Skal forske på effektene av hard trening

Vanlige mosjonister trener hardere enn før. Nå skal det forskes på om hard trening kan ha negative konsekvenser for hjertet.
Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Renate Alsén Øvergård
Publisert: 05.02.13 00:00 Oppdatert: 02.10.18 13:45

 

Utholdenhetstrening er blitt et statussymbol, og mange tar seg ikke tid til restitusjon og hvile etter harde treningsøkter. Foto: Colourbox.com

Spesielt de siste ti årene har andelen av mosjonister som trener hardt gått opp. Trenden er spesielt tydelig blant menn. Nå ønsker Bente Morseth ved Regionalt kompetansesenter for Idrett og helse ved Det helsevitenskapelige Fakultet, UiT, å kaste lys over langtidseffekten av hard trening blant folk flest.

I 2012 kom debatten om intensiv trening og hjerteproblemer for fullt. Svømmeren Alexander Dale Oen døde av hjertestans i mai i fjor og Marit Bjørgen måtte droppe Tour de Ski på grunn av hjerterytmeforstyrrelse.

– Man antar at innen toppidretten kan treningen føre til hjerteflimmer. Men hvordan det er for vanlige mosjonister vet vi lite om. Dette har det vært forsket lite på. Vi skal finne ut om dette også er et problem blant folk som trener hardt.

Les også: Mange unge har hjertesykdom

Statussymbol

Nylig ble det gjort en studie på deltakere i Birkebeinerrennet.

– Der er det en høyere andel som har hjerteflimmer enn det er blant folk flest, kommenterer Morseth.

Professor i forebyggende medisin ved Helsefak, Maja-Lisa Løchen, skrev nylig om dette i en kronikk på nrk.no.

– Den norske Birkebeinerstudien har dokumentert at vanlige menn som har ekstremt fokus på trening til Birkebeinerrennet over mange år har økt risiko for hjerteflimmer senere. Det ser ut til å være en grense mellom den mengde fysisk aktivitet som er sunt for hjertet og den treningsmengden som kan gi hjertesykdom, skriver Løchen.

Hun påpeker videre at når vanlige folk i full jobb og med familieforpliktelser samtidig legger ned et antall treningstimer med en intensitet som nesten kan sammenlignes med toppidrettsutøver, så er antagelig konsekvensen for hjertehelsen etter hvert mer plager og sykdom, enn glede og nytte.

– Men må ta seg tid til restitusjon og hvile, skriver hun.

Løchen frykter flere tilfeller av hjerteflimmer de neste årene fordi ekstrem utholdenhetstrening er blitt et statussymbol.

Les også: Hjertelig debut

Helse Nord har gitt støtte til prosjektet “Favourable and unfavourable cardiovascular outcomes of physical activity” som Bente Morseth skal gjennomføre i løpet av en periode på tre år. Foto: Renate A. Øvergård

Aktivt arbeidsliv

Morseth skal ha Tromsundersøkelsen som utgangspunkt, og får dermed tilgang til flere tusen deltakere. Mange av disse har vært med før, og Morseth får dermed mulighet til å se tendenser over lengre tid.

– Dette gjør det mulig å se på langtidseffektene av hard trening. Det er viktig å finne svar på hva intensiv trening gjør med hjertet ditt på sikt.  Hvordan hard trening påvirker hjertet hos kvinner vet vi også lite om. På 60-70-80-tallet ble det forsket på menn, forteller Morseth.

Selve prosjektet skal gå over tre år, og er forankret i Forskningsgruppen Kroniske sykdommers epidemiologi ved ISM. Det er finansiert av Helse Nord. Intensiv trening er bare en av vinklingene.

– Vi skal også se på hvordan fysisk aktivitet i arbeidslivet virker inn på hjertet. Om mennesker som har yrker med høy aktivitet, som for eksempel sykepleiere og snekkere, har høyere eller redusert risiko for hjerteflimmer. Det finnes antydninger på at aktiviteten har motsatt effekt enn forventet på grunn av stress. Dette skal vi se opp mot aktivitet på fritida.

Morseth understreker trening i utgangspunktet er sunt, og at inaktivitet kan føre til alvorligere hjertesykdommer.

– Hjerteflimmer er ikke så farlig som hjerteinfarkt. Det er som regel ikke livstruende der og da, men det er en skremmende følelse for den som opplever det. Men det kan være en indikasjon på en hjertesykdom, så man må ta det alvorlig, sier hun.

 Les også: Hjertebank gir økt risiko for hjerteflimmer

Fakta om hjerteflimmer:

Hjerteflimmer er betegnelsen på alle hjerterytmeforstyrrelser, men den klart vanligste formen er det som på fagspråket kalles atrieflimmer. En regner med at minst 65.000 personer i Norge lider av atrieflimmer. . Forekomsten øker med alderen, og er særlig plagsom for personer mellom 40 og 70 år. Over 80 år har cirka 10 prosent av befolkningen atrieflimmer.

 Symptomer:

Mens noen personer ikke har symptomer på hjerteflimmer i det hele tatt, vil andre kjenne de uregelmessige hjerteslagene umiddelbart. Hjertebank er det vanligste symptomet på hjerteflimmer. Det kan kjennes som en rask og uregelmessig puls.

De vanligste symptomene på hjerteflimmer er:

• Hjertebank
• Tretthet eller slapphet
• Problemer med å trene/mosjonere
• Svimmelhet eller besvimelse
• Brystsmerter og/eller pustevansker
• Kortpustethet

Hjerteflimmer kan medføre sterk engstelse. Siden angst i seg selv også kan gi hjertebank og tungpustethet er det viktig å skille disse lidelsene, da behandlingene er forskjellige. 

 Kilde: Hjerteflimmer.no 

Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Renate Alsén Øvergård
Publisert: 05.02.13 00:00 Oppdatert: 02.10.18 13:45
Vi anbefaler