Miljøtrusler gir økoangst
Klimaendringene har blitt en kronisk stressfaktor. Opplevelsen av å medvirke til miljøproblemer skaper stress, angst, apati, sorg og fortvilelse.
– Miljøtruslene går sterkere inn på oss enn andre farer, forteller forsker ved Det helsevitenskapelige fakultet, Pål Johan Karlsen til A-magasinet.
 |
| Forurensning og miljøtrusler gir oss skyldfølelse og angst – økoangst.Foto: www.colourbox.com |
Han forteller om en ny lidelse som er i anmarsj – økoangst.
Vi får skyldfølelse
– I USA, som av mange vurderes som en klimaversting, oppgir én av fire spurte at tanken på global oppvarming utløser skyldfølelse. Negative følelser vekkes både av nyheter i medier/mediene og av egen livsstil og forbruk, forklarer han.
Karlsen, som også er redaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, presiserer at økoangst ikke er noen formell diagnose, men symptomene skal være panikkanfall, manglende appetitt, irritabilitet, slapphet og søvnløshet.
Vi føler manglende kontroll
Internasjonal forskning tyder på at symptomene er overrepresentert blant personer som bor nær lagringssteder for farlig avfall. De antas å reflektere at det autonome nervesystemet er satt i konstant kriseberedskap.
Til A-magasinet forteller Karlsen at Gisela Böhm, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, forsker på hvordan folk kommer frem til at noe er risikabelt.
– En gyldig risikovurdering krever korrekt forståelse av både alvorlighetsgrad og sannsynlighetsgrad. Studiene hennes tyder på at miljøtrusler vurderes annerledes enn andre farer. Hun finner at miljøtrusler slett ikke ignoreres, men tvert imot skaper usikkerhet og stress og et hav av følelser. De vanligste emosjonelle responsene er sorg og frykt, sinne og skyldfølelse.
Miljøtrusler skaper i større grad enn andre trusler en opplevelse av manglende kontroll.
– Klimaendringer er et godt eksempel på miljøtruslenes globale og kollektive karakter. De er forårsaket av mange - kort og godt hele verdens befolkning.
