Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Fusjonene ikke noe sololøp fra Aarbakkes side

I Nordlys 1.7.2013 framstilles fusjonsvedtaket som et spill mellom rektor Jarle Aarbakke og styremedlem Geir Runar Karlsen. Dette er sterkt misvisende. Fusjonsprosessene, både den mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø og nå mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet, har vært drevet av styrene ved institusjonene ledet av rektorene. Vi tar også sterk avstand fra den karakteristikken Karlsen kommer med av rektor Aarbakke i Nordlys. Styret anser heller ikke e-tidsskriftet som det vises til som en styresak.

Nåværende fusjonsprosess har det siste året vært jevnlig behandlet i universitetsstyret og vedtakene er fattet etter grundige diskusjoner. I disse diskusjonene har styremedlem Karlsen hatt et klart standpunkt, nemlig å hindre nye fusjoner. Dette er et redelig standpunkt som de øvrige medlemmene av universitetsstyret har hatt respekt for. Å fremstille fusjonsbeslutningen som et sololøp fra rektors side blir imidlertid helt galt. Universitetsstyret er et kollegialt organ med demokratiske spilleregler, der flertallet stemte for fusjon. I denne prosessen har styreleder og rektor Jarle Aarbakke opptrådt profesjonelt, også i forhold til styremedlem Karlsen.

Flertallet i universitetsstyret har fattet sine beslutninger i visshet om at det har vært åpne prosesser og bred involvering hele veien. Universitetsstyrets flertall mener at UiT-Norges arktiske universitet etter fusjonene har fått en viktigere rolle både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Behovet for en sterk forskning- og utdanningsinstitusjon i Nord har de senere årene blitt forsterket, og UiT-Norges arktiske universitet skal som et moderne breddeuniversitet være en del av den videre utviklingen av vår landsdel.

Styremedlemmer i universitetsstyret ved

Herbjørg Valvåg Pål Brekke

eksternt styremedlem eksternt styremedlem

Heidi Meland Svein Bjørkås

eksternt styremedlem eksternt styremedlem

Siw Skrøvset Hege Devold

representant for faste vitenskapelig representant for teknisk tilsatte administrative tilsatte

Ina Tandberg Maiken Bjørkan

representant for studentene representant for midlertidig tilsatte

– Vi har ryddige prosesser for ansettelser

Personaldirektør Odd Arne Paulsen mener reglementet for ansettelser ved UiT er presist og ryddig.

– Det er ikke den politiske ledelsen som ansetter dekaner ved UiT. Det er kun universitetsstyret som kan gjøre dette, sier Paulsen.

Dagens oppslag i Nordlys fokuserer på ansettelse av dekaner ved UiT. Personaldirektøren ser på oppslaget som en god anledning for å tydeliggjøre ansettelsesprosessen ved UiT.

– Styret har oppnevnt et bredt sammensatt innstillingsutvalg som skal gå gjennom alle søknader til dekanstillinger. I den er rektoratet representert, men det er også studenter, fagmiljøet, styreleder fra det aktuelle fakultetet og universitetsdirektøren.

I år var også det nye rektoratet representert i innstillingsutvalget.

Etter gjennomgang av søknader og en intervjurunde, innstiller komiteen en person til jobben etter en sammensatt vurdering av kvalifikasjoner.

– Vurderingen baseres på et sett med kriterier som presenteres allerede i utlysningsteksten. Den er unntatt offentlighet og går for votering i styret. Vi har ryddige prosesser for ansettelser ved UiT. Disse er forankret i Universitets- og høgskoleloven.

Les mer: Personalreglement for administrative og tekniske stillinger

Ansettelsen kommer i form av et styrevedtak. Samme prosessen følges i ansettelser av instituttledere, men da på fakultetsnivå. Der er det fakultetsstyret som ansetter vedkommende.

I følge Forvaltningsloven er det ikke ordinær klageadgang på vedtak om tilsettinger til offentlige stillinger.

24.06.2013 Skrevet av Maja Sojtaric

Regler for biarbeid og kommersialisering

Forskningssamarbeid med næringsliv er inspirerende og verdifullt. UiT har en egen nettside med oversikt over regelverket for biarbeid og kommersialisering.

Mange ansatte ved Universitetet i Tromsø har en bistilling andre plasser. Dette gjelder i særlig stor grad ansatte ved Det helsevitenskapelige fakultet som i Nordlys skriver om i dag. De har biarbeid i all hovedsak ved UNN hvor de jobber som leger.

I Nordlys sier personaldirektør Odd Arne Paulsen at slike bistillinger ikke er problematiske så fremst de ikke går utover arbeidet ansatte gjør ved UiT.

Det fulle regelverket for biarbeid, og kommersialisering av forskningsresultater, finner du her: Kommersialisering - informasjon for ansatte.

17.06.2013

Lik lønn for kvinner og menn

Nordlys har fokus på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn ved UiT. Det er viktig å merke seg at oppslaget er basert på skattbar inntekt fra ligningen. I denne inntekten regnes all inntekt inn, ikke bare lønna fra UiT. Lønnsstatistikken fra UiT viser derimot at det er tilnærmet lik lønn for kvinner og menn i de ulike vitenskapelige stillingene:

Lønnsstatistikk ved UiT per 27.02.13

Vitenskapelige stillinger	Kvinner	Menn
Professor	kr 696 300,-	kr 696 300,-
Førsteamanuensis	kr 568 700,-	kr 558 300,-
Stipendiat	kr 430 000,-	kr 425 000,-

- Dette viser med tydelighet at forskjellene som Nordlys viser til ikke skyldes lønnspolitikken ved UiT, men utenforliggende faktorer, sier rektor Jarle Aarbakke.

- Det er gledelig at kvinner og menn har samme lønn innen sammenlignbare faglige grupper. I to av gruppene er det til og med slik at kvinner tjener bedre.

- Det UiT selv har ansvaret for og kan håndtere, der har vi gjennomført likelønn, sier rektor.

Skrevet av Mona Solbakk

Oppfordrer til bruk av videokonferanse

Der det lar seg gjøre oppfordrer rektor sine ansatte til å bruke vidokonferanser fremfor å reise.

Her finner du verktøy for videokonferanse.

- Vi må etablere en kultur for videokonferanser når vi blir et universitet som strekker seg over to fylker. Dette vil bli et viktig verktøy for kommunikasjon med Finnmarksfakultetet, sier Jarle Aarbakke.

Sparer tusener på julekort

Universitetet i Tromsøs modernisering av den årlige julekortutsendelsen er forsidesaken i dagens Nordlys.

Vårt hyggelige digitale julekort kan sendes gratis til alle, hele året. Men det er kanskje mest formålstjenlig å vente til desember. foto: Skjermdump.

I 2011 hyret UiT det lokale byrået HK-reklame for å lage et digitalt julekort som skulle representere institusjonen overfor de ansattes nettverk. Julekort er et populært produkt blant ansatte på UiT. På grunn av dette kostet de fysiske kortene rundt 20.000 kroner årlig. I tillegg kom portoen og konvoluttutgifter.

Utviklinga av det digitale kortet kostet 65.000 kroner. Denne engangskostnaden mener rektor Jarle Aarbakke er et godt sparetiltak og et miljøvennlig alternativ.

– Hvis det blir jul de nærmeste 20 årene så vil dette være en nettoutgift på rundt regnet 3000 kroner årlig. Og det kan vi leve med, spøker rektoren.

Oppslaget i dagens Nordlys setter søkelyset på kommunikasjonsbudsjettet ved UiT. Et betimelig og velkommen fokus, mener kommunikasjonsdirektør Asbjørn Barnes som figurerer på forsiden.

– Vi sammenlignes med de andre breddeuniversitetene og det er veldig bra. NTNU og UIO har hverken markedsføring eller rekruttering inkludert i sine kommunikasjonsbudsjetter, så dette forteller meg at vi får gjort mye for pengene ved UiT. Nordlysoppslaget gir oss en sjelden anledning til å synliggjøre de mange gode oppgavene kommunikatorene ved UiT løser.

Slik kommuniserer vi:

Labyrint - Et populært kunnskapsmagasin med opplag på 12.000 lesere. Forskningsformidling til folket. Abonnér gratis!

Forskningsdagene - Årlig begivenhet som koordineres fra UiT. Over 70 arrangement ble avviklet under Forskningsdagene 2012 i Troms. 4000 besøkende var innom Forskningstorget. I forlengelsen kom den nasjonale finalen i Forsker Grand Prix, som UiT i fjor vant for andre året på rad.

Snu Norge på hodet - rekrutteringskampanje for å få flere studenter til å velge Tromsø.

Ungdommen nå til dags - kampanjen som oppfordrer huseiere i Tromsø til å leie ut husvære for studenter som kommer til et presset boligmarked.

Formidlingskurs for forskere som arrangeres på fakulteter, institutter og sentre.

Denne saken som en av kommunikatorene ved Helsefak skrev for Labyrint ble publisert på forskning.no. Derfra fant den veien til nordlys.no, der den ble årets mest leste nettsak i 2012. Foto: faksimile/skjermdump.

Publisering på forskning.no som har over 300.000 unike månedlige treff på sin nettside.

Nyhetspublisering på uit.no/nyheter.

Utvikling av grafisk profil

Utvikling av nettsider

Etablering av Senter for karriere og arbeidsliv

Arbeidslivsdagen som inviterer bedrifter til å profilere seg for studentene våre. Arrangementet samler hvert år rundt 80-90 virksomheter fra hele landet, og 1400 -1600 studenter besøker arrangementet. Meld bedriften din på!

Internshipordninga som gir studentene muligheten til å være praktikanter i bedrifter. Ordninga var nylig evaluert med meget positiv tilbakemelding.

Fotografitjenester og fotoarkiv.

Grafiske tjenester: posters, brosjyrer og illustrasjoner.

Pressetjeneste - hjelpe media å finne frem til relevant informasjon på UiT som for ekempel ved hjelp av Finn en forsker.

Sosiale medier - fortløpende og relevant oppdatering på Facebook, Twitter, Tumblr og Flickr.

Skrevet av Maja Sojtaric

Møt superforskerne!

Nordlys skriver i dag om "superforskerne" Kenneth Ruud og Siv Ellen Kraft.

De skiver mye, og hvis du er på nysgjerrig på hva de skriver om, kan du lese mer her:

Ellers skriver Nordlys mye om været. Nyt det!

1.6.2013: Asbjørn Ivar Bartnes, kommunikasjonsdirektør

Hva er galt med å gjøre det eneste rette?

Vi forstår ikke hvorfor Nordlys framstiller det som kritikkverdig at UiTs ledelse utviser ansvarlig økonomiforvaltning.

Nordlys 270513

Mandag 27. mai vier Nordlys forsida si til Senter for interkulturell kommunikasjon, som kritiserer UiT for å stanse et forskningsprosjekt i 2006. En intern og en ekstern gjennomgang viste svakheter og mangel på rutiner, og vi tok konsekvensen av det. Da prosjektet ikke ville rette seg etter de reglene som gjelder, sa vi fra oss tildelinga og stansa prosjektet. Vi mener det viser tydelig at UiT utøver forsvarlig og sunn forvaltning av fellesskapets midler.

Vi spør oss også hvorfor Nordlys velger å navngi saksbehandlere. I denne saka har saksbehandleren fulgt pålegg fra universitetsdirektøren og de reglene som gjelder for både statlig økonomistyring og UiTs egen økonomihandtering. Det er universitetsdirektørens ansvar at disse prosedyrene blir fulgt.

UiT er vant til nærgående kontroll og kritiske spørsmål. Riksrevisjonen reviderer hele vår virksomhet hvert år, Kunnskapsdepartementet får rapporter hvert år, myndighetene følger oss opp med årlige etatstyringsmøter og ei rekke offentlige organ sørger for åpen og fritt tilgjengelig informasjon om hva vi gjør og hvordan det går. Alt dette bidrar til at vi gjør tingene riktig, og at fellesskapet skal være trygg på at vi forvalter store offentlige midler fornuftig.

Media har sjølsagt også en viktig rolle som kontrollorgan. Nordlys’ kritiske blikk på UiT er legitimt og viktig, og vi hilser velkommen et økt fokus på Nord-Norges største virksomhet. I denne saka spør vi oss hvorfor oppmerksomheten kommer i form av kritikk å gjøre det eneste ansvarlige i en vanskelig og ekstraordinær sak: levere pengene tilbake til fellesskapet.

1.6.2013: Asbjørn Ivar Bartnes, kommunikasjonsdirektør - innlegg publisert i Nordlys i dag

Tellekantsystemet under lupen

I dag, 29. mai, skriver Nordlys en større reportasje om tellekantsystemet - systemet som teller og vurderer forskningspubliseringen i Norge.

– Dette er en viktig debatt som har gått nasjonalt og som vi ønsker velkommen. Jeg synes det er fint at Nordlys bringer den ut i det offentlige rom også i universitetsbyen Tromsø. Slike debatter bør ikke være forbeholdt Aftenposten, Morgenbladet og Klassekampen, sier Jarle Aarbakke.

Universitets- og høgskolerådet er i gang med en evaluering av systemet.

Publisering viktige for internasjonal synlighet

Professor Tom Johansen trekker i Nordlys frem flere svakheter om tellekantsystemet slik det er i dag. Men uttaler også at det er slik at offentligheten skal ha innsyn i hva forskere gjør og at et poengsystem er uunngåelig.

Les saken her: Professor har jobbet i åtte år med boka si

Professor Kjell Arne Røvik uttaler i Nordlys at lav publiseringsproduksjon trekker ned universitetets anseelse internasjonalt. Rektoren utdyper Røviks utsagn:

- Røvik har rett i at vi måles individuelt og kollektivt i en beinhard internasjonal konkurranse. Vårt internasjonale rennommé henger på hva vi produserer. Derfor kommer forskere og studenter fra hele verden til våre sentre for fremragende forskning, for eksempel. Den synlige vitenskapen er kjempeviktig for andre forskere, politikere og opinionsdannere, for våre potensielle studenter og medarbeidere og for folk flest.

God virkelighetsbeskrivelse

I onsdagens (28. mai) oppslag i Nordlys vises det til at 17 av 865 vitenskapelig ansatte ikke har produsert forskningspoeng ved UiT. – Vi er klar over problemstillinga, og var også første breddeuniversitetet som satte fokus på dette, sier rektor Jarle Aarbakke.

I 2010 undersøkte og analyserte UiT situasjonen for vitenskapelig publisering. Universitetet fikk da en oversikt over vitenskapelig publisering per fakultet fra 2004 – 2008.

– Nordlys kommer i dagens oppslag med en virkelighetsbeskrivelse som vi kjenner oss igjen i. De løfter frem viktige problemstillinger og utfordringer ved universitetet som vi kontinuerlig jobber med å løse, forteller rektor Jarle Aarbakke.

Faktaboks: Dette er publiseringspoeng

Forskere skal publisere resultatene av sin forskning i eksempelvis vitenskapelige artikler i tidsskrift, monografier som er hele bøker og antologier som er bidrag til tekstsamlinger.
Institusjonene skal så rapportere data om tellende publikasjoner. Publikasjonsformer er inndelt i to nivåer som vektes med forskjellige poeng. Poengene gir uttelling i form av tilskudd til institusjonen:

Publikasjon	Nivå 1 vekting	Nivå 2 vekting	Nivå 1 uttelling	Nivå 2 uttelling
Monografi	5	8	171 003 NOK	273 665 NOK
Antologi	0,7	1	23 940 NOK	34 201 NOK
Artikkel	1	3	34 201 NOK	102 602 NOK

For å lære mer om hvordan tildelingen av publikasjonspoeng fungerer og hvordan de inngår i finansieringsmodell for universitets- og høgskolesektoren, les her: Cristin.

For tiden utarbeider UiT en ny rapport om forskninga ved institusjonen. Den skal inngå i Forskningsrapport for 2012. Rapporten er en årlig publikasjon som siden 2006 har hatt fokus på blant annet poengproduksjon.

Les: Forskningsrapport for UiT

Her er noen av tiltakene som ble iverksatt etter analysen i 2010:

Ansatte i undervisnings og forskerstillinger kan søke om forskningstermin etter fire års opptjeningstid. Ved gjennomgang av retningslinjene i 2010 ble reglene endret i 2010 slik at kun de som har gjennomsnittlig 0,5 publikasjonspoeng pr år kan søke om forskningstermin. Dette er en innstramming. UiT var det var det første universitetet i Norge til å gjøre en slik begrensning i vilkårene for å få innvilget FoU-termin.
Årlige individuelle medarbeidersamtaler med vitenskapelige ansatte: Leder og ansatt kan bli enige om hvordan arbeidsgiver skal tilrettelegge for at den ansatte er i stand til å utføre arbeidet. Eksempler på tilrettelegging:

a) Arbeidstid:Instituttleder og den enkelte ansatte kan også bli enige om en annen fordeling av arbeidstiden. Følgende prinsipper har Kunnskapsdepartementet satt for fordeling av arbeidstid (KD brev av 10.01.2005): “Når det gjelder forskningsandelen ved universiteter og vitenskapelige høgskoler skal forskningsandelen som hovedregel være like stor som undervisningsandelen, men for den enkelte ansatte kan dette endres når forskningsplikten ikke oppfylles, eller man er kommet frem til annen fordeling.”

b) Etablering av forskningsgrupper. Tilknytning av eksterne forskere til miljøet (professor II), skrivekurs, bistand til å søke om finansiering av forskning.

Lederutvikling: En av målsetningene er å skape en felles forståelse for hvordan god ledelse kan bidra til å utvikle og beholde dyktige medarbeidere med betydning inn mot måloppnåelse og resultat.

Skrevet av: Maja Sojtaric

Ti tiltak for å redusere midlertidige tilsettinger

Nordlys skriver 27.5. om bruk av midlertidige tilsettinger ved UiT. Her er UiTs mål og tiltak, som er godkjent av arbeidstakerorganisasjonene.

Mål og tiltak med hensyn til bruk av midlertidig tilsetting ved Universitetet i Tromsø, fastsatt august 2011

Mål

Redelige og transparente tilsettingsvilkår for alle
Alle tilsettinger skal ha et rettsgyldig grunnlag og en strategisk begrunnelse
UiTs andel tilsatte i engasjementer skal reduseres
UiT skal kunne forklare og begrunne institusjonens bruk av midlertidig tilsetting ut fra rettsgrunnlag samt faglige, strategiske og økonomiske forhold

Tiltak

Institusjonen og den enkelte enhet skal ha tilstrekkelig oversikt, kontroll og dokumentasjon i forhold til bruk av midlertidig tilsetting, herunder hjemmelsgrunnlag og begrunnelser
Fra andre gangs midlertidige tilsetting skal det gjøres grundigere vurderinger med hensyn til muligheter for fast tilsetting, med følgende momenter:
- vedkommendes kompetanse/fagprofil/egnethet i forhold til enhetens strategier og prioriteringer
- reell økonomisk risiko, slik at arbeidsgiver tar en noe større andel av risikoen ved usikker finansiering
- framtidige avganger og enhetens økonomiske situasjon
- varighet av vedkommendes tilsettingsforhold ved UiT
Større grad av fast tilsetting i tekniske og administrative stillinger gjennom mer fleksibel bruk av stillinger på tvers av enheter og prosjekter
Større grad av fast tilsetting i undervisningsstillinger som varierer på en forutsigbar måte gjennom året
Ledere skal ha oversikt over og følge opp bruken av midlertidig tilsetting ved enheten, og planlegge bemanning i forhold til framtidige behov, muligheter og prioriteringer
Tilstrekkelig informasjon til den enkelte ansatte om rettigheter og prosedyrer
Tilstrekkelig og systematisk opplæring for å sikre nødvendig kunnskap om grunnlag og premisser knyttet til midlertidig tilsetting
Styrke vurderinger og dokumentasjon i det enkelte tilfelle
Arbeide videre med å kvalitetssikre data, skille mellom ønsket og uønsket midlertidig tilsetting, og konsentrere tiltak
Årlige drøftinger med tillitsvalgte om bruken av midlertidige tilsettinger

27.5.2013: Asbjørn Ivar Bartnes, kommunikasjonsdirektør

– Vi ba om kritikk, og vi fikk kritikk

For ti år siden ba UiT revisorfirmaet PriceWaterhouseCooper om å gjennomgå institusjonens rutiner rundt forvalting av midlene til et prosjekt i Kamerun. – Vi ba om kritikk og vi fikk kritikk. Og vi rettet oss etter kritikken og forbedret våre rutiner vesentlig, sier rektor Jarle Aarbakke.

For tiden publiserer Nordlys en omfattende reportasjeserie om Universitetet i Tromsø. Artiklene har så langt i stor grad kretset rundt Anthropos, et samarbeidsprosjekt mellom UiT og Universitetet i Ngaoundéré i Kamerun støttet av SIU (NIFU).

Dette er saken:

For ti år siden fattet man mistanke til at det har vært begått underslag av prosjektets midler i Kamerun. Prosjektleder politianmeldte forholdet umiddelbart. Da ledelsen ved UiT ble informert om saken ble forholdet undersøkt. Etter en dialog med Norad, som finansierte oppdraget gjennom SIU, ble det bestemt at forholdet skulle politianmeldes også av UiT offisielt. Saken ble etterforsket og håndtert av det lokale politiet og rettsvesen i Kamerun. Ingen ansatte ved UiT har vært mistenkt i saken.

Førte til bedre rutiner

– Vi oppdaget at det var en grunn til å forbedre våre rutiner rundt regnskapsføring på bakgrunn av underslaget som ble avdekket i 2003. Derfor hyret vi inn et eksternt selskap, PriceWaterhouseCooper. De skulle gjennomføre en granskning som vi kunne bruke som rettesnor for videreutvikling av våre rutiner når det gjelder slike prosjekter, seir rektor Jarle Aarbakke.

Nordlyssaken: Ingen visste hvem som forvaltet 19 millioner kroner

Universitetet fikk en rekke forslag på forbedringer som også ble gjennomført for ti år siden. Institusjonenes oppfølging og kontroll av prosjektmidlene ble innskjerpet, forbedret, og videreført til å gjelde i alle lignende prosjekter.

– Etter 2003 hadde UiT forbedret prosjektforvaltninga med oppfølging og kontroll. Da prosjektledelsen i Anthropos ikke ville forholde seg til de nye retningslinjene valgte universitetsdirektøren, etter flere forsøk på å finne en forsvarlig løsning, at UiT skulle frasi seg tilsagnet fra SIU som var på 2,6 millioner kroner.

Personalhensyn

Av personalhensyn velger UiT å ikke gjøre revisorrapporten fra PriceWaterhouseCooper offentlig.

– Nordlys offentligjør deler av innholdet i rapporten som de har fått av NORAD . Det gir en klar ubalanse i fremstillingen. Men siden rapporten var innhentet for intern saksbehandling i 2003, og vi føler at det er mange navngitte personer vi må ta hensyn til, går vi ikke ut for å gjenopprette balansen. Det viktigste her er at vi ba om kritikk og vi fikk kritikk. Og vi rettet oss etter kritikken og forbedret våre rutiner vesentlig, sier rektoren.

– Om vi ikke hadde gjort det, da hadde vi etter min vurdering virkelig gjort oss fortjent til kritikk.

27.05.2013: Skrevet av Maja Sojtaric

Endelig er UiT interessant nok for to journalister i to måneder

Jeg har ment lenge at UiT akkurat nå er Norges mest interessante universitet. Jeg synes derfor at det er flott at Nordlys endelig bruker like mye ressurser på oss som på TIL på Alfheim.

I to måneder har UiT-ledelsen og store deler av vår organisasjon brukt tid med to journalister fra Nordlys. I går fortalte jeg om dette til alle landets universitetsrektorer og- direktører som var samlet med Kunnskapsdepartementets ledelse på Universitets-og høgskolerådets representanskapsmøte i Sogndal. Jeg sa at jeg er stolt over at vi ved UiT har vært først ute med åpenhet om blant annet fordeling av vitenskapelig publisering. Og at dette har ført til interesse også fra media sin side. Jeg fortalte også mine kolleger hvor krevende det er å dele informasjon med pressen balansert mot å ivareta ansatte og studenter som deres øverste foresatte. Dagens Nordlys sitt opplag om en ti år gammel kriminalssak fra fransk Afrika illustrerer dette poenget til overmål.

Vi ved UiT vil alltid samarbeide med pressen for å styrke informasjonen om UiT som Nord-Norges viktigste institusjon. Vi har i mange år hatt som mål også på egen hånd å gå ut til offentligheten både med gode og dårlige nyehter. Men vi vil også i fortsettelsen sette foten tydelig ned mot usannheter eller feilaktige vurderinger som måtte komme på trykk.

25.5.2013: Jarle Aarbakke, rektor

Historien det tok Nordlys ti år å fortelle

I dag bruker Nordlys god plass på papir og nett til å insistere på et aktivt hemmelighold fra UiTs side. Det er et angrep på vår kjerneverdi åpenhet. Vi tar sterk avstand fra framstillinga av et aktivt hemmelighold.

"Dette er historien UiT har fortiet i ti år". UiT har ikke ansvar for å brette ut dramatiske historier om våre forskeres erfaringer og opplevelser. Pressen må gjerne gjøre det, når det tjener deres oppdrag og lesere. Nordlys omtalte da også denne historien i august 2003. I det store kildematerialet har Nordlys oversett sin egen avis.

Les: Underslag rammer prestisje-prosjekt ved UiTø

I personalsaker og granskinger er det vanlig at dokumenter unntas offentlighet. Den viktigste grunnen er å beskytte medarbeidere eller sensitive opplysninger. Nordlys skriver at "ti år etter at det hele startet - nekter Universitetet i Tromsø fortsatt Nordlys innsyn i sentrale dokumenter i saken". Nordlys har bedt om innsyn i bare to dokumenter. Det ene har de fått. Det andre har vi avslått. Nordlys har bedt om innsyn bare i to dokument, og bare en gang, etter at de omtalte saken første gang i august 2003.

i jakten på hemmeligholdet har Nordlys oversett sin egen avis. Saken er verken mer eller mindre hemmelig nå enn den var i 2003. Dersom det er en viktig historie for Nordlys å bringe sine lesere, sviktet de sitt oppdrag i 2003. Hemmelighold fra vår side er ikke grunnen.

25.5.2013: Asbjørn Ivar Bartnes, kommunikasjonsdirektør

Har du spørsmål eller kommentarer til Nordlys sin dekning av UiT, er du velkommen til å ta kontakt med våre pressekontakter: Mona Solbakk, 951 42 060 og Asbjørn Bartnes, 976 68 979.

Bartnes, Asbjørn Ivar