av den korte sommeren.

For å rekke alt dette er det kritisk for hunnen å få lagt egg på helt riktig tidspunkt om våren.

Stemmer det at man tidligere brukte veps til å lage blekk?

Ja. Galler fra eikeblad laget av eikegallevepsen, ble før i tiden brukt til å lage blekk til å skrive med. Eikegalleblekk ble oppfunnet på 1100-tallet og brukt helt opp til 1800-tallet. Det ble populært fordi det var svært enkelt å lage, og fordi blekket etset inn i papiret. Den hadde god kvalitet og var eksklusiv. Leonardo da Vinci, Rembrandt og Van Gogh, samt komponister som Johann Sebastian Bach, er noen av kunstnerne som var tilhengere av eikegalle-blekk.

Hvorfor råtner ikke døde veps i vinduskarmen?

Fordi de har tørket inn. Insektene har skjelettet utenpå kroppen og de mykeste delene inni. Hvis du finner døde insekt i vinduskarmen har de mest sannsynlig dødd av mangel på luftfuktighet. De ser ut til å være lite motstandsdyktige for tørke, og holder dårlig på vannet. Vannmangel påvirker derimot ikke utseendet til skjelettet, fordi det inneholder lite vann i utgangspunktet. Derfor ser insektene helt like ut selv om de er døde. Insektsamlinger kan holde seg svært lenge dersom man tørker individene. Det finnes samlinger tilbake til 1700-tallet som holder seg ennå. Jeg har selv sett insektsamlingen til Carl Von Linné, og den er like fin i dag som den gang han laget den. Det er litt artig.

VIZZTE DU DETTE OM VEPS?

Det er trolig 300 000 vepsearter i verden.
I Norge kjenner man til om lag 4300 arter veps, men det er anslått å være dobbelt så mange.
Gruppen planteveps er mest vanlig på den nordlige halvkule.

Veps, også kalt årevinger (på grunn av tydelige årer i vingene, men dette navnet er på vei ut) deles inn i veps, humler og maur. I Norge er veps en dårlig kartlagt gruppe. I det toårige prosjektet “EntoBor” i regi av artsdatabanken, fant forskere over 50 nye planteveps-arter i Norge.
En mer vitenskapelig inndeling av veps (hymenoptera) kan forenkles slik:
1) Planteveps (Symphyta). Man kjenner til over 500 arter i Norge, men det er anslått å være nærmere 700. Den kjennetegnes ved at den ikke har innsnevring mellom forkropp og bakkropp. Hunnene har en sag (ser ut som en håndsag med tagger) på bakkroppen som den bruker under egglegging.
2) Stilkveps (Apocrita). Det er veps med innsnevring mellom forkropp og bakkropp og der bakkroppen sitter på som en stilk. Stilkveps er igjen delt inn i to grupper:
Parasittvepser og Broddvepser. Parasittvepser (snyltevepser) er en stor gruppe og inneholder mange forskjellige arter veps der larvene er parasitter på planter, insekter og andre dyr. Broddveps er den vepsearten de fleste kjenner til, og den kan stikke. Det er cirka 600 kjente arter i Norge.

Publisert: 10.07.14 00:00 Oppdatert: 02.06.22 18:26

Klima Naturvitenskap