Minneord for Kjell Bertheussen

Nekrolog Kjell Berheussen

Meldingen har nådd oss om professor Kjell Bertheussens’s bortgang 14. februar 2011. Under et foredrag i Oslo ble han plutselig dårlig, og livet sto ikke til å redde. Han ble 63 år.

Kjell var naturviter, først hovedfagsstudent og deretter doktorgradsstudent hos oss. Han disputerte for den filosofiske doktorgrad i 1981 med avhandlingen ”Studies on echinoid phagocytes in vitro”.

Under dette arbeid ble det klart at han var et usedvanlig talent, både i form av å mestre eksperimentell tankegang og teknikk – men i særlig grad med en ekstraordinær intuisjon og en nesten mystisk evne til å få levende systemer til å fungere på en optimal måte. Det sentrale tema i doktorgradsarbeidet var studiet av den urgamle, medfødte immunitet, den som har fungert nesten uforandret i hundrevis av millioner år og som er vårt hverdagsforsvar mot infeksjoner, skader og andre alvorlige sykdomstilstander. Han studerte dette ved å dyrke hvite blodlegemer fra kråkeboller, vår nærmeste slektning innen hvirvelløse dyr, noe ingen før hadde klart, og med en metode han selv hadde utviklet. Det dreide seg i stor grad om å finne frem til nye og forbedrede dyrkningsmetoder for celler som skulle fungere godt utenfor kroppen.

Da metoden for in vitro fertilisering IVF (prøverørsbehandling) skulle etableres i Tromsø, var Kjell den perfekte kandidat for å lede den laboratoriemessige utviklingen. Igjen ble det bruk for hans intuisjon og fingerspitzgefül på området. Det er ikke tvil om at har en stor del av æren for at denne metode ble så vellykket og som førte til Norges første ”prøverørstvillinger” i 1985. Mange er de leger og andre som kom til og lærte laboratoriemetodene av Kjell, og deretter dro sørover og etablerte IVF ved andre sykehus.

I de senere år har Kjell stått sentralt i dette arbeid, med hovedfokus på å stadig forbedre de livgivende dyrkningsmediene som nå også nyttes i andre sammenhenger, bla. ved vevsdyrkning.

Norsk og internasjonalt IVF-miljø har mistet en stor resurs. Vi kolleger, og de mange, mange som har fått barn ved hjelp av metodene som Kjell utviklet, vil minnes ham med respekt og takknemlighet.

Kjell var - i tillegg til en glimrende forsker – en utpreget familiemann. Vi tenker på hans familie i disse dager, og det fyktelige savn som de sitter igjen med.

Rolf Seljelid
Professor

Jan Martin Maltau
Professor

Universitetet i Tromsø