Idrettshøgskole i Tromsø – med nordnorsk profil
Det blir idrettshøgskole i Tromsø med nordnorsk profil. UiT og Høgskolen i Finnmark planlegger også fusjonering.
Tekst: Ingunn Bendiksen
 |
| Arnfinn Andersen leder gruppen som skal tilrettelegge en Idrettshøgskole ved UiT. Både han og Olympiatoppen tror nyvinningen kan gi økt verdiskapning og kompetanse på et høyt internasjonalt nivå. Foto: Elisabeth Øvreberg |
– Vi har fått en «flying start» og er langt på vei i ferd med å realisere en Idrettshøgskole i Nord – og det før hele utredningen vår er ferdigstilt. Universitetsstyret har allerede bevilget penger til de første studieplassene ved en slik idrettshøgskole, sier Arnfinn Andersen som leder idrettshøgskolens prosjektgruppe ved Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) som har hatt hovedansvaret prosjektet.
Det var i en aviskronikk i november i fjor at rektorene Jarle Aarbakke ved UiT og Sveinung Eikeland ved Høgskolen i Finnmark (HiF) fremmet ideen om en idrettshøgskole med forankring i Universitetet i Tromsø. Denne nye idrettshøgskolen skulle ha en særegen nordområdeprofil.
UiT og HiF vil fusjonere
Universitetsstyret ble i juni i år orientert om planarbeidet med en Idrettshøgskole i nord. Universitetsdirektøren ba da Helsefak om å videreføre arbeidet med idrettshøgskolen.
– Vi jobber nå konkret med å sette ned en gruppe med representanter fra UiT og HiF som skal gjøre denne jobben. Spørsmålet om fusjon av universitetet og Høgskolen i Finnmark vil selvfølgelig ha innvirkning på dette arbeidet, men en idrettshøgskole kan være en realitet også uten denne fusjonen, understreker Andersen.
Med tanke på finansiering, presiserer han at en idrettshøgskole skal være et spleiselag mellom UiT og HiF.
– Det er lagt til grunn at aktiviteten i Tromsø skal kunne finansieres gjennom studiepoengproduksjon etter en innkjøringsperiode på fem til seks år. En utvidelse av idrettsstudiene i Tromsø vil også innebære konkret behov for nye lokaler. Så langt har vi gjennomført undervisning i UiT’s lokaler på campus i Breivika og på Mellomveien, men i vår rapport peker vi på muligheten til å jobbe sammen med Samskipnaden i Tromsø med hensyn til byggingen av «Kraft 2». Dette området, på 3.000 m2, vil være godt egnet som campus og base for idrettshøgskolens aktiviteter, forteller Andersen som også er seniorrådgiver og sitter i fakultetsledelsen ved Helsefak.
Andersen forteller også at interessen for idrettsrelaterte studier er både stor og økende.
– Tall fra Samordna opptak viser en tredobling av antall søknader siden 2009. Vi har også, gjennom en lang rekke møter og dialoger med både idrettsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og regionale myndigheter, slått fast at det også er et klart ønske og behov fra deres side, sier Andersen.
Les også: Storsatsing på toppidrettCampus i Tromsø og Alta
HiF har allerede i 35 år tilbudt idrettsutdannelse til sine elever i Alta.
– I Tromsø har vi allerede hatt to opptak på idrettsstudiet, med rundt 20 til 30 studenter på begge kull, og fra høsten av utvides studietilbudet i Tromsø med et påbyggingsår – et år nummer to. Målet er å utvikle en bred og helhetlig bachelorutdanning i idrett, hvor idrettens behov og egenart utgjør kjernen. For å få til dette foreslås det en to-campusløsning i Tromsø og Alta, med en tydelig praksisprofil på studiene, forklarer Andersen.
Han fremhever friluftsliv og arktisk naturguide, studier som i dag allerede er etablert i Alta, som nøkkelord med tanke på den nordnorske profilen.
– I tillegg planlegges en master i idrettspsykologi i samarbeid med Institutt for psykologi ved UiT. Også Helsefak, med tanke på fag som humanbiologi, fysiologi, fysioterapi og så videre, vil få en sentral plass i den nye idrettshøgskolen, men studiet skal også gå på tvers av fakulteter og institusjoner ved UiT, sier lederen for prosjektgruppen ved Helsefak.
Andersen trekker frem studiemodellen ved Universitetet i Umeå som en interessant modell for Idrettshøgskolen i Nord.
– Men vi ønsker å gå lenger med tanke på dette med tverrfaglighet. Vi anbefaler at fagmiljøene i Tromsø og Alta søker sammen i forskningsgrupper og at forskningsfokus konsentreres om tema i samarbeid med UiT og lokale idrettsmiljø – både med tanke på toppidretten og breddeidretten her i nord. Ønsket er å knytte oss til den etablerte idretten i regionen, fastslår Arnfinn Andersen.
Les også: Tilrettelegger for toppidrettsutøvere
– En berikelse
Koordinator for Idrettshøgskolen i Nord ved HiF, Tor Oskar Thomassen, understreker viktigheten av å slå seg sammen med Tromsø for å få regionen under ett.
– Vi er ikke bekymret for å forsvinne i en eventuell sammenslåing med Tromsø, men er glade og ser bare muligheter med tanke på et videre samarbeid samt en eventuell sammenslåing. Det vil også være en berikelse for Alta å få et større faglig miljø, hvor vi kan få spesialkompetanse innen enkelte idretter, samt utnytte høyere kompetanse innenfor forskning på for eksempel psykologi, helse og helseproblematikk. Denne høyere kompetansen er så absolutt noe Tromsø kan tilby, sier Thomassen.
Ifølge ham er det i dag rundt 130 til 150 studenter ved idrettsutdanningen i Alta, og interessen er økende.
– I første omgang er det ungdommene som skal stå i sentrum og nyte godt av fordelene ved dette samarbeidet. I tillegg er det viktig at vi får mulighet til å bygge opp under den fantastiske og kompetente idrettskulturen vi har i regionen i dag, og som også har utviklet egen spisskompetanse på enkelte områder innen idretten, forteller Thomassen.
Olympiatoppen er positiv
Også lederen i Olympiatoppen i nord, Trine Lise Andersen, ser på en idrettshøgskole i nord som en fantastisk ressurs.
– Den vil høyne kompetansen på viktig kunnskap innenfor toppidretten, og jeg tror både olympiatoppen og universitetet vil ha gjensidig nytte av hverandres kvalifikasjoner. For å bli god i toppidrett må man være god på mange delområder, og den tverrfaglige kompetansen, som Tromsø kan tilby, vil definitivt komme idretten til gode. På sikt vil det gi en økt verdiskapning, og vi vil kunne utdanne kompetanse på et høyt internasjonalt nivå, mener Trine Lise Andersen.
