– Vi pøbler kjører ikke i løypa

Ulykker og risiko i forbindelse med skuterkjøring er sjeldent et tema blant ungdom. Ungdom i Kautokeino mener at ulykker kan begrenses ved at man tidlig lærer seg å beherske skuteren.
Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Renate Alsén Øvergård
Publisert: 11.04.14 00:00 Oppdatert: 02.10.18 13:21

Nils-Arne Hætta liker å teste skuteren i løssnø, og mener det er mange tullerelger å forholde seg til.
Begge foto: CPM/Johan Mathis Gaup

I Norge mister en til to personer årlig livet i forbindelse med kjøring på snøskuter.

– Det er ikke så store tall, men det er likevel uønskede dødsfall. Jeg var opptatt av at mitt doktorgrads-prosjekt skulle være på et helsefremmende og forebyggende felt i Nord-Norge, og da er skuterkjøring veldig aktuelt, sier Grete Mehus.

Hun har avlagt en doktorgrad om snøskuterkjøring og sikkerhet ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Les også: Forsker på folk som ferdes i skredutsatte områder

Inn med morsmelka

Kautokeinoungdommene Mikkel Erik Triumf, Anni Ravna Triumf og Nils-Arne Hætta tror at de er godt rustet for å takle kjøringen på vidda. De har nemlig kjørt snøskuter siden de var barn.

–Vi begynner med mini-skutere når vi er fire, fem år gamle, og får det inn med morsmelka. Derfor er vi flinkere til å kjøre. Vi lærer oss å beherske skuteren, og vi lærer oss risikovurdering. I den samiske kulturen får vi tidlig lov til å prøve å feile, og det lærer vi av. Det er verdifullt, forteller de.

Ungdommene påpeker at når det skjer ulykker, så involverer det ofte folk som ikke er så vant til å være ute, eller at det er promille med i bildet.

– De som kjører med promille blir sjelden tatt i kontroller, for de kjører gjerne om natta. Politiet kommer på solrike dager, og da tar de barnefamiliene som kjører litt utenfor løypa, sier Anni Ravna Triumf.

Ungdommene kjører hver dag. De har 100 mil med løyper de kan bruke, og de bor i et samfunn der nesten alle tar skuterlappen når de fyller 16 år. Og de kjører langt. Gjerne nesten ned til Nordreisa – en tur på om lag ni mil når man kjører skuterløypa.

– Vi kler oss godt og har med oss ekstra mat og klær dersom vi blir borte over lengre tid. Og vi legger jo ikke ut i den verste stormen, sier Anni Ravna Triumf.

Men ifølge ungdommene, så lar man hjelmen ligge hvis man skal kle seg godt.

– Den fungerer ikke når det er over 20 minus. Da fryser man. Ingen i bygda bruker hjelm. Det er så mange tulleregler, mener Hætta, og sier;

– Vi pøbler kjører ikke i løypa.

Les også: Galskapens rus

Nils-Arne Hætta, Mikkel Erik Triumf og Anni Ravna Triumf mener de har gode erfaringer siden de har kjørt skuter siden de var barn.

Tar risiko

Litt risiko innrømmer de altså at de tar. De liker å teste skuterne i løssnø.

– Du tar jo alltid en sjanse når du kjører, men er det noe man liker å gjøre, så tar man gjerne den risikoen. Er det ikke slik for de fleste? spør Hætta.

Mikkel Erik Triumf har nylig opplevd å bli tatt av snøskred.

– En skuter kjørte foran meg opp en bakke, så begynte skredet å rase. Jeg så at han raste ned, og så ble jeg tatt. Skuteren velta, men jeg fløt liksom oppå. Det var flaks at det var så lite snø. Det var litt skummelt, men verken jeg eller skuteren ble skadet.

Ungdommene legger stor vekt på det å mestre skuteren. Å føle at de behersker kjøringen. Dette var noe Mehus også la vekt på i din forskning. Hun intervjuet 81 ungdommer i alderen 16–23 år i Nord-Troms og Finnmark.

Hun fant ut at snøskuterkjøring blant ungdom først og fremst er en sanselig opplevelse mellom kropp og natur, der risikoen underkommuniseres.

 – Spesielt guttene bruker skuteren for å få en kroppslig opplevelse, som teoretikerne gjerne kaller «flow» eller flyt. De har ikke fokus på risikoen som er forbundet med kjøringen fordi den tar bort gleden med å kjøre. Da føler de en total frihet fra stress, jobb, skole eller foreldre, og de er sammen med sine jevnaldrende. De er med andre ord i flyt, og opplever samme frihetsfølelse som fjellklatrere og kitere, forteller Mehus.

Resultatene til Mehus viser også at guttene tester og søker flyt- og mestringsopplevelser med ulike kjørestiler, mens jentene er mer forsiktige.

– Jentene jeg intervjuet er mer redd for å skade seg selv, eller skuteren. Dette er også et utslag av at de ofte låner skuter, og ikke eier den selv, forteller Mehus.

Les også: Hva gjør en ferie i Nord-Norge med deg som menneske?

Ønsker flere politikontroller

I materialet delte deltakerne seg inn i tre grupper skuterkjørere. De som tar minimalt med risiko, de som av og til tar risiko og de som alltid tar en ekstrem risiko.

I den første gruppen finner vi jentene, og i den siste et lite antall gutter.

– Dette dreier seg om ei lita gruppe. De er hele tiden på grensen, bryter normer og regler og utsetter seg selv og andre for farer. De kjører utenfor løypen, kanskje med promille, og stikker fra politiet. Dette er også ei gruppe som andre tar avstand fra. De kan være vanskelige å påvirke i positiv retning fordi de isolerer seg og kjører der de vil, forteller Mehus.

Mange ungdommer foreslo selv tiltak, som flere politikontroller på kveld- og nattestid for å ta promillekjørerne.

– Ungdommene fortalte at det er en del kjøring med promille. Det skjer på kvelds- og nattestid.

      Snøskuterregler

  • Dra aldri på tur alene og i ukjent område.
  • Hold deg til løypenettet og reglene –
    de er ditt sikkerhetsnett.
  • Bruk hjelm og velisolert snøskuterbekledning.
  • Ha med førstehjelps­ pakke, tau, verktøy, mobil­,
    kompass eller GPS, spade, lykt, søkestang,
    refleksvest og fjellduk (pose du kryper inn i hvis
    du blir kald).
  • Kjør aldri når du har druk­ ket alkohol eller er ruset.
  • Demp farten over bakke­ kammer og snøhyller.
  • Unngå elveleier, uvær, trær, stein, gjerder,
    natt­kjøring og testing.
  • Vis aktsomhet overfor alle du møter.
  • Si fra hvor du drar og når du er tilbake.
       Kilde: Grete Mehus

Mehus har i etterkant av doktorgraden laget lommekart som hun har delt ut i ungdomsmiljøet. Det inneholder generelle råd som hun har utarbeidet i forbindelse med forskningen. På baksida av kortet er det kart over løypenettet.

– Det er en grunn til at det er et løypenett. Det er klarert på forhånd av kjentfolk, sier hun.

Mehus har tro på bedre opplæring, og på å fokusere på fjellsikkerhet og skrederfaring.

– Det er en del grunnleggende ting man må ha med seg. I 2004 kom det jo en ny lov om snøskutersertifikat. Der går de igjennom teorikurs og praktiske øvelser på fjellet, som gjør de litt i stand til å ferdes i fjellet.

Fenomen i nord

Mehus poengterer at skuterkjøring betyr mye for ungdommen i Nord-Troms og Finnmark. Fra Lyngen og nordover er det 6500 kilometer løyper.

– For dem er skuterkjøring det samme som småbåtlivet på Sørlandet. Før var dette et mannsdomene, men nå er dette noe man gjør sammen med familien. I deler av Stabbursdalen er det leir med telt og gompier (skutersleder, red.anm.). Her er familiene i helger og ferier. De kjører hjem for å arbeide i uken, men kommer opp med storfamilien igjen til helgen. Det er en egen livsstil.

Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Renate Alsén Øvergård
Publisert: 11.04.14 00:00 Oppdatert: 02.10.18 13:21
Vi anbefaler