Flygere skal få luftfartsmaster
UiT skal etablere en master i luftfartsfag etter å ha fått 4 millioner kroner til å utvikle studiet.
– Dette vil øke kompetansen i luftfartsbransjen innen en arktisk retning, sier leder for luftfartsutdanningen, Terje F. Olsen.
 |
| ØKT TILBUD: I framtiden skal det være mulig å ta en masterutdanning innen luftfartsfag ved UiT Norges arktiske universitet. (Foto: Torbein Kvil Gamst) |
I 2008 etablerte UiT Norges arktiske universitet den første offentlige flygerutdanningen i Norge. Studiet er attraktivt og universitetet tar opp kun 12 studenter hvert semester til denne bachelorutdanningen.
Universitetet har lenge hatt planer om å etablere en masterutdanning, og nå har de fått drahjelp. Utenriksdepartementet har nemlig bevilget 4 millioner kroner til utviklingsarbeidet, gjennom Barents 2020-midler. Barents 2020 er et regjeringsinitert virkemiddelordning som skal støtte samarbeidsprosjekter for å utvikle nordområdene.
Økt arktisk fokus
Leder for luftfartsutdanningen på Bardufoss, Terje F. Olsen, sier deres søknad er i tråd med visjonene til Barents 2020, nemlig å få i gang en langsiktig og tverrsektoriell satsing på forskning og utvikling i nordområdene.
- Luftfartsbransjen vil være en sentral bidragsyter for å oppnå regjeringens nordområdesatsing. Operasjon av fly og helikopter i arktiske strøk er utfordrende og stiller høye krav til pilotenes ferdigheter, teknologiske løsninger, kompetanse, ledelse og organisering. Veksten i petroleumsvirksomhet og turisme i nordområdene innebærer utfordringer knyttet til rednings- og helsetjenester, beredskap, miljøovervåking, logistikk og lange transportveier. Dette betyr økt lufttransport, sier Olsen, som vektlegger at mastergraden skal ta luftfartsbransjen et stort steg videre innen sikkerhet og utvikling.
Ifølge Olsen er det mange som etterspør en slik master, både blant operative piloter og personell på bakken. Mastergradsutdanningen vil ha piloter med bachelorgrad og erfarne piloter fra nasjonale og internasjonale flyselskap som primær målgrupper.
Kompetanseløft
Midlene som Utenriksdepartementet har bevilget skal brukes til å utvikle et studium tilpasset nordområdene og luftfartsbransjen. Dette vil gi et kompetanseløft i nord, for mastergraden vil føre til mer forskning og utviklingsarbeid innen området.
- Minimering av operasjonell risiko er sentralt i luftfartsbransjen. Sikker utøvelse krever tett kopling mellom operativ trening og teoretisk utdanning. Høykompetent personell er en forutsetning for å imøtekomme utfordringene i luftfart, sier Olsen, som legger til at en masterutdanning vil bidra til å styrke luftfartskompetansen i Norge og internasjonalt.
- Som eneste universitet i Norge utdanner UIT både trafikkflygere og sjøoffiserer. I tillegg tilbyr UIT sikkerhetsutdanning, både på bachelor- og masternivå. Denne kombinasjonen gir oss unike muligheter for læring på tvers av transportformene luft- og sjøfart, sier Olsen.
Barent 2020 forutsetter internasjonalt samarbeid, og UiT Norges arktiske universitet har Lunds Universitet og Trafikkflyghøgskolan som partner. I tillegg vil UiT invitere flyselskaper med operativ erfaring fra nordområdene, samt forskningsmiljø, både nasjonalt og internasjonalt, til å delta i utviklingsarbeidet med masterutdanningen.
- Bevilgningen fra Utenriksdepartementet gir oss muligheten til å sette i gang med dette arbeidet. Tidspunktet for satsingen er viktig og riktig, sier lederen for luftfartsutdanningen.
Etter planen så skal man ta opp det første kullet av mastergradsstudenter høsten 2015.
- Midlene fra Barents 2020 skal brukes til å etablere en ressursgruppe som skal gjøre det nødvendige grunnlagsarbeidet for å kunne etablere mastergraden. Gruppens første oppgave er å bestemme retning for utdanningen, sier Olsen.
