Kan leger nekte å utføre abort?

Er legers personlige moral viktigere enn pasienters behov? Dette var tema i en tidvis opphetet debatt på UiT like før påske.

Publisert: 08.04.13 00:00 Oppdatert: 16.04.13 08:47

Tekst og foto: Marte Nustad

Medisinstudent Ingeborg Steinholt endret syn på legers rett til å reservere seg mot abort. – Jeg er superprovosert nå, uttalte hun etter debatten.

Ivar Aaraas, professor ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, deltok i debatten og fortalte om situasjoner der han som lege mener det ville vært en krenkelse mot pasienten å reservere seg.

– Det har blitt tydeligere og tydeligere at det er pasientens valg som er det viktigste. Min samvittighet og moral kan ikke stå over kvinnens valg, sa han.

– Jeg har aldri vært "aborttilhenger", men jeg er tilhenger av abortloven.

Dermed var Aaraas uenig med Eilif Haaland, leder i Forening for helsepersonells reservasjonsrett som mente at samvittighetsfrihet er viktig i et sivilisert samfunn.

– Det er en menneskerett. Jens Stoltenbergs ord om mer åpenhet og toleranse blir gjort til skamme av et slikt relativt yrkesforbud, ytret han

– Dette er en fundamentalisme jeg ikke har samvittighet til å være med på, svarte Aaraas.

Plikt til å hjelpe?              

Eilif Haaland uttalte i debatten at hvis en lege i dag kan viderehenvise pasienter når faglig kompetanse eller kommunikasjon blir et problem, så burde det også gjelde etikk.

Det var Aaraas uenig i.

– Kan du ikke utføre jobben med alt det innebærer, bør du ikke bli fastlege eller gynekolog, sa han, og fikk full støtte fra Elisabeth Swensen, kommunelege i Seljord og koordinator ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin ved UiT:

– Man velger å gå inn i en kontrakt. Vi må ha reservasjonsrett når en blir pålagt noe, som militæret, men når du søker jobb på øverste hylle – som norske leger gjør – og lovene og reglene er bestemt og vedtatt, så kan man ikke komme etterpå og ville reservere seg.

Reserverte seg i turnus

– Det er mange gode måter å løse dette på, uttalte Signe Nome Thorvaldsen, stipendiat ved UiT og fastlege i Tromsø. Hun reserverte seg mot å aborthenvisninger allerede da hun var i turnus.

– En lege er ikke pålagt å hjelpe en pasient om denne kan få hjelp av en annen lege, påpekte Haaland. Han presiserte at det er snakk om å reservere seg mot handlinger, aldri mot å behandle enkeltpersoner eller grupper.

Swensen kalte slike holdninger for "strutsepolitikk", eller "de rene henders etikk".

– Å reservere seg mot ei handling en mener er umoralsk, og be en kollega gjøre jobben, det er ukollegialt, sa hun.

Spørsmålet om fastlegers reservasjonsrett handler ikke bare om abort.

– Om en lege mener at homofili er en dødssynd, og dermed ikke vil behandle homofile pasienter, skal vi si at det er greit? Dette handler om profesjonalitet. Vi må kunne forvente at alle leger kan ta vanskelige samtaler med pasienter, selv de de er uenige med, fortsatte Swensen.

Distriktsperspektiv

Medisinstudent Ingeborg Steinholt tok ordet for å spørre om panelets tanker rundt smertegrensa for hvor mange leger som kan reservere seg, spesielt i et distriktsperspektiv.

– Hvor mange leger må det være i en kommune før man må nekte leger å reservere seg? Ei reservasjonsordning kan kanskje fungere greit i store byer, men på små steder blir dette fort problematisk. Små kommuner kan komme i en situasjon der de blir nødt til å ansette leger som reserverer seg mot enkelte deler av jobben.

Eilif Haaland påpekte at det er kommunenes ansvar å ha god nok legedekning, men at han personlig ikke ville tatt jobb som enslig lege i en kommune.

– Vi trenger å bevisstgjøre leger på sitt mandat og si makt. Derfor er det viktig at vi tar denne diskusjonen, avsluttet Elisabeth Swensen.

Endret syn under debatten

Medisinstudenten Steinholt fant møtet nyttig. Hun var i utgangspunktet positiv til reservasjonsrett for fastleger, men endra standpunkt i løpet av debatten:

– Jeg tenkte at åpenhet rundt dette ville være bra for pasientene. Men jeg blei superprovosert nå. Tilhengerne av reservasjonsrett viser ei arrogant holdning. Det er ikke mer moralsk høyverdig å pålegge andre å gjøre handlinger du mener er gale. Det er veldig rart at noen skal kunne velge å være mer moralsk høyverdig enn andre.

Hun tror at Aaraas' standpunkt mot reservasjon, tross sitt personlige standpunkt til abort, kommer av at han har jobba som lege på et lite sted:

– Han har sett virkeligheta.

Publisert: 08.04.13 00:00 Oppdatert: 16.04.13 08:47
Vi anbefaler