Stor økning i vitenskapelig publisering
Universitetet i Tromsø (UiT) publiserer stadig flere vitenskapelige artikler. Fra 2010 til 2011 økte publikasjonspoengene med nesten 20 prosent
 |
| Dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet, Arnfinn Sundsfjord, står ved skrytetavla som viser vitenskapelige artikler som har blitt publisert i anerkjente publikasjoner. Han er fornøyd med at også sykepleiere, fysioterapeuter og andre med kortere helsefaglig bakgrunn bidrar med vitenskapelige publiseringer. |
Universitetet i Tromsø publiserer som aldri før, og det er spesielt to fakultet som utmerker seg: Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) og Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak). De hadde en økning på rundt 31 og 60 prosent i publiseringspoeng.
– Vi har hatt en særlig sterk økning og er svært godt fornøyd, men en fortsatt satsning på tematiske robuste forskningsgrupper vil gjøre oss enda bedre. Universitetet som institusjon må ta et sterkere systemansvar med større fokus på resultatkrav til sine ansatte og samtidig strukturelt legge til rette for en motiverende, «bærekraftig» forskningshverdag innenfor forskningsgruppekonseptet. Vi trenger robuste forskningsmiljø, slår dekan og professor ved Helsefak, Arnfinn Sundsfjord fast.
Han vektlegger spesielt tre satsningsområder som han mener har bidratt til suksessen.
– Vi har opparbeidet oss en klar retning på det forskningsstrategiske området på Helsefak med forskningsgruppekonseptet, resultatbaserte krav til termin for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU termin) og ved at forholdene skal legges til rette for bedre sammenhengende tid til forskning. God forskning er et resultat av langsiktig, sammenhengende og tålmodig arbeid, men det er også viktig å følge opp om suksesskriterier på instituttene og belønne god kvalitet, forklarer Sundsfjord.
Les også: – En enorm anerkjennelseIPS økte med 83,2 %
På Helsefak er det Institutt for psykologi (IPS) som utmerker seg spesielt. De økte sine publiseringspoeng med hele 83,2 prosent i 2011.
– Det publiseres masse ved IPS og det er jeg svært glad for. Den viktigste årsaken til dette er at alle publiserer på vårt institutt – alle gjør forskning og skriver vitenskapelige artikler til publisering, forteller instituttleder ved IPS Magne Arve Flaten.
Ifølge Flaten har IPS utviklet et jevnt og aktivt forskningsmiljø hvor midlene, som forskningen skaper, tilbakeføres til forskningsgruppene.
– Vi har også gjort interne grep, som satsning på forskningsgrupper og tilføring av forskningsmidler til grupper på bakgrunn av tidligere publikasjoner, og dette tror jeg også kan forklare denne betydelige økningen i publiseringspoeng, utdyper Flaten.
Her finner du forskninggruppene til IPS– Er IPS sin modell, hvor alle publiserer, også noe å strekke seg etter for Helsefak?
– De har virkelig fått det til på IPS. Vi har også fokus på dette på hele Helsefak. Tidligere har de med lang universitetsbakgrunn dominert med tanke på publisering. Altså, de yrkesgruppene som har hatt mulighet til å ta et helhetlig utdanningsløp fra bachelor til PhD – dvs. psykologer, farmasøyter, leger, osv. De med kortere helsefaglig bakgrunn, som sykepleiere, fysioterapeuter og andre, kommer nå etter. Derfor legger også vi forholdene bedre til rette for dem. Vi bygger opp et helhetlige utdanningsløp også her, satser på god faglig strategisk ledelse, utnytter synergiene bedre mellom forskningssvake- og forskningssterke miljø, synliggjøre ansvar samt evaluerer og etterspør resultater, sier Sundsfjord.
UiT nummer fire
På den nasjonale statistikken ligger UiT på en god fjerdeplass med 1121,6 publiseringspoeng – Oslo troner på toppen med 4038,3 poeng.
– Helsefak har 347,1 av UiTs samlede publikasjonspoeng, men sett i forhold til andel forskere og størrelsen på Helsefak kontra andre fakultet på UiT, burde ikke publikasjonsandelen vært større?
– Mange av våre vitenskapelige ansatte har også et ansettelsesforhold til Universitetssykehuset Nord–Norge (UNN). De må bruke begge adresser på sin publikasjon og derfor krediteres UiT bare for halvparten av disse publikasjonspoengene. Videre arbeider mange av våre forskere i nettverk (lokalt, nasjonalt og internasjonalt), nettopp på grunn av forskningsgruppekonseptet og forskningstematikk, og derfor blir det mange medforfattere per publikasjon som må dele på publikasjonspoengene, forteller Sundsfjord.
Han trekker også fram andre momenter som han mener Helsefak kan bli bedre på.
– Antall postdoc-stillinger har ikke økt fra 2010 til 2011, verken totalt eller relativt i forholdt til Phd-stillinger, men postdoc-stillingene er stort sett finansiert gjennom eksterne forskningsbevilgninger. De sier noe om vår suksessrate på forskningssøknader og her kan vi helt klart bli mye bedre, understreker Sundsfjord, og legger så til:
– Vi har definert våre suksesskriterier og nå vil vi eksponere våre forskningsmiljøer for disse. Det blir spennende å se hva tallene for 2012 vil vise, men jeg er som vanlig optimist, sier Sundsfjord.
Les også: Helsefak skal bli enda bedre på forskning
