Overdrevet medisinbruk under fødsel
Nesten halvparten av kvinner med forventet normal fødsel får medisiner som styrker riene. – Unødvendig, fastslår jordmor Stine Bernitz.
 |
| – I verdenssammenheng ligger vi helt på bunn når det gjelder barnedødelighet og fødselsskader, sier stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakukltet, Stine Bernitz.Foto: www.colourbox.com |
Tekst: Ingunn Bendiksen
– Det virker unødvendig at 43 prosent av kvinner med en forventet normalt fødsel får medisiner som drypp for å få mere rier. Det overrasker meg at det også er jordmødre som griper inn i en ellers forventet normalt fødsel ved å henge opp drypp. Det er vanskelig å tro at nesten halvparten av ukompliserte fødsler i Norge i dag må stimuleres – også uten at langsom fremgang er bekreftet, sier jordmor Stine Bernitz som nylig har disputert ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø (UiT) med sin doktoravhandling «Differentiated birth care for low-risk women – Medical and economic perspectives».
Funnene ble gjort i en studie av fødende ved Sykehuset Østfold (SØ) fra 2006 til 2010, og Bernitz mistenker at det er lignende tall ved andre fødeavdelinger i Norge.
– Vi ser at man ofte tyr til drypp og epidural der det er tilgjengelig – uten at det gir noen økt gevinst, forklarer Bernitz.
Les også: Det siste tabuet: Anal inkontinens
Trygt på små fødeavdelinger
Målet med Bernitz studie var å undersøke eventuelle forskjeller mellom standardenheter og lavrisikoenheter, som er små, separate og gjerne jordmordrevne fødeenheter for mødre med forventet normalt fødsel.
– Konklusjonen er at det er like trygt å føde på små fødeenheter som på store. Vi antok at antall keisersnitt skulle være lavere på de små fødeenhetene, men forskjellene er ikke vesentlige i forhold til større sykehusavdelinger. Det er heller ingen forskjell i helseutkomme verken for mor eller barn, forteller jordmoren.
Det finnes fem forskjellige lavrisikoenheter i Norge, men de befinner seg sør i landet.
– Det er de store kvinneklinikkene som i dag har slike separate enheter, og kvinner som føder ved disse enhetene større sjanser for å føde uten epiduralbedøvelse eller stimulering av rier med drypp. I tillegg er det noe billigere å føde ved en lavrisikoenhet, dersom det beregnes likt belegg ved enhetene, utdyper Bernitz som også er fag- og forskningsjordmor ved kvinneklinikken SØ.
Artikkelen fortsetter under faktaboksen
Rask fakta om små fødeenheter |
|
Stor forskjell på antall keisersnitt
I Norge i dag ligger keisersnittprosenten på 17 prosent, som er to prosent mer enn hva Verdens helseorganisasjon anbefaler.
– Vi ligger tett opp til anbefalt grense, men funn viser også at det er store forskjeller i forhold til hvor i landet du føder. I 2010 hadde Hordaland, ved Haukeland sykehus, den laveste keisersnittfrekvensen. Den var på rundt 12 prosent, mens Oslo og Telemark lå høyest og hadde rundt 20 prosent, forteller Bernitz.
– Hvorfor ser vi så store forskjeller i antall kvinner forløst med keisersnitt i Norge?
– Disse tallene tar ikke hensyn til populasjonsforskjeller, men personlig mener jeg at det har med kultur og holdninger på det enkelte fødestedet å gjøre. Nye jordmødre eller gynekologer på en etablert fødeavdeling, enten den er stor eller liten, adopterer raskt den kulturen og de holdningene som allerede er der, sier Bernitz.
Hun mener også det er behov for å jobbe med å få ned andelen av de som selv velger keisersnitt uten medisinsk årsak.
– Keisersnitt representerer en risiko for neste graviditet. Det dobler sjansen for at den fødende må ha et nytt keisersnitt ved neste fødsel, øker sjansen for blødning og barnets helse blir mer utsatt i tillegg til en rekke andre fødselskomplikasjoner, forklarer Bernitz.
Les også: Fødsel kan vekke voldtektstraumer
Desentralisert og differensiert
Hun understreker at fødsler i Norge i dag er trygt.
– I verdenssammenheng ligger vi helt på bunn når det gjelder barnedødelighet og fødselsskader. Det er viktig å finne den rette balansen for når man skal utføre inngrep i fødselsomsorgen og å unngå dem det ikke er behov for, utdyper hun.
Ifølge Bernitz kan dette målet nås ved at tilbudet innenfor fødselsomsorgen tilpasses og legges til rette for de ulike behovene.
– Kvinner, som har en risiko i sitt svangerskapet, må følges nøye opp og gis god støtte, mens kvinner med en forventet normalt fødsel kan tilbys å føde ved lavrisikoenheter. Vi trenger både store og små fødeavdelinger, og nettopp derfor er det viktig at vi har en desentralisert fødselsomsorg i Norge i dag, forteller jordmoren.
At det i dag er tre nivåer innen fødselsomsorgen i Norge betyr, ifølge Bernitz, at den er både desentralisert og differensiert.
– Frittstående fødestuer, vanlige fødeavdelinger samt kvinneklikker vil bli opprettholdt også i framtiden. I tillegg vil kvinner som skal føde, avhengig av helse og tidligere fødselshistorie, velges ut og plasseres inn i korrekt kategori. Dette er veien videre innen fremtidens fødselsomsorg, konkluderer Bernitz.
Les også: Overgrepsutsatte barn risikerer graviditets- og fødselsplager senere i livet
