Lærte av urfolk og ishavsfarere
Nansen og Amundsens polarekspedisjoner ville trolig ikke blitt like store suksesser uten kunnskapen til dem som allerede bodde og arbeidet i isødet.
1888-89 ekspedisjonen til Grønland, f.v. Ole Ravna, Otto Sverdrup, Fridtjof Nansen, Kristian Kristiansen Trana, Oluf Christian Dietrichson og Samuel J. Balto.
”SnowHow” er navnet på en utstilling i Tromsø i anledning Nansen-Amundsen-året 2011.
Utstillinga har fokus på kunnskapen Fridtjof Nansen og Roald Amundsen baserte seg på, da de gjennomførte sine ekspedisjoner i Arktis og Antarktis.
Det var kunnskap (knowhow, også kalt snowhow) fra inuitter, samer og ishavsfolk.
 |
| Inuittene ble Nansens læremestre når det gjalt effektiv forflytning til vanns. Her er også en umiaq - en litt mindre kajakk, også kalt konebåt. |
Kajakk og anorakk
Før Nansen dro på tur over Grønland første gang holdt han foredrag hvor han omtalte urfolk på en nedsettende måte.
– Det var i tråd med datidens oppfatninger av at urfolk nærmest var som undermennesker å regne. At han derfor uventet måtte overvintre på Grønland i 1888–89 var på mange måter en stor lykke, for han lærte utrolig mye i løpet av den vinteren.
– Etterpå hadde han en helt annen oppfatning av inuittene og han fikk stor respekt for den kunnskapen de hadde, forteller daglig leder ved Polarmuseet Tromsø Museum – Universitetsmuseet, Lena Aarekol.
”Kajaken er uten sammenligning den ypperste enkeltmannsfarskost som finnes.” Fridtjof Nansen.
Nansen forsto at han måtte lære av arktiske urfolk: kle seg som dem – blant annet i anorakk, lære å lage mat som dem, lære å padle kajakk – og ikke minst lære å kjøre hund.
Roald Amundsen gjorde samme erfaringer under hans overvintringer hos netsilik-inuittene i Gjøahavn, da han seilte Nordvestpassasjen (1903–06).
Bestemor med sprit
Amundsen hadde blant annet med seg store mengder multer på sin ekspedisjon. Den gang hadde man ikke sikker viten om hvordan mangel på C-vitamin fører til sykdom, men man kjente godt til skjørbuk. Inuittene spiste også rått kjøtt og spekk for å motvirke sykdom forårsaket av C-vitaminmangel.
”Det er underlig hvor lækkersulten man blir paa en ishavstur”. Roald Amundsen.
På tur til Sydpolen i 1910-12 hadde Amundsen med seg utstyr på til sammen 337, 13 kilo. Man kan si mye om rå muskekraft og betydningen av skiferdigheter, men uten å ha lært hundekjøring ville det vært helt umulig å ha med seg så mye.
Ut av innholdslista kan man lese at han blant annet hadde med ”menneskepemikan” og ”hundepemikan”, en form for høyenergimat og intet mindre enn 51,4 kilo kjeks. Videre kan man lese at han har ført opp ”en bestemor” og ”en reservebestemor med sprit” (!) på lista.
– Ja, vi lurte også litt på hva han mente med det, men det betyr altså termos, smiler Lena Aarekol.
 |
| Fridtjof Nansen (t.v) og Roald Amundsen. Alle foto: Randi M. Solhaug |
En kamp for det daglige brød
Det er et paradoks at Nansen og Amundsen ble møtt med jubel og heltestatus for å ta seg inn til land hvor urfolk hadde lært seg å overleve i århundre etter århundre, og hvor ishavsfolk hvert år satte livet til for å tjene til livets opphold.
I alle fall var Nansen svært takknemlig overfor ishavsmiljøet da han kom til Tromsø med Fram i 1896:
” Vi har reist i Videnskabens Interesse og paa os falder der Ære og Berømmelse. Fangstmændene kjæmper derimod en Kamp der oppe for det daglige Brød, og der er ikke mange som skriver deres Saga, uagtet de udfører Bedrifter ligesaa store, maaske større end de vi har udført”. Finnmarksposten 1896
Han hadde lært mye av ishavsmiljøet, blant annet navigasjon i islagte farvann. Nansen tok kontakt med nordnorske ishavsskippere for å få råd om konstruksjonen av ”Fram”, Amundsen kjøpte ”Gjøa” i Tromsø – og mye mannskap ble rekruttert fra ishavsmiljøene til de store norske polarekspedisjonene.
1000 besøkende
Så langt har utstillinga ”SnowHow” vært godt besøkt.
– I løpet av den første utstillingsdagen 23. januar hadde vi over 1000 besøkende mellom klokka 13 og 17, forteller Lena Aarekol.
Utstillinga vises i tørrdokken til M/S Polarstjerna i Tromsø og er åpen i helgene mellom klokka 12 og 17. Den er laget av Norsk Polarinstitutt og Tromsø Museum – Universitetsmuseet.
