Rovdyrene styrer økosystemet i Arktis
Dette kommer frem i en ny artikkel i Nature Climate Change.
Når vi snakker om rovdyr ser vi for oss store spektakulære scener med ulver som feller reinsdyr på tundraen eller løver som feller bøfler på savannen, men i virkeligheten spiller faktisk denne typen predasjon ofte liten rolle i økosystemet.
 |
| Et knippe av rovdyrarter som er forekommer på tundraen i lav-Arktis om vinteren. Fra øvre venstre til nedre høyre hjørne: havørn, fjellrev, rødrev, kråke, kongeørn, snøugle, jaktfalk og ravn. Alle bildene er tatt av automatiske fotobokser som er plassert foran åter på Varangerhalvøya i løpet av det internasjonale Polaråret. Foto: Fjellrevprosjektet, UiT |
– Et av hovedfunnene i denne artikkelen er at det er de mindre dyrene som er viktigst, og det lengst sør i Arktis. Her er det det et stort samfunn av rovdyrarter som holder antallet av små beitedyr i sjakk. I sin tur påvirker dette planteproduksjonen og dermed hvor mye vegetasjon som finnes på tundraen. Mange rovdyr gir altså mer vegetasjon, sier Rolf Anker Ims som sammen med Nigel G. Yoccoz var blant forfatterne til artikkelen.
– Mens små beitedyr som lemen og harer i stor grad blir rovdyrmat er det lite av de store arktiske beitedyrene som reinsdyr og moskusokse som blir tatt av rovdyr. Det skjer rovdyrtap blant de store beitedyr også, men ikke i en størrelsesorden som påvirker bestandene. Det samme gjelder for savanneøkosystemer mye lengre sør. Her er de største beitedyrene som for eksempel bøffel relativt lite påvirket av rovdyr fordi kroppsstørrelse i seg selv gir en form for beskyttelse. Mindre antiloper kan derimot være mer regulert av rovdyr fordi de kan håndteres av mange av de mindre artene i rovdyrsamfunnet.
Flere rovdyrarter mot sør
Observasjoner som artikkelen bygger på ble gjort under det internasjonale polaråret. De omfatter data fra store deler av det sirkumpolare området – altså tre kontinenter og syv land.
– Et slående resultat var at antallet rovdyrarter øker fra nord til sør på tundraen. Et artsrikt rovdyrsamfunn har en samlet større «oven-fra-og-ned effekt» i næringskjeden enn artsfattige rovdyrsamfunn, sier Ims.
For eksempel har Svalbard lengst nord i Arktis bare et eneste landbasert rovdyr - fjellreven. Isbjørnen gjør knapt noe innhogg i økosystemene på land. Men Varangerhalvøya, lengst sør i Arktis har derimot er rovdyrsamfunn bestående av mer enn 10 arter, blant annet ørner, kråkefugl, rødrev og mårdyr.
Det nye studiet viser at særlig rype og harer i den sørlige delen av Arktis er mest utsatt for rovdyr.
– Det er naturlig å sette disse resultatene i sammenheng med de svake rypebestandene vi nå har i Finnmark, sier Ims. Vi har særlig mistanke om at økende bestander av særlig ravn, kråke og rødrev spiller en stor rolle ved å ta egg og kyllinger.
Vil lauvmakken ta over styringa?
Ut fra resultatene i det nye studiet kan man kanskje tro at den sørlige delen av arktisk går en grønnere framtid i møte ved at det blir flere rovdyr i et varmere klima. Men det er ikke sikkert at rovdyrenes herredømme vil forbli uutfordret. For vi har alle sett bilder av svart skog i Finnmark som følge av lauvmakkens inntog.
Nytt og varmere klima, som følge av global oppvarming, kan føre til overraskende omveltninger for økosystemet. Og det er omveltninger som skjer så fort at systemene ikke får tid til å tilpasse seg.
– En av de viktigste kildene til usikkerheten om tilstanden til framtidas økosystem i Arktis er at det i økende grad vil etableres helt andre kombinasjoner av klima og arter enn hva som eksisterer i dag. I et raskt varmere klima vil nye arter raskt kunne spre seg fra sør og finne gunstige leveforhold i Arktis, mens andre arter ikke vil ha disse spredningsmulighetene. De nye artene vil endre reguleringsmekanismene i næringskjedene, noe som kan ha store konsekvenser for økosystemenes struktur og funksjon. Blant annet begynner vi nå å observere store utbrudd av nye insekter i nordområdene. Disse insektene er mye mer effektive planteeterne enn lemen, hare og reinsdyr, sir Ims.
Lauvmakken har herjet uhindret av effektive rovdyr i Finnmark de siste årene. Varmere klima kan faktisk forverre dette problemet ved at slike nye planteetere sprer seg nordover i Arktis.
– De vanlige planteetere i Arktis konsumerer oftest bare en liten andel av planteproduksjonen på tundraen, selv om både lemenår og stort antall rein kan gjøre et innhogg i enkelte regioner. Etablering av nye arter i et stadig varmere klima kan endre dette bildet. Spesielt kan dette skje hvis de nye arter av lauvmakk ikke er regulert av rovdyr i det hele tatt.
– Hittil ser det ut til at store deler av Arktis har vært for kalde for at insekter kan regulere plantebiomassen. Men insekter er noe av det som kan spre seg mest eksplosivt når det blir varmere. Klimaendringene kan snu opp ned hvordan økosystemene er regulert veldig fort.
Livstidsforskning
Det er vanskelig for forskere å forutsi noen av disse større effektene.
– Denne typen eksplosive omveltninger har vi liten empiri på. Vi kan få klimatyper som vi ikke ser noen plasser i dag, vi kan få nye arter som sammen med stedegne arter påvirker systemet på helt nye måter. Det er derfor det er viktig å drive med langtidsforskning. Selv store forskningskampanjer som Det internasjonale polaråret, har liten evne til å forutsi klimaeffekter i framtida. Vi må rett og slett ha sammenhengende observasjoner som omfatter hele økosystemer og over lang tid.
Derfor har Rolf Anker Ims og kollegene i Tromsø gått inn for å etablere KOAT – et ambisiøst forskningsprosjekt som skal være i stand til å dokumentere økosystemendringene i Arktis over lang tid.
– Økologer lever for kort til å observere og forstå de mest vesentlige endringene i økosystemene. Vi må derfor planlegge for systematiske observasjoner som går over mange forskergenerasjoner. Det er den tidsskalaen de store tingene skjer på. Økosystemene er blant de mest komplekse systemene som vi overhodet kjenner til. En myriade av arter kan ha ulike roller, både alene og i samspill. Og hver art endrer sin rolle over tid gjennom biologisk evolusjon og rekke andre uforutsigbare hendelser. Klima er på mange måter lettere å forutsi, i og med at det er styrt av noen relativt få fysiske variabler. I et økosystem er enhver av utallige artene en variabel i seg selv, sier Ims.
