Verdens største studie på gruvearbeideres helse
 |
| I gruvene er det ofte fuktige arbeidsforhold, og dette kan gi kroppslige plager hos gruvearbeidere. Foto: Arild Øvrum |
– Det er viktig å ha kunnskap om sammenhengen mellom gruvearbeideres helse og arbeidsforhold hvis vi skal være god rustet til en kommende vekst i gruveindustrien i nordområdene, sier Morten Skandfer. Han har forsket på helsen og arbeidsmiljøet til over 3500 gruvearbeidere i Kirovsk på Kolahalvøya i Russland gjennom forskerskolen EPINOR ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT. Dette er hans doktorgradsarbeid og en av de største nåværende studiene i verden på dette temaet.
Skandfer mener man må vite hvordan ansatte i våre naboland opplever sine arbeidsforhold og helse. Ikke minst fordi russisk og nordisk arbeidskraft kan være aktuell å rekruttere til slike jobber i Norge i fremtiden.
Kulde og fuktighet verst
I Kirovsk så Skandfer på forholdene i to undergrunnsgruver og to dagbrudd, som for øvrig er Europas største.
– Halvparten av de ansatte oppgav at de har opplevd smerter i korsryggen det siste året. Dette er noe høyere enn i statlige statistikker, men ganske likt det som rapporteres i fra studier i tilsvarende bransjer internasjonalt, sier Skandfer som til daglig jobber ved Arbeids- og Miljømedisinsk Avdeling (AMA) ved UNN.
Skandfer så også på gruvenes arbeidsforhold, for gruvearbeidere er utsatt for tungeløft, uheldige arbeidsstillinger, risting (mekaniske vibrasjoner) fra bruk av tunge kjøretøy samt kjølige arbeidsforhold. I undergrunnsgruvene er arbeiderne i tillegg utsatt for mye fuktighet, så Skandfer fant en sammenheng mellom korsryggsmerter og det å være utsatt for kulde og våte klær på jobben.
– Det var faktisk en større risiko for å få korsryggsmerter på grunn av kulde og fuktighet, enn fra tunge løft, arbeidsstilling eller mekaniske vibrasjoner fra kjøretøyene. Dette var overraskende. Dette kan få betydning for hvordan man tenker forebygging: gruvearbeidernes bekledning betyr mye, sier han og poengterer at arbeidsklær i gruvene må holde arbeiderne tørre og varme, klærne må puste, holder vann borte og slippe damp ut.
 |
| Morten Skandfer har sett på helsa til gruvearbeidere i Russland. Nå er han med på et nytt forskningsprosjekt som også skal se på sosioøkonomiske aspekter i gruvesamfunn. Foto: Arild Øvrum |
Kunnskap om vekstnæring
Skandfer forteller at de russiske arbeiderne stort sett var fornøyde med sin arbeidssituasjon, der en del ulemper og risiko blir kompensert i lønn. Derimot skiller forebyggende arbeid i Russland seg ganske mye fra det vi er vant med her hjemme.
– Arbeidsforholdene i gruvene var ikke ekstreme. Funnene våre har dermed overføringsverdi til tilsvarende bransjer i for eksempel Finland, Sverige, USA, Canada og Norge. Nå kan vi bygge videre på kunnskap om sammenhengen mellom arbeidsmiljø og helse i en næring som er i sterk vekst i verden, forteller han.
- Det er en sterk økende interesse for naturressursene i nord, og mye tyder på at både petroleum og gruveindustrien kommer til å øke i de kommende årene. Dette har vi ved AMA tatt innover oss, og det er vårt ansvar å vite noe om arbeidsforholdene til de som jobber med dette. Der har vi mye å lære gjennom undersøkelser som denne. I tillegg bygger vi et norsk-russisk fagmiljø innen arbeidsmedisin i nord, sier Skandfer.
Vil være forberedt
I Gällivare (Sverige), Kevitsa (Finland) og på Stjernøya i Finnmark er det nå lignende studier som den Skandfer utførte i Kirovsk. En gruve i den russiske byen er også med i studien med 870 deltakere som en oppfølging til den første undersøkelsen.
Skandfer er nettopp kommet tilbake fra Sibelcos nefelingruver på Stjernøya, en times båttur nord for Alta. Han inngår i et team som driver sin forskning blant de 100 gruvearbeiderne som har sitt arbeide der.
– I denne studien går vi bredere til verks. I tillegg til muskelplager skal vi se på nerve- og karskader i kaldt klima, og nanopartikler i luften fra eksos. Også sosioøkonomiske aspekter i gruvesamfunn blir studert; når et gruvesamfunn oppstår, driftes eller nedbemannes gjør det noe med hele samfunnsstrukturen og kanskje helsen i lokalsamfunnet. Studien gir også muligheter for å se etter likheter og forskjeller i helse og arbeidsforhold mellom landene som inngår.
Både leger, ergonomer, ingeniører, epidemiologer og samfunnsvitere er med på prosjektet. I undersøkelsene inngår både legeundersøkelser og spørreundersøkelse. Prosjektet skal være ferdig til 2015, men arbeidet med å bygge kunnskap om sammenhengene mellom arbeidsforhold og helse på arbeidsplassene i nord fortsetter.
EU-midler til forskning på gruvarbeid i nord |
|
Gjennom sitt doktorgradsarbeid har Morten Skandfer bygget et nettverk med andre fagmiljøer i Norge, Finland, Sverige og Russland, og sammen søkte de EU om midler for å forske videre. EU har satt av særlige midler gjennom KolArctic-programmet til prosjekter i samhandling i nord med nordiske land og Russland, og det ble innvilget finansiering av et nesten tre års langt prosjekt for undersøkelser av gruvearbeideres arbeidsmiljø og helse. Dette pågår nå og under navnet MineHealth. |
