Venter spent på søkertallene
I høst tar UiT opp de første studentene til den nye 5-årige lærerutdanninga. Statsråd Tora Aasland er veldig spent på søkertallene.
 |
| Statsråd Tora Aasland. Foto: Torbein Kvil Gamst |
– Jeg er veldig spent på hvordan søkertallene blir i år. Nå fikk vi en økning i fjor på nesten 20 prosent kvalifiserte søkere, men vi får vente og se hvordan tallene blir for den nye lærerutdanninga, sier statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland.
Mandag 8. mars deltok hun på en konferanse ved Universitetet i Tromsø om den nye grunnskolelærerutdanninga. Statsråden har selv tatt initiativet til konferansen fordi hun ønsker å sikre at arbeidet med de nye utdanningene er i rute. Derfor var alle fagmiljøene innen lærerutdanning i nord invitert.
I alt skal det arrangeres seks slike regionale konferanser i Norge denne våren.
Mer attraktivt yrke
En fersk undersøkelse gjennomført av TNS Gallup/MediaCom viser at læreryrket oppleves som mer attraktivt enn for ett år siden, både blant de som selv planlegger høyere utdanning og i samfunnet generelt. Hver femte ungdom svarer at læreryrket framstår som svært attraktivt. Undersøkelsen lover godt med tanke på rekruttering til læreryrket.
– Vi trenger enda flere lærere med gode hoder, varme hjerter og sterke ryggrader. Derfor er det gledelig at stadig flere kan tenke seg å bli lærer eller anbefale andre å bli det, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding fra departementet.
Hever statusen
Til høsten er det slutt på allmennlærerutdanninga i Norge. Da studentene kan velge om de vil ta fireårig lærerutdanning eller en femårig master i lærerutdanning. Sistnevnte tilbys kun ved Universitetet i Tromsø.
Hovedgrepet er at lærerstudentene skal kunne spesialisere seg mot årstrinnene 1-7 eller 5-10. Lærerne vil i større grad bli fagspesialister.
– Ved å bedre utdanninga ønsker vi også å heve statusen til læreren, sier Tora Aasland. Hun synes arbeidet som har vært gjort for å legge om grunnskolelærerutdanninga har vært godt:
– Prosessen rundt det hele har vært bred og inkluderende, og helt gjennomsiktig. Mange har bidratt, vi har for eksempel hatt 14 faggrupper. Akkurat nå jobbes det med å utforme fagplaner, forteller Aasland.
